Nyheter som gir grunn til ettertanke
Hvem har skylden?
● Den «åpenbaring» mormonkirken har mottatt nylig om at fargede av afrikansk avstamning nå kan tre inn i trossamfunnets presteskap, har fått mange til å stille seg spørsmålet: Hvem stoppet å diskriminere — Gud eller ledelsen innen mormonkirken? I et brev med en redegjørelse fra kirkens president Spencer Kimball, til representanter for mormonkirken er det åpenbart Gud som får skylden for å ha tillatt at fargede har forblitt annenrangs medlemmer av kirken i så lang tid: «[Gud] har hørt våre bønner, og ved åpenbaring har han bekreftet at den dag som har vært lovt så lenge, har kommet — den dag da enhver trofast, aktverdig mann i kirken kan få del i det hellige prestedømme . . . uten hensyn til rase eller hudfarge.»
De som er vitne til dette, kan imidlertid med god grunn spørre om det var mennesker, og ikke Gud, som sto bak forandringen. En tidligere yppersteprest innen mormonkirken som i 1976 ordinerte en farget til prest, og som ble utelukket fra kirken på grunn av denne handlingen, hevdet at forandringen skrev seg fra en «bekvemmelighetsåpenbaring, på samme måte som avgjørelsen om å forby polygami [i 1890] var politisk betinget». En har god grunn til å spørre om ikke påtrykk innen og utenfor kirken i forbindelse med menneskerettigheter har hatt innvirkning på kirkens ledere, som baserte sitt syn på rasemotsetninger på visse uttalelser i Joseph Smiths «Mormons bok» og «Den kostelige perle».
Når religiøse dogmer skriver seg fra menneskelige, ikke-bibelske kilder, er de på forhånd dømt til å bli avslørt og derved åpenbare hvilke lite gudlignende egenskaper den menneskelige kilde har. De skiller seg sterkt ut fra ’Herrens ord, som blir evinnelig’. — 1 Pet. 1: 25.
Terrorisme i Guds navn
● Verdens kirkesamfunn har alltid støttet den ene eller begge sider i militære konflikter, og for ikke lenge siden kunne vi lese om at Kirkenes verdensråd bevilget 425 000 kroner til en geriljabevegelse som er beryktet for terrorisme og mord. En vittighetstegning på lederplass i London avisen «Daily Express» illustrerte dette godt med en tegning av Djevelen i en gemyttlig telefonsamtale med Gud. Djevelen sier: «Mitt prosjekt for å overta verden går stadig bedre, og Kirkenes verdensråd har hoppet over fra din side til min!»
Slike gjerninger i kristendommens navn fører virkelig vanære over Gud og Kristus. Dette ble også framhevet av Los Angeles-avisen «Herald Examiner»: «Det utgjør en belastning for vår tro å vite at en gruppe representanter for kirken, samlet i Fredsfyrstens navn, kunne støtte» geriljaen. Men Jesus forutså at en slik oppførsel kom til å bli lagt for dagen av religiøse mennesker som ville benytte hans navn, og han avviste på forhånd deres bønn om å bli vist barmhjertighet i dommen. Han sa: «Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» — Matt. 7: 22, 23.
Falske får?
● Bladet «Human Behavior» skriver at kanskje ikke alt er hva det ser ut til å være under de kjente kampanjene til Billy Graham. Artikkelforfatterne hevder at mange av dem som går fram til alteret når de blir oppfordret til det, har fått beskjed på forhånd om å gjøre dette «for å være med på å gi inntrykk av en spontan massereaksjon».
«Enkelte menn er på plass fra fire til seks uker før møtekampanjen begynner, for å veilede folk på stedet,» ifølge en rapport fra et team ved Arizona statsuniversitet. De som var med i dette teamet, sa at de infiltrerte Grahams organisasjon da den besøkte Phoenix i 1974. «Når Graham ankommer byen og oppfordrer folk til å komme fram til alteret, venter en hær på 6000 personer, som har anvisninger for når de skal gå fram,» sa de.
Artikkelen sier videre at «det ’å ta imot Kristus’, som en gang ble betraktet som en høyst personlig opplevelse, er blitt byråkratisert og gjort til en rutine i likhet med annen massekultur i dag». Selv om dette nok er tilfelle når det gjelder mange av dem som hevder å tale på vegne av Kristus, forholder det seg ikke slik med Jesu sanne disipler. Det er forfriskende å lese følgende ord, som en av dem skrev: «Vi har tatt avstand fra all fordekt og skammelig ferd, vi bruker ikke knep, og vi forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt anbefaler vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes samvittighet.» — 2 Kor. 4: 2, NTN.