Spørsmål fra leserne
● Bør en skjelne mellom Guds rike og Kristi rike? Og hvordan kan det sies at Jesu herredømme får en ende «når han overgir sin kongemakt til Gud, Faderen», i betraktning av at Peter taler om «vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike»? — 2. Pet. 1: 11; 1. Kor. 15: 24.
Jesus lærte sine etterfølgere å be: «La ditt [Faderens] rike komme.» (Matt. 6: 9, 10) Riket er derfor Guds, men Jehova, «han som er konge i evighet», har gitt sin enbårne Sønn regjeringsansvar i en begrenset tid og i en bestemt hensikt. I denne fastsatte tidsperioden tjener Jesus som en stedfortredende hersker som er utsendt fra sin Fars høyre hånd. — 1. Tim. 1: 17; Sal. 110: 1, 2; Dan. 4: 17.
Fordi en åndesønn gjorde opprør og gjorde seg selv til Djevelen, og fordi de første mennesker på jorden gjorde opprør, bestemte Jehova at hans herredømme skulle utøves på en ny måte. Det skulle utøves gjennom den lovte «ætt». (1. Mos. 3: 15; Ef. 1: 8—12) Jesus sa til sine disipler den dagen han døde: «Nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg. Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike.» Men det var Jesu Far som skulle velge ut dem som skulle herske med ham, og tildele dem plasser i Rikets regjering. — Matt. 20: 23; Luk. 12: 32; 22: 29, 30; Rom. 8: 16,17.
Fordi Jesus er blitt overdratt denne myndighet til å herske sammen med de 144 000 medkonger, kan det med rette sies at han har et rike, det messianske rike. Daniel fikk se i et syn at Jesus og disse «hellige» ble innsatt i sine embeter, noe som den gang hørte framtiden til. Han sa: «Han nærmet seg den gamle av dager [Jehova] og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. . Kongedømmet og veldet og makten i rikene under himmelen skal bli gitt til det folk som er Den Høyestes hellige.» — Dan. 7: 13, 14, 27.
Denne myndighet blir utøvd i harmoni med Jehovas universelle rike eller overherredømme. Når Jesus begynner å herske som den messianske konge, er det derfor meget passende at det i himmelen blir hørt røster som roper: «Herredømmet over verden er tilfalt vår Herre [Jehova] og hans Salvede [Kristus], og han [Jehova] skal være konge i all evighet.» Det messianske rike får således sin makt og myndighet fra Jehova, som er den universelle Overherre over hele sitt skaperverk. — Åp. 11: 15; 4: 11; Joh. 5: 19, 30.
Da Jesus Kristus var blitt oppreist og herliggjort, satte han seg ved sin Fars høyre hånd og ventet på det tidspunkt da han skulle begynne å herske fra himmelen over menneskeheten i sin alminnelighet. (Apg. 2: 32—36; Hebr. 10: 12, 13) Dette tilsvarer det tidspunkt da en høy røst fra himmelen kunngjør: «Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet.» (Åp. 12: 10; jevnfør 11: 17, 18.) Sammen med Jesus hersker 144 000 som er utvalgt fra menneskene. De er Jesu medarvinger. Det sies om dem at «de skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år». — Åp. 20: 6; 14: 1, 3.
Når Kristi tusenårige styre er slutt, vil alle de mennesker på jorden som har benyttet seg av Rikets goder, stå i en fullkommengjort stilling innfor Gud. De kan sammenlignes med Adam før han syndet. Etter at Jesus nå har utført det som hans Far har gitt ham i oppdrag å gjøre, «overgir [han] sin kongemakt til Gud, Faderen». (1. Kor. 15: 24—28) I tiden deretter vil det ikke være noe underordnet rike mellom Jehova og den lydige menneskehet. Det messianske aspekt får sin ende, men Jehovas rike vedvarer for evig. Kristi herredømme og hans arvinger til riket vil ’aldri i evighet gå til grunne’ og «skal ikke gå over til noe annet folk». (Dan. 2: 44) Den spesielle myndighet som Jehova har delegert, vil han ta tilbake. «Sønnen selv [skal] underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.» — 1. Kor. 15: 28.
Godene fra Kristi rike vil være «evige». Men selve riket vil bare ha vært «tidsaldervarende», som er en betydning av det greske ordet aiónios, som er brukt i 2. Peter 1: 11. Relativt sett er hans styre på 1000 år evig. I kontrast til lengden av en hvilken som helst menneskelig konges styre på jorden fortsetter Jesus å styre over menneskeheten i mange hundre år. Han fortsetter å styre lenger enn den eldste mann i menneskenes historie levde, nemlig Metusjalah. Han levde inntil han manglet 31 år på 1000 år. (1. Mos. 5: 27) Dessuten vil Jesus fortsatt ha tittelen konge, for hans kongeverdighet opphører ikke bare fordi han gir det messianske rike tilbake til sin Far. Han kommer alltid til å være interessert i menneskene, for som Jehovas bygningsmann sier han: «Jeg . . . hadde min fryd i menneskebarna.» (Ordsp. 8: 31) Og menneskene vil alltid ha en spesiell inderlig kjærlighet til ham på grunn av alt det han har gjort for dem. Dette er i harmoni med det Hebreerne 7: 17 sier, nemlig at han skal være «prest til evig tid».
Nøyaktig hva Jesus og hans medherskere kommer til å få i oppdrag å gjøre etter tusenårsriket, sier ikke Bibelen noe om. I en beskrivelse av det bylignende, nye Jerusalem i himmelen nevner Åpenbaringen 22: 5 dem som skal «herske i all evighet». Dette sikter tydeligvis til Jesu medherskere, de 144 000, som utgjør hans brud. Vi kan være sikre på at Jehova har mange privilegier i beredskap for dem, privilegier som har tilknytning til tjenesteoppgaver i hele hans skaperverk.