Vis troskap
«Nå kreves det av forvaltere at de viser troskap.» — 1. Kor. 4: 2.
1. Hvorfor bør Guds tjenere anstrenge seg for å hjelpe sine medmennesker?
ALLE som tjener Jehova Gud som Jesu Kristi lojale disipler, har en dyrebar skatt. (Se 2. Korinter 4: 1—7.) De har en kunnskap som kan bety liv for alle som begynner å handle i overensstemmelse med den. (Joh. 17: 3) Derfor bør de gjøre seg store anstrengelser for å yte sine medmennesker åndelig hjelp. De bør også være villige til å yte materiell hjelp til dem som trenger det. Slike materielle gaver går hånd i hånd med åndelige gaver. Dette er nødvendig fordi vi må ha mat, klær og hus for å kunne leve, og uten liv kan ingen lovprise Jehova Gud. — Sal. 30: 10; 88: 11—13.
2. Hva bør Jesu disipler være villige til å gjøre i betraktning av den formaning han ga i Lukas 12: 33, 34?
2 Jesus Kristus kom med følgende oppfordring til sine disipler: «Selg det dere eier, og gi pengene til de fattige [gi barmhjertighetsgaver, NW]. Skaff dere punger som ikke slites ut, og en uforgjengelig skatt i himmelen, hvor tyver ikke kommer til, og møll ikke ødelegger. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» (Luk. 12: 33, 34) Vi bør derfor være villige til å bruke vår tid og våre midler til gagn for andre. Det er klart at Jesus ikke mente at hans disipler skulle stelle seg slik at de selv ble fattige og dermed avhengige av andres godgjørenhet. Men disiplene skulle være villige til å skille seg av med eiendeler for å hjelpe mennesker som virkelig var i fysisk eller åndelig nød.
3, 4. a) Hvilken formaning skulle Timoteus gi velstående kristne? b) Hvilken holdning måtte de unngå å ha ifølge denne formaningen?
3 Ånden i Jesu veiledning blir godt belyst ved det apostelen Paulus oppfordret Timoteus til å si til velstående kristne. Vi leser: «Du skal innskjerpe for dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud. Han gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem. De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. På den måten samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv.» (1. Tim. 6: 17—19) Hva ligger det i denne formaningen?
4 Velstående kristne skulle ikke se på seg selv som mer betydningsfulle mennesker på grunn av sin rikdom. Heller ikke skulle de sette sin lit til sin rikdom. Ettersom ens eiendeler kan bli stjålet eller ødelagt eller gå tapt på annen måte, er de et skrøpelig grunnlag å bygge sine forhåpninger på. Derimot fortjener den evige Gud, Jehova, vår absolutte tillit. Hvis ikke han i sin gavmildhet hadde lagt forholdene så godt til rette for å opprettholde livet på jorden, ville ingen kunne holde seg i live. (Apg. 14: 16, 17; 17: 25) Det ville derfor være tåpelig å glemme Skaperen og la sitt liv dreie seg om materielle ting
5. Hvordan bør vi bruke våre midler, og hvorfor? (Luk. 16: 1—13)
5 I kraft av sin stilling som Skaper er Jehova alle tings eier. Det er derfor ikke mer enn rett og riktig at vi tilber ham og bruker de midler vi måtte ha, på en måte som behager ham. (Sal. 95: 3—6) Dette innebærer at vi må bruke disse midler til å hjelpe andre både åndelig og materielt. De velstående kristne ble oppfordret til å sørge for at de gode gjerninger de ville bli husket for, var like omfattende som deres rikdom. Når de brukte det de eide, til å lindre andre menneskers nød, ville de samle seg en skatt i himmelen. Ja, ved å være travelt opptatt med å hjelpe mennesker som er trengende i åndelig og fysisk forstand, vil oppriktige kristne samle seg en skatt i himmelen som vil gi dem et stort utbytte. De vil nemlig bli rikt belønnet av Jehova Gud.
6. Hvorfor bør vi passe på at ikke noe får hindre oss i å samle oss en skatt i himmelen?
6 Materielle eiendeler kan bli stjålet, og klær kan bli oppspist av møll, men minnet om gjerninger som er gode i Guds øyne, kan ikke ødelegges. Mens vi fremdeles lever, bør vi derfor ønske å gjøre vårt ytterste for å unngå at materielle eiendeler eller dagliglivets bekymringer eller gleder får gripe forstyrrende inn i våre anstrengelser for å gjøre det som er godt i Jehova Guds øyne. Ettersom det er uvisst hvor lenge livet varer, er det spesielt viktig at vi ikke mister av syne vårt viktigste mål — det å stå som godkjente tjenere for Jehova Gud og lojale disipler av vår Herre Jesus Kristus. Hvor sørgelig ville det ikke være hvis døden innhentet oss uten at vi har gjort god bruk av våre muligheter til å samle oss en skatt i himmelen!
7. Hva kan hjelpe oss til å gå helhjertet inn for å samle oss en skatt i himmelen?
7 Det er derfor meget viktig at vi i vårt hjerte er fast bestemt på å gjøre oss iherdige anstrengelser for å øke vår skatt i himmelen. Noe som kan hjelpe oss til å gjøre dette, er at vi tar oss tid til å tenke med verdsettelse på hva Jehova Gud og Jesus Kristus har gjort for oss. Vi står i gjeld til Jehova Gud for vårt liv. (Åp. 4: 11) Trass i den utakknemlige holdning som så mange mennesker inntar, har den Høyeste fortsatt å la alle høste gagn av de foranstaltninger han så gavmildt har truffet for at de skal kunne opprettholde livet. (Matt. 5: 45) Som et uttrykk for sin store kjærlighet unnlot Jehova Gud ikke engang å la sin kjæreste Sønn, Jesus Kristus, dø en vanærende død på en pel. Dette gjør det mulig for oss å bli frigjort fra synd og død og til slutt bli Guds fullkomne barn i all evighet. (Rom. 5: 8; 8: 32) Og Jesus Kristus lot sin store kjærlighet komme til uttrykk ved at han villig ga sitt liv for oss. (1. Joh. 2: 2) Burde ikke den kjærlighet vi har vært gjenstand for, få oss til å benytte alle anledninger til å vise vår takknemlighet ved å hjelpe våre medmennesker åndelig og materielt?
BRUK TIDEN GODT
8. Hva kan være en pekepinn om at et menneske bruker for mye tid til fornøyelser?
8 Vår kjærlighet til Jehova og Jesus Kristus burde virkelig få oss til å gjøre god bruk av vår tid. Ville vi gjøre god bruk av tiden hvis fornøyelser fikk så stor betydning for oss at vi følte at vi ikke kunne unnvære dem? Selvfølgelig ikke! Vi bør aldri glemme at millioner på millioner av mennesker i hundrevis av år har levd uten radio, fjernsyn, kino, biler, sportsaktiviteter, lange fornøyelsesreiser og lignende. Er det ikke da innlysende at det er forstandig å la slike ting være av underordnet betydning i vårt liv? Hvis noen finner at de bruker mer tid på fornøyelser enn på gjøremål som har direkte tilknytning til sann tilbedelse, kan det ikke da hende at de hører med til dem som «elsker sine lyster»? (2. Tim. 3: 4, EN) Og er det ikke da fare for at de vil bli fullstendig uten frukt i arbeidet med å bringe ære til Guds navn? — Luk. 8: 14.
9, 10. a) Hva er et likevektig syn på sunne fritidssysler ifølge det eksempel vi har i Jesus Kristus? b) Hva mente Jesus da han sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning»?
9 Hengivne tjenere for Jehova Gud kan naturligvis med rette glede seg over forskjellige former for sunne fritidssysler eller atspredelser. Til og med Jesus Kristus tok imot innbydelser til måltider og gjestebud, og han bidro til å øke gleden ved en bryllupsfest ved at han på en mirakuløs måte forvandlet vann til utsøkt vin. (Luk. 5: 29; 7: 36; 14: 1; 19: 5, 6; Joh. 2: 1—11) Men Jesus gjorde ikke mat og drikke og fornøyelser til det primære i sitt liv. En gang sa han til sine disipler: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Joh. 4: 34, EN) Finner vi også vår største glede i å gjøre Guds vilje?
10 Da Jesus sa de ordene som er sitert ovenfor, var han trett og sulten. Men ettersom det bød seg en anledning til å avlegge et vitnesbyrd, ble han så oppslukt av dette at tretthetsfølelsen og sultfølelsen kom i bakgrunnen. Den glede og tilfredsstillelse som han hadde av å gjøre Guds vilje, var som mat for Jesus Kristus. Vi vil selvfølgelig også at det skal være slik med oss. Vi bør derfor holde fornøyelsene under kontroll, slik at de ikke hindrer oss i å oppnå den langt større glede som følger med å hjelpe våre medmennesker åndelig og materielt.
11. Har de kristne rett til å bruke tiden bare til det de selv har lyst til, og hvilket prinsipp kan vi utlede av Jesaja 58: 13, 14 i denne forbindelse?
11 For at vi skal unngå å bli selviske i den måten vi bruker tiden vår på, bør vi alltid holde den tanken klart for oss at selve tiden er en gave fra Jehova, og at vi bør bruke den i harmoni med hans vilje. Vi har ikke rett til å bruke tiden bare til det vi selv har lyst til. Dette blir godt belyst i forbindelse med hva Jehova Gud ventet av israelittene på sabbatsdagen. Gjennom sin profet Jesaja (Esaias) sa han: «Hvis du holder foten tilbake på sabbatsdagen, så du ikke driver med ditt yrke [det du selv har lyst til, NW] på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst og glede og [Jehovas] helg en ærverdig dag, hvis du holder den høyt i ære så du ikke går dine egne veier, men avstår fra handel og tomt snakk, da skal du ha din glede i [Jehova].» (Jes. 58: 13, 14) Israelittene skulle altså ikke bare avholde seg fra å arbeide, men de skulle også betrakte sabbaten som en dag som var spesielt helliget til Jehova. Det var ikke en dag da de rett og slett skulle følge sine egne lyster, men en dag da de skulle finne virkelig glede i å gjøre Guds vilje og la åndelige spørsmål komme på førsteplassen. I overensstemmelse med sabbatslovens ånd bør de sanne kristne være interessert i å bruke hver eneste dag på en måte som bringer ære til Jehova Gud.
VÆR BEREDT TIL HERRENS GJENKOMST
12. a) Hvilken annen viktig grunn har vi for å være travelt opptatt i Jehovas gjerning ifølge Lukas 12: 35—40? b) I hvilken tilstand bør vi søke å være hver dag, og hvorfor?
12 Det er også en annen grunn til at Herren Jesu Kristi hengivne tjenere ikke må være trege i utførelsen av Jehovas gjerning. Dette framgår tydelig av følgende lignelse som Guds Sønn fortalte: «Spenn beltet om livet og hold lampene tent, lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv varte dem opp. Ja, lykkelige er de som han finner beredt, selv om han først kommer i andre eller tredje nattevakt. Men det skal dere vite: Dersom husbonden visste når tyven kom, ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.» (Luk. 12: 35—40) Akkurat som vi ikke vet når vårt liv kan ta slutt, vet vi heller ikke nøyaktig hvilken time Jesus Kristus kommer for å holde dom, selv om vi vet at tiden nærmer seg mer og mer. Dette betyr at vi bør være rede hver dag, idet vi venter på vår Herres gjenkomst.
13. a) Hva gjorde slavene i Jesu lignelse mens deres herre var borte? b) Hvordan belønnet herren sine ventende slaver?
13 Slavene i lignelsen gjorde nettopp dette. Deres lange kjortler hang ikke løst ned, men var trukket opp mellom bena deres og festet med beltet. Med beltet spent om livet på denne måten fortsatte de å ta seg av sine plikter, og deres lamper ga det nødvendige lys til arbeidet. Selv om ventetiden strakte seg inn i annen nattevakt (fra omkring kl. 21.00 til midnatt) og videre inn i tredje vakt (fra midnatt til omkring kl. 3.00), fortsatte de trofaste slavene å være virksomme og våkne. Da herren til slutt kom og fikk se sine tjeneres hengivenhet, lønnet han dem på en høyst usedvanlig måte. Han lot dem slå seg ned ved bordet og begynte selv å tjene dem. Han behandlet dem ikke som slaver, men som trofaste venner. Hvilken fin belønning de fikk for å ha fortsatt å arbeide for sin herre om natten, mens de ventet på at han skulle komme tilbake!
14. Hvilke spørsmål kan oppstå fordi det har gått så mange år siden Jesus sa de ordene som er nedtegnet i Lukas 12: 35—40?
14 Over 1900 år har gått siden Jesus Kristus fortalte denne lignelsen. Hans etterfølgere har derfor virkelig ventet lenge på at han skulle komme tilbake og fullbyrde dommen over den ugudelige verden. For mange kan det fortone seg som om den annen nattevakt allerede er forbi og vi er langt ute i den tredje. Men går noen av oss trett? Eller er vi fremdeles omgjordet med tanke på virksomhet? Lar vi vårt lys skinne ved at vi har en god oppførsel og deltar iherdig i vitnearbeidet, og sørger vi for at vi hele tiden har den rette drivkraft ved at vi lar oss lede av Guds ånd? — Matt. 5: 14—16; se også Sakarja 4: 2—6.
15. Hva kommer Jesus Kristus til å se etter hos dem som utgir seg for å være hans disipler, når han kommer tilbake for å holde dom?
15 Hva vil vår Herre se etter når han kommer tilbake for å holde dom? Han vil legge merke til om de som utgir seg for å være hans tjenere, virkelig er hans tjenere. Har de trofast adlydt befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere»? (Matt. 28: 19, 20, NW) Har de gjort gjerninger som tyder på at de har omsorg for Kristi «minste» brødre? Når de har sett at disse Kristi brødre har vært i nød, har de da tatt seg av dem? Har de gitt dem mat når de har vært sultne, gitt dem drikke når de har vært tørste, vært gjestfrie mot dem, selv om de var fremmede, gitt dem klær når de har vært dårlig kledd, hjulpet og trøstet dem når de har vært syke, og besøkt dem når de med urette har sittet i fengsel? (Matt. 25: 35—40) Har de holdt seg våkne åndelig sett og ikke latt seg besmitte av kjødets fordervende gjerninger? — Matt. 7: 21—23; Luk. 21: 34—36; 2. Pet. 3: 14.
16. Hvorfor bør vi tenke alvorlig over hva vi gjør for å skape oss et godt navn hos Gud ved å gjøre gode gjerninger?
16 Vi bør alle tenke alvorlig over hvilket forhold vi nå står i til Gud og Kristus. Vi har ikke en uendelighet av tid til å skape oss et godt navn ved å gjøre gode gjerninger. Uansett hvor gamle vi nå er, kan vi bli overrasket av døden eller av at vår Herre kommer tilbake. Hvis vi forsømmer våre kristne forpliktelser, kan enten den ene eller den andre av disse begivenhetene komme over oss som en tyv, uten at vi er beredt til å møte dem. Måtte vi derfor gjøre vårt ytterste hver dag for å leve som om det var vår siste dag, og ikke la personlige lyster eller fornøyelser hindre oss i å virke som trofaste tjenere for Jehova Gud og vår Herre Jesus Kristus. Da vil vi aldri komme til å angre på den måten vi har brukt vår tid, våre krefter og våre materielle midler på. Vi vil ikke ha noe å frykte når vi står for Kristi domstol og han feller sine dommer på vegne av sin Far. (2. Kor. 5: 10) Måtte vi da bli funnet å være mennesker som har en stor skatt i himmelen.
[Bilde på side 18]
Aktiv hjelp til dem som er i åndelig eller fysisk nød, fører til en rik åndelig belønning