En lykkelig dag i Brasil
LØRDAG 21. mars 1981 var en lykkelig dag for Jehovas vitner i Brasil. Den dagen ble deres romslige, nye avdelingskontor — et svært kompleks — innviet i Cesario Lange, 140 kilometer fra São Paulo. Det var en bemerkelsesverdig dag for den øvrige delen av Brasil også. Hvorfor det? Fordi livet til de fleste brasilere før eller senere vil bli berørt av den virksomhet de frivillige arbeiderne i disse nye bygningene er opptatt i.
Jehovas vitner i Brasil har erfart en hurtig vekst. I 1920-årene vendte åtte sjømenn som hadde fått en del bibelsk litteratur i New York, tilbake til hjemlandet og delte der den kunnskapen de hadde tilegnet seg, med andre. Fra denne ringe begynnelse har antallet av vitner i landet steget slik at det nå er over 117 000 der.
Som kristne er Jehovas vitner alltid travelt opptatt med å snakke med andre om Bibelen, og de gjør utstrakt bruk av bibelsk litteratur. Dette forklarer behovet for et avdelingskontor, hvor deres arbeid kan organiseres, og hvor deres litteratur kan trykkes. De kaller avdelingskontoret i hvert land «Betel».
På grunn av at det ble stadig flere vitner i Brasil, var det tidligere Betel-hjemmet og trykkeriet i Sao Paulo, som allerede var blitt utvidet en gang, igjen blitt for lite. Det ble derfor bestemt at det skulle oppføres et helt nytt bygningskompleks. I 1977 ble det kjøpt en tomt i Cesario Lange.
Den nye eiendommen, som er på 1120 mål, var udyrket. De frivillige som møtte opp for å delta i rydningsarbeidet, måtte derfor trosse slanger og plagsomme insekter. De ryddet det området hvor bygningene skulle stå, og gjorde også i stand noe som skulle brukes til hageanlegg og til kvegavl. De forsøkte imidlertid å spare så mange trær som mulig og klarte å bevare 200 mål av skogen. Beltedyr, hulepinnsvin, dådyr, villkatter, stinkdyr, ekorn og mange fargerike og sjeldne fugler holder derfor til like i nærheten av der hvor Betel-familien nå bor.
ET STORT KOMPLEKS
Det nye Betel-hjemmet ligger virkelig vakkert til i landlige omgivelser. Det er også stort. Ettersom det er nesten seks ganger så stort som det forrige, vil det kunne ta seg av det arbeid som vil følge med større økning i framtiden. De åtte bygningene (som innbefatter et trykkeri) har en gulvflate på 46 000 kvadratmeter. Hele 15 000 meter med pæler ble slått ned i bakken som underlag for støttesøylene — det tilsvarer høyden av Mount Everest nesten to ganger!
Hvem utførte byggearbeidet? Så snart tomten var kjøpt, tilbød mange Jehovas vitner fra en rekke yrkesgrupper og fra forskjellige deler av landet seg å hjelpe til. Dessuten arbeidet noen ansatte hos en entreprenør som ikke var et av Jehovas vitner, på byggeplassen. Ved én anledning var hele 800 i virksomhet der.
Det er en masse mennesker. Foregikk arbeidet på en uorganisert måte? Nei. Prosjektet var så godt organisert at en lokalavis skrev: «Det er ingen uorden der, slik som det pleier å være blant arbeiderne på et stort prosjekt; alkoholholdige drikker forekommer praktisk talt ikke på arbeidsplassen, hvor det hersker ro og orden. All maten blir laget der. Byggeplassen utgjør i virkeligheten en helt og holdent selvforsynt by i miniatyr.»
Det er også vanlig at det inntreffer alvorlige ulykker i forbindelse med store byggeprosjekter. Her ble imidlertid arbeidet godt organisert og sikkerhetsforskriftene nøye overholdt, og det gav gode resultater. I løpet av hele byggeperioden fant det ikke sted en eneste større ulykke. Vitnene er takknemlige mot Jehova for dette.
Hvordan ble prosjektet finansiert? Stort sett ved frivillige bidrag fra Jehovas vitner i Brasil og i andre land. Et ungt vitne sendte en sparebøsse og dette lille brevet: «Hvert år sparer jeg penger i en sparebøsse for å kunne kjøpe en leke til meg selv. Far oppfordret meg til å sende sparebøssen min til Selskapet [Vakttårnet]. Jeg vet at Jehova vil velsigne meg for det.»
INNVIELSEN
Så kom endelig den dagen da det nye avdelingskontoret skulle innvies, den 21. mars 1981. Hele 3607 vitner fra alle deler av landet var til stede. Noen hadde reist 400 mil for å kunne overvære begivenheten. Andre, som ikke kunne komme, sendte skrevne hilsener, deriblant én i blindeskrift.
Blant de tilstedeværende var det enkelte med mange års erfaring. Charles D. Leathco, som gikk i den aller første klassen ved misjonærskolen Gilead, fortalte forsamlingen hvordan det var å besøke de forskjellige menighetene i 1945. Den gangen fantes det bare 30 menigheter i hele landet, sammenlignet med 2100 i dag. Agenor da Paixão husket hvordan det var da han begynte å arbeide på Betel i 1949. Den gangen var det bare 20 frivillige arbeidere på det brasilske avdelingskontoret. Nå er det 280.
Maud Yuille kunne huske enda lenger tilbake. Hun og hennes mann kom til Brasil i 1936, da det bare var 60 vitner for Jehova i landet. Nå er det over 117 000. Maud Yuille, som er 92 år gammel, arbeider fortsatt trofast ved Betel.
Til slutt holdt Lloyd Barry, et medlem av Jehovas vitners styrende råd, innvielsestalen, som var basert på 1. Krønikebok 29: 9—13. Han siterte også kong Salomos vakre ord ved innvielsen av templet i Jerusalem og gav all ære til Jehova Gud for de fine, nye bygningene som nå kunne brukes i tjenesten for ham.
Da programmet var over, gledet alle seg over dagens begivenheter. Og de husket uten tvil fremdeles ordene til Karl Rietz, som holdt åpningstalen: «Mursteiner kan ikke forkynne. Uten forkynnere av det ’gode budskap’ ville derfor disse bygningene aldri ha blitt oppført.» Hvor sant var ikke det! Det var den nidkjærhet Jehovas vitner i Brasil hadde lagt for dagen, og det at Jehova hadde velsignet deres harde arbeid, som hadde gjort hele dette byggeprosjektet nødvendig.
Nå da dette arbeidet er fullført, vil Jehovas vitner fortsette å arbeide hardt for å bringe det «gode budskap» til de mest fjerntliggende delene av dette store landet. Denne innvielsesdagen vil på den måten vise seg å være en gledelig begivenhet ikke bare for Jehovas vitner, men for alle rettsindige mennesker i Brasil.
«[Jehova], din er storheten, makten, herligheten, æren og høyheten, ja alt i himmelen og på jorden. Ditt er riket, [Jehova], og du er opphøyet og har alt i din makt. Så takker vi deg nå, vår Gud, og priser ditt herlige navn.» — 1. Krøn. 29: 11, 13.