Hvem annen skulle vi gå til enn Jesus Kristus?
«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» — Joh 6: 68, 69.
1, 2. a) Hvorfor hersker det ingen tvil om hvem de kristne bør gå til, i betraktning av det Jesus Kristus sa? b) Hva hadde Jesus tidligere sagt angående det å oppnå liv, og hvilke to klasser får disse ordene sin anvendelse på?
I DENNE avgjørende tid da viktige avgjørelser må treffes, finnes det ingen tvil i helt innvigde kristnes sinn om hvem de bør gå til. Veien er blitt tydelig stukket ut for dem. Da Jesus talte til dem som hadde holdt ut sammen med ham i hans prøvelser, sa han: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) Ved den samme anledning sa han: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. . . . Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.» — Joh. 15: 1, 5.
2 Hvor sanne viste ikke disse ordene seg å være for Jesu apostler og hans andre første disipler! Og de har vist seg å være sanne helt til denne dag. Selv om de var rettet til dem som hadde utsikter til å få en plass i Guds himmelske rike, uttrykker de sannheter som alle Kristi etterfølgere i vår tid kan dra nytte av. Tidligere under sin tjeneste hadde Jesus sagt: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Og disse ordene får sin fulle anvendelse på alle dem som Jesus talte om i Johannes 10: 16: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.»
3. a) Nevn én måte som Jesus har vært med sine etterfølgere på siden han fór opp til himmelen. b) På hvilken annen måte har han også vært med dem?
3 Gjennom Jesus Kristus har Jehova Gud truffet de nødvendige foranstaltninger for å lede sine innvigde tjenere i sannhetens fremadskridende lys — med evig liv for øye. Like før Jesus for opp til himmelen, ble om lag 500 disipler som var samlet i Galilea, styrket i troen da de hørte Jesu ord: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt. 28: 20; 1. Kor. 15: 6) Hvordan har han vært med dem? Det har han vært ved hjelp av Guds hellige ånd. Men han har også vært med dem på en annen måte. Da Jesus fortalte sine disipler om sitt nærvær og enden på denne tingenes ordning, forsikret han dem om at han skulle utnevne en «tro og klok tjener», som skulle ivareta hans interesser og gi hans etterfølgere gjennom hele den kristne tidsalder mat i rette tid. Etter at denne tjeneren hadde vist seg å være trofast, skulle Jesus ved sitt annet komme sette ham over alt det han eide. Ja, ved hjelp av den ’tro og kloke tjener’ har Jesus vært med sine etterfølgere. — Matt. 24: 45—47.
«SANNHETENS STØTTE OG GRUNNVOLL»
4. a) Hva kan sies om den kristne menighet, ettersom Jesus har vært med den? b) Hvilken oppmuntrende profeti får sin oppfyllelse på Jesu sanne etterfølgere i dag?
4 Fordi Jesus har vært med sine salvede etterfølgere, har den kristne menighet vært det apostelen Paulus kaller den: «Sannhetens støtte og grunnvoll.» (1. Tim. 3: 15) Den har vist at den har Guds ånd, ved å frambringe åndens frukt. (Gal. 5: 22, 23) I denne og i mange andre henseender utgjør de kristne vitner for Jehova en skarp kontrast til alle de trossamfunn i kristenheten som gir seg ut for å være det åndelige Israel. Ettersom Jesus Kristus er med dem, får disse ordene i Jesaja 65: 13, 14 sin oppfyllelse på dem: «Så sier [Jehova] vår Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertesorg og jamre i fortvilelse.»
5, 6. a) Hvilke to store sannheter ga «tjener»-klassen tidlig uttrykk for sin tro på? b) Hvorfor forstår ingen i Babylon den store læren om gjenløsningen? c) I hvilken forstand var det som bibelstudentene holdt fram angående Kristi annet komme, noe enestående?
5 Denne kontrasten begynte i virkeligheten å vise seg helt fra begynnelsen av Jehovas folks historie i nyere tid. De som representerte den ’tro og kloke tjener’, som står under ledelse av Jesus Kristus, ga uttrykk for sin sterke tro på at Bibelen, skapelsesberetningen i 1. Mosebok innbefattet, er Jehova Guds inspirerte Ord, slik også Jesus Kristus gjorde. (Matt. 4: 4—10; 19: 4—6) Noe som særlig ble framhevet, var den grunnleggende læresetning om den løsepenge som Guds Sønn, Jesus Kristus, skaffet til veie gjennom sin offerdød. (1. Tim. 2: 5, 6) Ingen i Babylon den store forstår denne læresetningen, ettersom de tror på slike ubibelske læresetninger som treenigheten, sjelens udødelighet og evig pine eller benekter at Jesus hadde en foruttilværelse som Logos og ble født av en jomfru. — Matt. 1: 23; Joh. 1: 1.
6 Nøye forbundet med en klar forståelse av læren om gjenløsningen er den rette forståelse av hensikten med Kristi annet komme og «nærvær» og den måten han skulle komme på. De oppriktige «bibelstudentene», som vitnene da ble kalt, var de eneste som var klar over forskjellen mellom mennesket Jesus Kristus, som tilveiebrakte løsepengen, og den herlige, oppstandne åndeskapningen, som kommer igjen usynlig for å herske som konge i Guds rike. — Matt. 24: 3, NW; 1. Pet. 3: 18, EN.
7. Hvilke skriftsteder viser at det er to håp knyttet til Kristi gjenløsning?
7 Tidlig i vitnenes historie i nyere tid forsto disse bibelstudentene også at det er to håp knyttet til Kristi gjenløsning, et himmelsk og et jordisk håp. Under Jesu Kristi ledelse kunne de få de skriftsteder som forteller om en himmelsk lønn for Kristi etterfølgere, og de som taler om velsignelser i et jordisk paradis, til å harmonere med hverandre. Ingen annen gruppe som hevder at den er kristen, skjønner dette, men hvor tydelig har det ikke vært for dem som er blitt undervist av den «tro og kloke tjener» i de siste 100 år! Hvem skulle Abrahams ætt ifølge Bibelen velsigne? Ikke dem som utgjorde denne ætten, men alle folk på jorden. (1. Mos. 22: 17, 18; Gal. 3: 16, 29) Over hvem skal de 144 000 herske sammen med Kristus som konger og prester? Ikke over seg selv, men over resten av menneskeheten, som vil få bo på en paradisisk jord. — Åp. 14: 1; 20: 4, 6; 21: 4.
STØRRE FORSTÅELSE AV JEHOVAS ORD
8. Hva fikk bibelstudentene på et tidlig tidspunkt forståelse av angående Jehovas navn og mest fremtredende egenskaper?
8 Fordi Jesus Kristus brukte den ’tro og kloke tjener’-klasse, fikk de som tilhører denne klassen, en stadig klarere og mer nøyaktig forståelse av Guds Ord. De ble klar over at den sanne Gud har det meningsfylte navnet «Jehova», og at det bare sikter til den Høyeste, Skaperen. (Sal. 83: 19; 100: 3, NW) Det er simpelthen umulig for noen som holder fast ved den athanasianske trosbekjennelse om treenigheten, å forstå denne sannhet. De ble dessuten klar over hva som er Jehova Guds mest fremtredende egenskaper, nemlig visdom, makt, rettferdighet og kjærlighet. Kristenhetens trosbekjennelser som lærer om skjærsilden og evig pine og om at Gud forsøker å omvende verden, er i strid med læren om en Gud som har slike uforlignelige egenskaper. — Rom. 11: 33; 1. Mos. 18: 14; 5. Mos. 32: 4; 1. Joh. 4: 8.
9. Hva fikk de forståelse av med hensyn til hvorfor Gud har tillatt det onde? (Job, kapitlene 1 og 2; Esek. 23: 49)
9 Etter hvert som lyset over Guds Ord ble klarere og klarere, i harmoni med det prinsipp som blir uttrykt i Ordspråkene 4: 18, fikk Jehovas folk en klarere forståelse av hvorfor Jehova Gud har tillatt alle slags lidelser og all ondskap. Ingen andre som hevder at de er kristne, har kunnet forklare dette. Hvorfor har Gud tillatt disse forholdene? Det er på grunn av stridsspørsmålet om hvorvidt Jehova Gud med rette utøver sitt universelle overherredømme, et stridsspørsmål som oppsto da Satan gjorde opprør, og også på grunn av stridsspørsmålet om hvorvidt menneskene ville bevare sin ulastelighet til tross for det Djevelen kunne gjøre.
«IKKE AV VERDEN»
10, 11. a) Hvordan har Johannes 17: 16 fått sin anvendelse på Guds folk? b) Hvordan viser vitnenes nøytrale standpunkt at Jesu ord utelukkende far sin anvendelse på dem?
10 Et annet bevis for at Jesus Kristus har vært med sin ’tro og kloke tjener’ hele tiden, er at de som utgjør denne klassen, fikk forståelse av den store forskjellen mellom Jehovas organisasjon og Satan Djevelens organisasjon. Jehovas folk tar derfor ikke del i felleskirkelige bevegelser. De gjør ikke felles sak med falsk religion og heller ikke med noen annen del av Satans verden. (2. Kor. 4: 4; 6: 14—16) Jesu ord i Johannes 17: 16 får sin anvendelse på dem og bare på dem: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» Jehovas vitners nøytralitet når det gjelder verdens konflikter og politikk, har derfor skilt dem ut fra andre. Dette var særlig tilfelle da den annen verdenskrig brøt ut. Selv om det nøytrale standpunkt de har inntatt, har ført til at mange av dem har måttet lide voldsom forfølgelse, er blitt fengslet og til og med har måttet lide døden, har det også ofte vært til gagn for dem, for det har ført til at deres liv er blitt spart, slik det har skjedd i Nord-Irland, Libanon, Rhodesia og andre land med store uroligheter.
11 Vitnenes nøytrale standpunkt har dessuten vist at de er sanne kristne. Hvordan det? Jo, det er bare på dem Jesu ord i Johannes 13: 34, 35 får sin anvendelse: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» Fordi de har en slik kjærlighet, motsetter de seg alle befalinger om å bli innblandet i stridigheter mellom stammer, nasjoner, raser eller politiske partier.
12. Hvilket prinsipp har hjulpet de kristne til å bringe tilsynelatende motstridende krav i harmoni med hverandre?
12 Fordi Jehovas folk ikke er av verden, følger de konsekvent det prinsipp som apostlene kunngjorde for de jødiske rådsherrene: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Apg. 5: 29) Samtidig følger de den veiledning som vi finner i Romerne, kapittel 13, om å underordne seg under de høyere myndigheter. Hvordan har de kunnet bringe disse to tilsynelatende motstridende krav i harmoni med hverandre? Ved å følge prinsippet om å underordne seg på en relativ måte. Ja, disse kristne er lydige mot dem som har myndighet, enten de nå er foreldre, som har myndighet over sine barn, ektemenn, som har myndighet over sin hustru, arbeidsgivere eller øvrighetspersoner — så lenge lydighet mot dem ikke innebærer at de bryter noen av Guds bud. Og som følge av at de er lydige, ikke bare av frykt, men også av hensyn til samvittigheten, slik de får påbud om i Romerne 13: 5, er de blitt respektert verden over som fredelige, lovlydige borgere og ærlige skattebetalere. Det blir gjort oppriktige og omfattende anstrengelser på alle plan for å innprente rette moralprinsipper i sinn og hjerte hos alle som kommer sammen med disse kristne. Ikke noen annen gruppe som gir seg ut for å være kristen, gjør seg slike anstrengelser som Jehovas trofaste vitner hva dette angår. Det som teller blant Jehovas vitner, er kvalitet, ikke kvantitet.
13. Hvilket bibelsk standpunkt har de som har sluttet seg til «tjener»-klassen, tatt til bruken av blod?
13 Noe som ytterligere viser at disse kristne ikke er av verden, er deres standpunkt til bruken av blod. I dag er det bare disse menneskene, som bærer Jehovas navn, som tydelig forstår og adlyder det bibelske påbudet om å ’avholde seg fra blod’, et påbud som har med livets hellighet å gjøre. Det de legger størst vekt på, er deres åndelige ve og vel. (1. Mos. 9: 4—6; Apg. 15: 28, 29) Deres standpunkt til blod har gjort dem upopulære hos mange, for de holder fast ved det også når deres nåværende liv er i fare. Deres standpunkt har imidlertid ofte spart dem for de uheldige bivirkninger som ikke sjelden følger med blodoverføring. Hvor tydelig er ikke Guds Ord i dette spørsmålet. Men likevel: Hvem andre enn Jehovas vitner følger det på en helhjertet måte på dette punkt? Ingen!
DE SER FRAMOVER
14. Hva har den ’tro og kloke tjener’-klasse sett fram til?
14 Som en trofast vekter har den ’tro og kloke tjener’-klasse alltid fulgt med og hatt blikket rettet framover for å se hva Jehova Gud har i beredskap for sitt folk. Fra sitt utkikkspunkt har de som utgjør denne klassen, sett de stadig tiltagende beviser for den nær forestående store trengsel, som vil avmerke enden på denne tingenes ordning, som en oppfyllelse av Jesu profetiske ord i Matteus, kapitlene 24 og 25, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21. Vi kan være forvisset om at Jehova har storslåtte velsignelser i beredskap for menneskeheten i den nye ordning etter den store trengsel. Da vil det bli et jordisk paradis som er befolket med mennesker som Jesus Kristus har gjenløst. Hvilke storslåtte muligheter! Alle som elsker sannhet og rettferdighet, lengter også etter Guds rikes herredømme og fortsetter å be om at det må komme, slik Jesus selv lærte sine disipler å gjøre. — Matt. 6: 10; Åp. 20: 6; 21: 4.
15. a) Hva har «tjener — klassen måttet gjøre ettersom den aldri har vært fullkommen? b) Hva har dette gitt dem som har sluttet seg til denne «tjener»-klassen, anledning til?
15 På grunn av dette håp har den ’tro og kloke tjener’ gjort alle blant Guds folk oppmerksom på tidenes tegn, som viser at Guds rikes styre er nær. I denne forbindelse må vi imidlertid være oppmerksom på at denne ’tro og kloke tjener’ aldri har vært inspirert eller fullkommen. De skrifter som noen medlemmer av denne «tjener»-klassen skrev, og som kom til å utgjøre den kristne del av Guds Ord, var inspirert og ufeilbarlige, men dette er ikke tilfelle med andre skrifter som er blitt til siden den gang. Det som ble utgitt da Charles Taze Russell, den første president for Selskapet Vakttårnet, levde, var ikke fullkomment, og det var heller ikke det som ble skrevet på den etterfølgende presidentens, J. F. Rutherfords, tid. Det tiltagende lys over Guds Ord og historiske kjensgjerninger har helt opp til vår tid gjort det nødvendig gjentatte ganger å korrigere et eller annet. Men vi bør aldri glemme at denne «tjener» alltid har hatt uselviske motiver, at det som har vært gjort, alltid har vært velment. Ordene i Romerne 8: 28 kan dessuten også anvendes på dette: «Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.» Alle de korrigeringer som er blitt foretatt når det gjelder forståelsen, har i virkeligheten gitt dem som blir betjent av denne «tjener»-klassen, anledning til å vise lojalitet og kjærlighet, den form for kjærlighet som Jesus sa skulle kjennetegne hans etterfølgere. (Joh. 13: 34, 35; jevnfør 1. Peter 4: 8.) For dem som virkelig elsker Guds lov, finnes det ingen anstøtsstein. — Sal. 119: 165.
EN FORSTANDIG HANDLEMÅTE
16. Hvilken konklusjon kommer vi til på bakgrunn av det vi hittil har vært inne på?
16 Hvilken konklusjon kommer vi så til når vi sammenligner Jehovas ’tro og kloke tjener’-klasses historie med kristenhetens historie? Jo, denne: At Jesus Kristus har holdt sitt løfte. Han har vært med sin kristne menighet representert ved denne «tjener» helt fra den tid han fór opp til himmelen, og like til denne dag. Jehovas ånd hviler i rikelig mål over denne «tjener» og over dem som er forent med den, når de fortsetter å adlyde befalingen om å forkynne dette gode budskap om Riket og gjøre disipler. (Matt. 10: 7; 24: 14; 28: 19, 20) Å holde seg til Jesus Kristus er ensbetydende med å holde seg til dem som han har funnet behag i å bruke. Hvilken alternativ organisasjon finnes det egentlig til den sanne kristne menighet? Bare Satans organisasjon, som består av hans politiske «dyr» og hans falske religions verdensrike, Babylon den store. — Åp. 13: 1, 14, 15; 17: 3—6.
17, 18. a) Hvorfor var det uforstandig av noen å forlate Jesus på grunn av det han sa om å spise hans kjød og drikke hans blod? b) Hva vil det derfor være forstandig av oss å gjøre i dag?
17 Da Jesus sa til sine disipler at de ikke kunne ha liv i seg selv hvis de ikke åt hans kjød og drakk hans blod, var de uten tvil alle i villrede. Mange av dem tok anstøt og gikk ikke lenger omkring med ham. Tenk på det! Bare på grunn av at Jesus kom med denne ene uttalelsen som var så vanskelig å forstå, ble de så indignert at de forlot ham. Men hvor uforstandig var ikke det! Ved å følge en slik handlemåte overså de alle de fine sannheter som Jesus hadde uttalt inntil da. Og hva med alle de mirakler som Jesus hadde utført, og som beviste at han var den forutsagte Messias, Guds Sønn? — Jevnfør Lukas 7: 20—23.
18 Jesus kunne med rette spørre sine apostler: «Vil også dere gå bort?» Apostelen Peter hadde det rette svar: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» (Joh. 6: 67—69) Og slik er det også i dag. I betraktning av alt det foregående vil det være forstandig å fortsette å komme sammen med den ’tro og kloke tjener’. Denne «tjener» gjør på den ene side «det evige livs ord» forståelige for oss og hjelper oss på den annen side til å anvende disse ordene i vårt liv, noe som er til gagn for oss nå, og som vil være til gagn for oss i framtiden. Bør vi ikke være takknemlige overfor Jehova Gud og Jesus Kristus for at vi har denne «tjener» i vår midte?
19. Hvordan kan vi vise Jehova Gud at vi er takknemlig for den tjeneste som den ’tro og kloke tjener’ utfører?
19 Hvordan kan vi gi uttrykk for vår takknemlighet? Det kan vi gjøre på mer enn én måte. Vi kan vise vår takknemlighet ved å samarbeide med den ’trofaste tjener’ i forkynnelsen og i å gjøre disipler. Vi kan også vise vår takknemlighet ved å være ivrig etter å ta til oss av den åndelige føden som denne «tjener» tilveiebringer i form av bøker og blad, og ved å være til stede på menighetens møter. Vi bør heller ikke overse det privilegium vi har med hensyn til å be om at Jehovas ånd må veilede og styrke denne «tjener»-klasse i det arbeid som Han har satt den til. Og ettersom vi har anledning, er det også vårt privilegium å bidra i materiell henseende og på den måten være med på å dekke de utgifter som denne ’tjeners’ verdensomfattende virksomhet medfører. Ja, slik kan vi gi uttrykk for vår verdsettelse av den måten Jehova Gud bruker og velsigner den ’tro og kloke tjener’ på, og således ved våre gjerninger vise at vi har en levende, aktiv tro. — Jak. 2: 17, 26.
[Ramme på side 20]
VIKTIGE BIBELSKE LÆRESETNINGER som Jehovas vitner legger vekt på
● Opphøyelsen av Jehovas navn og herredømme
● Kristi «nærvær» i Rikets makt i «endens tid»
● Jesu gjenløsning åpner veien for en oppstandelse og evig liv
● Faderen, Sønnen og den hellige ånd har hver sin identitet; ingen treenighet
● Skapelse i motsetning til evolusjon.
● Menneskesjelen er ikke udødelig
● Nødvendigheten av å holde seg atskilt fra verdens politikk og fra vold
● Respekt for Guds lov om blod og moral
● Kristenheten den mest fremtredende del av «Babylon den store»
● Nødvendigheten av å framelske kjærlighet og ikle seg en kristen personlighet
● De kristne forpliktet til å forkynne og gjøre disipler
● Dåp ved fullstendig nedsenkning i vann som symbol på innvielse