Bryr Gud seg om deg?
«HVER gang jeg tenker mye på meg selv, trenger jeg meg selv opp i et hjørne og sier: ’Ditt lille støvgrann. Hva har du å være stolt av?’»
Den kristne mannen som uttalte dette for noen år siden, viste at han hadde en betydningsfull egenskap — ydmykhet. Denne egenskapen er høyst ønskverdig, for «den lønn som gudsfrykt og ydmykhet gir, er rikdom og ære og liv». — Ordsp. 22: 4.
Når vi tenker over det veldige universet med dets milliarder av himmellegemer, forstår vi at de som bor på jorden, er små og i høy grad har grunn til å være ydmyke. Det er derfor med god grunn blitt sagt at menneskene bare er ’prikker på et støvfnugg’ i universet.
Men betyr dette at den Høyeste er altfor opphøyd til å være interessert i menneskene på vår forholdsvis lille planet? Bryr Gud seg virkelig om deg?
HVA MED JORDEN?
Jorden er riktignok et forholdsvis lite himmellegeme, men er den av den grunn like ubetydelig som et støvfnugg? Ikke for Gud, for han sier: «Himmelen er min trone og jorden en skammel for mine føtter.» (Jes. 66: 1) En slik billedlig «skammel» som den Høyeste benytter, er så visst ikke bare et ubetydelig «fnugg».
Jehova har i virkeligheten en storslått hensikt med sin «skammel», jorden. En dag vil den bli et paradisisk hjem for den lydige menneskehet. (Jes. 45: 18; Luk. 23: 43, NW) De som studerer Bibelen, erkjenner altså hvor liten jorden er, men de innser også at den ble skapt av Jehova Gud, og at den er av betydning for ham. — 1. Mos. 1: 1.
’HVA ER ET MENNESKE?’
Fra Guds synspunkt er jorden altså ikke et ubetydelig «fnugg» i verdensrommet. Men hva med menneskene?
Guds gjerninger i himmelrommet gjorde et dypt inntrykk på den inspirerte salmisten David, som spurte: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske siden du kommer det i hu, et menneskebarn siden du tar deg av det?» (Sal. 8: 4, 5) Vi har med rette grunn til å bli ydmyke når vi tenker over den plass vi har i universet. Menneskene er lavere enn englene, og tilsynelatende fortjener de ikke Jehova Guds oppmerksomhet. Allikevel viser salmistens spørsmål at Gud bryr seg om dem.
Tenk over følgende: David spurte egentlig: ’Hva er et menneske siden Gud kommer det i hu, siden Jehova tar seg av det?’ Det er derfor tydelig at Gud kommer menneskene i hu. Den Høyeste tar seg av menneskene. Gud behandler ikke mennesker som noen små, ubetydelige «prikker», men han lar solen skinne og regnet falle på både de rettferdige og de urettferdige. (Matt. 5: 45) Den ene generasjon av mennesker etter den andre har faktisk grunn til å takke Gud for at han ikke har glemt dem, for han har gitt dem «regn og grøde i rett tid». — Apg. 14: 16, 17.
Jehova Gud bryr seg om den menneskelige familie. Og hvorfor skulle han ikke gjøre det? Bibelen forteller oss: «Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» (1. Mos. 1: 27) Fordi Gud er «ånd», er ikke menneskene lik Gud i fysisk forstand. (Joh. 4: 24) Menneskene har imidlertid egenskaper som gjenspeiler sin Skapers egenskaper. Disse egenskapene skiller menneskene fra dyrene. Menneskene har for eksempel i likhet med Gud de viktige egenskapene kjærlighet, rettferdighet, visdom og makt. (1. Joh. 4: 8; 5. Mos. 32: 4; Job 12: 13; Jes. 40: 26) Menneskeheten er derfor ikke uten betydning for Skaperen.
Hvis en person ser ned på et av sine medmennesker og behandler det som mindreverdig, kan han komme til å krenke menneskenes Skaper. Guds Ord sier i harmoni med dette: «Den som spotter den fattige, håner hans skaper.» (Ordsp. 17: 5) Dessuten leser vi i Ordspråkene 14: 31: «Den som er hard mot en stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ærer Gud.»
En person som bedrar eller spotter en som kommer fra ringe kår, bringer i virkeligheten skam over menneskenes Skaper. Vår tilbedelse har liten betydning hvis vi ser ned på andre. (Jak. 3: 17) Vi bør derfor vise aktelse for våre medmennesker, slik Jehova gjør. Men et spørsmål gjenstår:
HVOR MYE BRYR GUD SEG OM OSS?
I forhold til universet er både jorden og menneskene ganske små. Og hvor små menneskene er, kommer tydelig fram når de sammenlignes med Skaperen. Ja, hvis ikke det var for at Gud bryr seg om menneskene, ville de på grunn av nedarvet synd og ufullkommenhet befinne seg i en håpløs tilstand. — Rom. 5: 12.
Men Jehova Gud bryr seg om menneskene! «Så høyt har Gud elsket verden,» sa Jesus Kristus, «at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Følgende ord av apostelen Johannes viser at dette er en høyst personlig foranstaltning: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» — Joh. 3: 16, 36.
Betyr dette at Gud er ivrig etter å tilintetgjøre syndige mennesker?’’Absolutt ikke! Den kristne apostelen Peter sa om Jehova at «han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse» med utsikt til å oppnå evig liv i hans lovte, nye tingenes ordning. (2. Pet. 3: 9, 13) Den samme apostelen viste også at Gud bryr seg om enkeltpersoner, da han sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk. Men han tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører.» — Apg. 10: 34, 35.
Jehova bryr seg om menneskene — som individer. Han vil bevare dem som viser godhet og ydmykt vandrer med ham, og han vil utøse store velsignelser over dem. (Mi. 6: 8) Framelsk derfor et nært, personlig forhold til din Skaper, for Gud bryr seg om deg.