Nyheter som gir grunn til ettertanke
Prester eller skattesnytere?
New Yorks høyesterett avsa kjennelse for at kirkesamfunnet Life Science Church hadde «bedratt offentligheten . . . og omgått loven ved å gi uriktig veiledning angående betaling av skatt til folk som betalte opptil 3000 dollar [over 20 000 kroner] hver for å lære hvordan en kan unngå å betale skatt ved å bli ordinert til prest av kirken». Kirken ble også dømt til å returnere de pengene den hadde innkassert. I tillegg til dette ble den ilagt en bot på 10 000 dollar [rundt 70 000 kroner] for å ha overtrådt en tidligere rettskjennelse. Ifølge rapporten i New York Times «hadde kirken ledet en rekke seminarer og innkassert 20 millioner dollar [omkring 140 millioner kroner] i honorar fra folk som var blitt prester for å unngå å betale skatt til de føderale myndigheter og til de enkelte stater».
Enkeltpersoner ble fortalt at de kunne fortsette i sitt verdslige arbeid og likevel slippe å betale skatt ved at de opprettet sin egen kirke med spesiell tillatelse av Life Science Church. Da kunne de enten gi opptil 50 prosent av sin inntekt til kirken og redusere sin skatt vesentlig eller avlegge et fattigdomsløfte og gi alt de tjente og eide, til kirken. Det ble sagt at kirken da ville betale alle utgifter, og enkeltpersonen ville slippe å betale skatt. Retten forkastet et slikt resonnement. Daniel Kurtz ved justisministerens kontor sa: «En slik kjennelse kan oppmuntre myndighetene til å granske andre organisasjoner og enkeltindivider som forsøker å unngå å betale skatt under dekke av religion.»
Sanne kristne vil ikke ønske å få skattefradrag som ikke er godkjent av myndighetene (som prester eller på andre måter), men i samsvar med veiledningen i Romerne 13: 7 betaler de «skatt til den som skal ha skatt». De bruker ikke forkynnergjerningen som et middel til å lure seg unna skatten.
Misjonærer tar parti
I Mellom-Amerika «er kirker som en gang var steder folk søkte tilflukt til når de ble utsatt for vold, nå skyteskive for både høyre- og venstreorienterte terrorister», rapporterer bladet Newsweek. Noe som illustrerer dette er den kjensgjerning at det på snaut to år har vært ikke mindre enn 12 mord på misjonærer i Guatemala. Hvorfor blir det øvd vold mot misjonærer? Newsweek forklarer det slik: «Teoretisk sett skulle misjonærene overlate politikk til politikerne og konsentrere seg om å frelse sjeler. . . . Men kjensgjerningene viser at et stadig økende antall misjonærer — hovedsakelig katolikker — tar parti. En katolsk humanitær organisasjon som har sitt opphav i USA, prøvde å få tre av sine programledere forflyttet fra Mellom-Amerika, angivelig fordi de var blitt for politisk engasjert.»
De misjonærene som er politisk aktive, forsvarer sine handlinger ved å peke på de fattiges tilstand. «Du kan ikke begrave hodet i Bibelen og overse disse realitetene,» sa en av disse misjonærene. «Å unnlate å ta parti midt oppi slike uroligheter er i virkeligheten det samme som å ta parti.» Men hvilket eksempel satte Jesus Kristus? Istedenfor å ta parti og gi sin støtte til politiske forandringer henledet han oppmerksomheten på Guds rike som det eneste middel som vil kunne gi undertrykte mennesker den hjelp de trenger. Til dem som var sterkt opptatt av å skaffe seg mat, klær og husly, sa han: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» — Matteus 6: 33.
«Fra vondt til verre»
«Homoseksuelle personer volder ikke lenger filmprodusentene bry,» sa bladet Time i en drøftelse av det stadig økende antall filmer som omhandler homoseksualitet. Og på hvilken måte blir homoseksualitet fremstilt i disse filmene? I sin kritikk av en slik film sa Time: «I likhet med alle de andre filmene som ser ut til å ha en slik tendens, skal den fremstille homoseksualitet på en nøytral måte, som en av de mange kjensgjerninger en sannsynligvis vil komme borti på sin snublende gang gjennom livet i vår tid.»
På denne måten unnlater filmene ikke bare å gi moralsk veiledning, men de bidrar også til at folk blir villedet til å tro at en umoralsk livsform er normal. Bibelen forutsa at slike tendenser skulle karakterisere de «siste dager», ved å si: «Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og farer vill.» — 2. Timoteus 3: 1, 13.