La oss lojalt underordne oss under den teokratiske ordning
«Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor fredelig sammen. Det er som når dugg fra Hermon faller på Sion-fjellet.» — Salme 133: 1, 3.
1. Hvordan beskriver Jehova i sitt Ord sin jordiske familie av innviede tjenere?
HVILKEN fin beskrivelse utgjør ikke dette av det husfolk som selv om det er spredt jorden over, har innviet sitt liv til sin felles Far, Jehova Gud! Og han leder virkelig sin verdensomfattende familie på en enestående måte. Han dekker kjærlig alle våre behov. — Salme 145: 16.
2. Hva innebærer det å underordne seg under den teokratiske ordning?
2 Samtidig krever imidlertid Jehova at det er fred og enhet blant alle hans hengivne barn. (1. Korinter 1: 10) Og slike gode resultater blir følgen av at Guds tjenere lojalt underordner seg under den teokratiske ordning. Hva betyr det? Ettersom Guds herredømme blir kalt et teokrati (Guds styre), innebærer det å underordne seg under den teokratiske ordning å følge Guds lover, regler og prinsipper. — Jesaja 33: 22.
3. Hvordan viste Jesus hva han mente om det å underordne seg under Guds herredømme?
3 Det aller beste eksempel på en som lojalt underordnet seg under den teokratiske ordning, har vi i Jesus Kristus. I himmelen var han «den førstefødte av alt det skapte». (Kolosserne 1: 15, NW) «Jeg var det første [Jehova] skapte, hans første verk i fordums tid. I opphavet ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til. Da var jeg bygningsmann hos [Gud]. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt.» (Ordspråkene 8: 22, 23, 30) Det var tydelig at Jesus gledet seg over å underordne seg under Guds styre, for da han var på jorden, sa han: «Jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.» (Johannes 6: 38) Fordi han ønsket å gjøre Guds vilje, var han svært nøye med å lære andre om Guds tanker, ikke om sine egne. «Min lære er ikke min egen, den er fra ham som har sendt meg,» sa Jesus. (Johannes 7: 16) For en fin holdning! Virkelig et godt eksempel for alle Guds tjenere!
4. Beskriv den teokratiske ordning i vår tid.
4 Fordi Jesus lojalt underordnet seg under det teokratiske styre helt inn i døden, ble han belønnet med udødelig, himmelsk liv. Dessuten fikk han «all makt i himmel og på jord». (Matteus 28: 18) Jesus har på sin side betrodd «alt han eier» på jorden (alle sitt rikes jordiske interesser), til trofaste, salvede kristne. Han omtalte disse som en «tro og klok tjener». (Matteus 24: 45—47) Som belønning vil de en dag få herske sammen med Kristus som prester og konger i hans himmelske rike. (Åpenbaringen 14: 1, 4; 20: 6) I dag er en levning eller rest av den ’tro tjener’ fremdeles på jorden. Dens plikter innbefatter å ta imot den åndelige føde og bringe den videre til alle Jehovas tjenere på jorden i rette tid. Den inntar en stilling som minner om den Paulus og hans medarbeidere inntok. Apostelen Paulus sa om de vidunderlige sannheter Gud gir til sitt folk: «Dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd.» (1. Korinter 2: 9, 10) Den tar også ledelsen i forkynnelsen av Riket, som må bli fullført «i hele verden» før enden på denne dødsdømte tingenes ordning kommer. — Matteus 24: 14.
Følgene av en feilaktig handlemåte
5, 6. a) Hva førte det til for Eva og Adam at de ønsket å være uavhengige av Jehova? b) Hva vil Jehova gjøre med ’ulver i saueham’?
5 Hvor viktig er det ikke da at alle i Guds familie lojalt underordner seg under de tiltak den store Teokrat, Jehova, og hans Konge og Sønn, Kristus Jesus, har truffet gjennom den ’tro tjener’ på jorden, og godtar det de lærer gjennom den! Ettersom den teokratiske ordning begynner med Jehova selv og går nedover, bør vi aldri ønske å etterligne Satan Djevelen ved å gjøre oss uavhengige av det teokratiske styre. Husk hvilke sørgelige følger det at Eva lyttet til Satan, fikk for henne. Han oppfordret henne til ikke å underordne seg under den teokratiske ordning. Han sa i virkeligheten til henne: ’Vær uavhengig av Gud. Tenk selvstendig. Bestem selv hva som er rett, og hva som er galt. Da vil du bli lik Gud. Du vil slett ikke komme til å dø.’ (1. Mosebok 3: 1—5) Dette appellerte nok til kvinnen, men det var en løgn. (Johannes 8: 44) Da hennes mann gjorde felles sak med henne og unnlot å underordne seg under den teokratiske ordning, ble de drevet ut av Edens hage og fikk ikke lenger tilhøre Guds familie av lojale tjenere. Med tiden ble dødsdommen over dem iverksatt, akkurat som Jehova hadde advart om. — 1. Mosebok 2: 17.
6 Enhver blant Jehovas folk i dag som følger en uavhengig handlemåte og forkynner fremmed lære, etterligner ikke Gud, men Satan Djevelen. Jehova ser imidlertid hva som foregår i hans familie, og vil kreve alle til regnskap for det de gjør. (Ordspråkene 15: 3) Han vil ikke tolerere ulvlignende personer som vil oppsluke hans ’sauer’, men han vil gå til handling mot dem når hans tid er inne til det. (Matteus 7: 15—23) Lik en kjærlig far verner han om sin families åndelige velferd. — Esekiel 34: 11—16.
7. a) Hva unnlot Aron og Mirjam å legge seg på hjerte? b) Hvilke følger fikk det?
7 Andre bibelske eksempler understreker også faren ved ikke lojalt å underordne seg under den teokratiske ordning. Mirjam og Aron trakk for eksempel for store veksler på sitt slektskapsforhold til Moses og kom med innvendinger mot hans stilling i menigheten i det gamle Israel. (4. Mosebok 12: 1, 2) De unnlot å legge seg den kjensgjerning på hjerte at Jehova selv hadde gitt denne tjeneren spesiell myndighet, og at han hadde vist det ved en rekke mirakler. Jehova sa til dem: «Min tjener Moses . . . er betrodd alt i mitt hus. Jeg taler med ham ansikt til ansikt . . . Hvordan kunne dere da våge å tale mot Moses, min tjener?» Jehovas «vrede flammet imot dem». Aron ble strengt irettesatt, og Mirjam ble slått med spedalskhet og måtte oppholde seg utenfor Israels leir i sju dager. — 4. Mosebok 12: 7—15, vers 7 fra NW.
8. Hva viser tilfellet med kong Saul?
8 Så har vi kong Saul i det gamle Israel, som nektet å vente på Jehova. Han opptrådte i stedet på en formastelig måte og frembar offer enda han ikke var prest. Hans svake unnskyldning var at han stod i fare for å miste hele sin hær på grunn av at soldatene deserterte. Men hvis hær var det? Sauls eller Jehovas? Profeten Samuel sa til ham: «Du har båret deg uforstandig at. Du har ikke holdt det budet [Jehova] din Gud gav deg . . . nå skal ditt kongedømme ikke stå ved lag.» (1. Samuelsbok 13: 13, 14) Kongedømmet ble tatt fra Saul og gitt til ’en mann etter Jehovas hjerte’. Saul måtte således betale en høy pris for at han ikke ville underordne seg, og for at han ikke viste ekte anger da han ble gjort oppmerksom på hvordan han hadde handlet. Dette viser at Jehova legger merke til en formastelig, uavhengig, ikke-teokratisk opptreden blant sitt folk. — Ordspråkene 11: 2.
9. Hvorfor ble kong Ussia utstøtt?
9 Et lignende eksempel har vi i kong Ussia i Juda. Selv om han var salvet til konge over Jehovas folk, var han ikke bemyndiget til å tjene som prest. Ved én anledning insisterte han imidlertid på å utføre en prests plikter. Prestene protesterte kraftig og sa: «Du har ikke lov til å brenne røkelse for [Jehova], Ussia. Det kan bare prestene gjøre, Arons sønner som er innviet til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs.» Han viste da at han ikke angret, for han ble sint på prestene og økte sin synd ved igjen å opptre formastelig. «Men da han ble sint på prestene, brøt det ut på hans panne en hudsykdom [slo spedalskheten ut i hans panne, EN] . . . fordi [Jehova] hadde rammet ham.» Han var spedalsk til sin dødsdag og var utstøtt, «utelukket fra [Jehovas] hus», så lenge han levde. — 2. Krønikebok 26: 16—21.
10. Hvordan beskrev Paulus dem som ikke ville godta at han var utnevnt av Jesus?
10 Apostelen Paulus talte om noen som ikke ville godta at han var blitt spesielt utnevnt av den kristne menighets hode, Jesus Kristus. (2. Korinter 11: 12) Men han sa at slike menn var «falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel». (2. Korinter 11: 13, 14) Disse mennene hadde sine egne, selviske hensikter som de ønsket å fremme. Paulus hadde advart mot den slags mennesker da han sa: «Blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg. Våk derfor.» (Apostlenes gjerninger 20: 30, 31) Paulus appellerte til brødrene, disse selvbestaltede apostlene innbefattet, og oppfordret dem til ikke å la stridigheter og uorden få ødelegge enheten i den kristne menighet og hindre den i å bære frukt. Hvis noen unnlot å gi akt på denne inspirerte veiledningen, ville det gå dem ille. — Galaterne 1: 7—9.
11. Hvordan verner Jehova om harmonien i sin jordiske familie?
11 Bibelskribenten Johannes sa under inspirasjon: «Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. . . . Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt. For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør.» (2. Johannes 9—11) Ja, Jehova vil verne om den gode ånd og harmonien i sin familie.
Å være på vakt i dag
12. Hvor samler Jehova alle dem som elsker ham?
12 Nå i de «siste dager» samler Jehova alle som elsker ham, i én forent, harmonisk organisasjon. Mennesker av alle folkeslag gir akt på oppfordringen: «Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!» (Jesaja 2: 2, 3) Legg merke til at Jehova lærer dem sine veier, slik at de kan vandre på hans stier, ikke på sine egne veier og stier. — Jeremia 10: 23, 24.
13. a) Hvorfor må vi spesielt være på vakt nå? b) Hva trenger vi for å kunne gjøre Satans planer til intet?
13 Nå er imidlertid Satans ’vrede stor’. «Han vet at han bare har en kort tid igjen» før det blir satt en stopper for hans virksomhet. Vi leser derfor at han «går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke». (Åpenbaringen 12: 12; 1. Peter 5: 8) Vi trenger derfor å være på vakt mot de forsøk denne verdens gud, Satan Djevelen, måtte gjøre på å skape splid og splittelse blant dem som tilhører Jehovas familie. «Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke, så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.» (Efeserne 5: 15—17) Ved å dra nytte av de foranstaltninger Jehova har truffet med tanke på vår åndelige velferd, vil vi bli oppbygd, lutret og rustet på rette måte. Derved vil vi kunne gjøre Satans onde planer og hans hensikter til intet. — Efeserne 6: 10—13.
14. Hvorfor er det en stor fare forbundet med å ha for høye tanker om seg selv?
14 En innstilling som vi må være på vakt mot, er å tenke høyere om oss selv enn vi bør tenke. (Romerne 12: 3) Det ville kunne få en kristen til å tro at han har fått et spesielt oppdrag fra Jehova Gud, uavhengig av den kanal Jehova bruker for å formidle sannheter og gi veiledning til sin familie. Det ville i virkeligheten være det samme som å tro at en selv står i et spesielt forhold til Jehova, et forhold som ingen annen bror eller søster i Guds familie står i til ham. Men en slik isolasjon kan bare føre til en uforstandig handlemåte: «En som isolerer seg, vil søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» — Ordspråkene 18: 1, NW.
Å vente på Jehova
15. a) Er det på sin plass å komme med forslag til Jehovas «tjener»-klasse? b) Nevn et eksempel på teokratisk underordning i det første århundre.
15 Det hender at noen henleder «tjener»-klassens oppmerksomhet på forskjellige læresetninger eller organisasjonsmessige fremgangsmåter som de mener bør forandres. Det er naturligvis på sin plass med forslag til forbedringer, og det samme kan sies om det å stille spørsmål for å få klarhet i et eller annet. Et eksempel på dette er det at det i sin tid ble bestemt at Paulus, Barnabas og noen andre skulle «reise opp til Jerusalem» og drøfte spørsmålet om omskjærelse med «apostlene og de eldste». Da disse eldste i Jerusalem under den hellige ånds ledelse hadde truffet en avgjørelse i spørsmålet, sendte de brødre til forskjellige byer, «og de forskrifter apostlene og de eldste i Jerusalem hadde vedtatt, overleverte [disse] til brødrene med påbud om at de skulle følge dem». Det at menigheten underordnet seg og fulgte disse forskriftene, førte til at Jehova velsignet dem. Vi leser: «Menighetene ble styrket i troen og vokste i tall for hver dag.» — Apostlenes gjerninger 15: 1 til 16: 5.
16. a) Hvilken ånd bør en legge for dagen etter at en har kommet med forslag? b) Hvilken veiledning gir Paulus med hensyn til hvordan de som har en feilaktig ånd, bør behandles?
16 De som har kommet med slike forslag, bør være tilfreds med at de modne brødre som leder arbeidet i Jehovas organisasjon, under bønn tar saken opp til overveielse. Det vil være å legge den rette ånd for dagen. Men hva om de som har kommet med forslagene, ikke er tilfreds med det og fortsetter å ta opp emnet i menighetene i den hensikt å få noen til å støtte dem? Det ville skape splittelse og kunne føre til at troen ble undergravd hos enkelte. Paulus kommer derfor med denne veiledningen: «Hold øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem.» Paulus oppfordret også Titus til å «stoppe munnen på dem, for de fører ulykke over hele familier når de for egen vinnings skyld sprer sin forkastelige lære . . . Derfor skal du refse dem strengt». — Romerne 16: 17, 18; Titus 1: 9—13.
17. Hvordan kan vi i dag etterligne den fine holdning som David hadde?
17 Guds Ord sier: «Kunnskap gjør hovmodig, det er kjærligheten som bygger opp.» (1. Korinter 8: 1) Hvor mye bedre ville det ikke være å være travelt opptatt med å forkynne om Guds vidunderlige rike, det viktigste arbeid som finnes, snakke om oppbyggende ting, styrke troen hos oss selv og andre og tålmodig vente på at Jehova skal gjennomføre sin vilje gjennom sin utnevnte kanal! (Romerne 14: 19; Filipperne 4: 8, 9) Etterlign David. Han sa: «[Jehova], til deg står mitt håp. Du vil svare meg, [Jehova], min Gud.» (Salme 38: 16) La oss alltid huske hva som er det viktigste. Det viste Paulus da han sa: «Dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere, men la alt komme i rett stand, så dere har samme syn og samme tanke.» (1. Korinter 1: 10) Fordi dette prinsippet blir fulgt i Jehovas familie verden over, ser vi at det blir oppnådd enestående resultater. Ja, «hvor godt og vakkert det er når brødre bor fredelig sammen»! — Salme 133: 1.
Kan du besvare disse spørsmålene?
□ Hvordan var Jesus et godt eksempel med hensyn til å underordne seg under den teokratiske ordning?
□ Hva kan det å unnlate å underordne seg under den teokratiske ordning føre til?
□ Hvorfor må vi være spesielt på vakt mot Satan i dag?
□ Hvilken innstilling bør vi ha når vi kommer med forslag?
[Bilde på side 18]
Fordi kong Ussia ikke underordnet seg under den teokratiske ordning ble han slått med spedalskhet