Spørsmål fra leserne

● Hva sikter «livets krone» som er nevnt i Jakob 1: 12, til, og hvem vil få den?

Jakob 1: 12 lyder: «Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.»

Det er blitt forklart at uttrykket «livets krone» sikter til den høyeste form for liv, udødelighet, som Kristi salvede etterfølgere får i den første oppstandelse. (1. Kor. 15: 53—55; Åp. 20: 4, 6) Det er ingen tvil om at et slikt liv vil være en krone for dem som er i besittelse av det, og at det er den høyeste form for liv. Men mente Jakob en slik høyere form for liv ved å benytte ordet «krone»?

Det ser ikke ut til at uttrykket «livets krone» innebærer tanken om noe høyerestående. Det greske ordet er stephanos. Det kommer fra et rotord som betyr «å sirkle inn», og det blir derfor benyttet for å betegne en krone, krans, premie eller belønning som en seiervinner i et løp mottar. Apostelen Paulus skriver således i 2. Timoteus 4: 7, 8: «Jeg har . . . fullført løpet. . . . Så ligger rettferdighetens krans [krone, NW] ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen.» Han siktet ikke til en høyere form for rettferdighet, men til prisen, rettferdighetens belønning, som han ville få. (Jevnfør Filipperne 4: 1; 1. Tessaloniker 2: 19, 20) «Livets krone» i Jakob 1: 12 er likeledes den pris eller den gave som består i liv, og som en får fordi en holder ut i fristelser. Det kan sies om dem som tilhører den ’store skare’, og som overlever trengselen, at hvis de holder trofast ut, vil de få «livets krone», som i deres tilfelle vil være evig liv på jorden. — Åp. 7: 9, 10.

I Åpenbaringen 2: 10 forekommer et tilsvarende uttrykk som sikter til den pris som består i liv. De som mottar den, er de som har holdt trofast ut inntil døden. Men dette skriftstedet henvender seg til de salvede kristne, som kan oppnå udødelighet i himmelen. (Åp. 2: 26, 27) En kan si at ordene i Jakob 1: 12 gir uttrykk for et alminnelig prinsipp. De sikter ikke til en bestemt klasse mennesker, slik Åpenbaringen 2: 10 gjør.

● Opplysningene om foreldrene til den kyndige håndverkeren som Hiram sendte for at han skulle hjelpe til med å bygge templet i Salomos regjeringstid, er ikke nøyaktig like i 1. Kongebok og i 2. Krønikebok. Hva er grunnen til dette?

I 1. Kongebok 7: 14 leser vi: «Han var sønn av en enke fra Naftali-stammen, og hans far var en kobbersmed fra Tyrus.» I 2. Krønikebok 2: 14 sies det om denne håndverkeren: «Han er sønn til en kvinne av Dans ætt, men hans far er fra Tyrus.» Når en ser det slik at disse uttalelsene utfyller hverandre, løser en problemet med den tilsynelatende uoverensstemmelsen. Hans mor var «en enke fra Naftali-stammen» i den forstand at hun hadde vært gift med en mann fra denne stammen. Selv tilhørte hun imidlertid Dans stamme. Etter at hennes mann døde, giftet hun seg med en mann fra Tyrus, og sammen med ham fikk hun den sønnen som ble en dyktig håndverker.