Lojale tjenere får del i et unikt privilegium
Spesiell rapport fra Storbritannia
I SLUTTEN av september 1983 var det en usedvanlig utfart fra Jehovas vitners internasjonale hovedkontor i Brooklyn i New York. Tretten medlemmer av Jehovas vitners styrende råd reiste til Storbritannia. Hvilken spesiell begivenhet var det som fikk dem til å krysse Atlanteren?
Det var i første rekke Selskapet Vakttårnets årsmøte, som for første gang skulle holdes på britisk jord, lørdag 1. oktober. De Montfort Hall i byen Leicester i Midt-England var blitt leid for anledningen. Forventningene økte da alle de vitnene som hadde overvært et stevne der i 1941, gjenoppfrisket minnene fra den gang. Hvorfor var det året av slik spesiell betydning?
Et nostalgisk tilbakeblikk
Den annen verdenskrig var da i full gang. Sparingen, rasjoneringen og den stadige bombingen gjorde livet vanskelig, og det var ikke lett å reise noen steder. Men midt oppe i alle disse urolighetene planla Jehovas vitner et landsstevne som skulle vare i fem dager, og som skulle holdes i De Montfort Hall i begynnelsen av september 1941.
En ung amerikaner, Albert D. Schroeder, hadde tilsyn med Selskapets avdelingskontor i London på den tiden. På det møtet som ble holdt i 1983, var han til stede som et medlem av Jehovas vitners styrende råd, sammen med medlemmer av Selskapet fra 28 land! Til sammen var det 3671 til stede i Leicester, og i tillegg var det 1504 i stevnehallen i Dudley i den vestlige delen av Midt-England som programmet ble overført til. Alle var begeistret over å høre bror Schroeder fortelle hvordan det var for 42 år siden, da det bare var 11 000 Jehovas vitner i Storbritannia.
Da bror Schroeder snakket om stevnet i 1941, spurte han: «Hvor mange av dere som er her i dag, var til stede den gangen?» Hender skjøt i været. «Du verden!» utbrøt han. «Godt og vel halvparten! For en gjenforening for alle dere trofaste, lojale vitner!»
Mange av dem som var til stede, tjener fremdeles som misjonærer rundt om i verden. Til sammen var det cirka 700 åndsavlede kristne til stede. «Det er trolig den største samling av de salvede i Europa på mange år,» sa bror Schroeder. Ettersom en var klar over at mange ville ha lyst til å komme, men at plassen var begrenset, gikk invitasjonen i første rekke ut til de vitnene som hadde vært lenge i sannheten og tjent Jehova trofast i cirka 40 år. Og det var et stort antall slike vitner til stede.
Bror Schroeder avsluttet sin programpost, som hadde tittelen «Fortsett å stole på Jehova, slik at dere ikke går trett», med å si til de begeistrede tilhørerne: «Jehovas vitner lever imidlertid ikke i fortiden, de lever nå, i en tid da profetiene får en fantastisk oppfyllelse, og de forkynner det gode budskap til Jehova sier at arbeidet er fullført.»
Guds sanne tjenere
Tidligere samme dag var det formelle møte som loven krever at et registrert selskap holder, blitt avviklet, og Frederick W. Franz, Selskapet Vakttårnets president, holdt så dagens hovedforedrag. Han fortalte om Jehovas vitners historie helt fra den gang Charles T. Russell var Selskapets første president, og påpekte at Russell «på grunn av det han gjorde som hyrde for Guds hjord, med rette fortjente å bli kalt ’pastor’, som ganske enkelt betyr ’hyrde’. Men Guds sanne tjeneres myndighet er alltid blitt dratt i tvil, og pastor Russell var ingen unntagelse».
Bror Franz brukte Moses, Jesus Kristus og hans trofaste apostler som eksempler og viste hvordan de alle var utvalgt av Jehova, men ble avvist av mennesker. «Alle disse fikk sin myndighet dratt i tvil,» fortsatte han, «så vi er ikke overrasket over at de religiøse som drog pastor Russells myndighet i tvil, nå drar vår myndighet i tvil. Men Jehova har gitt oss beviser.» Bror Franz siterte fra Åpenbaringen 7: 9 og 2. Korinter 3: 1—3 og sa: «Den ’store skare’ blant de to og en halv million Jehovas vitner i dag er vårt ’anbefalingsbrev’, som viser at Gud har sine vitner som virkelig er hans tjenere.»
Trofast mot Jehova
Lloyd Barry innledet ettermiddagens møte med bønn, og deretter leste ordstyreren, Leo K. Greenlees, opp en rekke telegrammer og hilsener fra vitner rundt om i verden. Ingen av dem ble så høyt verdsatt som den hilsenen som kom fra Selskapets sekretær og kasserer, Grant Suiter, som lå alvorlig syk på sykestuen på Betel i Brooklyn. Den lød: «Måtte Jehovas rike velsignelse være med dere ved denne vidunderlige, åndelig oppbyggende anledning. Jeg kommer til å savne samværet med dere. Jeg sender dere mine kjærligste hilsener.» Det ble straks vedtatt at det skulle sendes en kjærlig hilsen tilbake til ham.
Senere drøftet John E. Barr, som i mange år tjente ved Vakttårnets avdelingskontor i London, det fjerde verset i Salme 27 og redegjorde for temaet «Det eneste vi ber Jehova om». Han spurte noen brødre om hvilke erfaringer de hadde gjort når det gjaldt å ’bo i Jehovas hus’, og en av dem var den 89 år gamle Edwin Skinner. Han ble døpt i 1919 og har vært i heltidstjenesten siden 1921. Han fortalte at han i 1926 var blitt bedt om å reise til India for å opprette et nytt avdelingskontor for Selskapet Vakttårnet. «Og jeg har vært der siden da. Det er mitt hjem,» sa han.
Bevar en positiv holdning
De to avsluttende talene understreket hvor viktig det er å se framover og å bevare en positiv holdning. «Det er fint å høre dem som har vært lenge i sannheten,» begynte Dan Sydlik, «men det er Guds vilje at vi retter oppmerksomheten mot hans skapningers framtid.» Sydlik talte over apostelen Paulus’ ord i 1. Korinter 15: 19: «Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker.» «Vi setter vår lit til Jehova og ikke til mennesker. Hans løfter er uomstøtelige og pålitelige. Guds organisasjon vil alltid eksistere, uansett hva mennesker sier eller gjør,» sa han. «Og det beste er fremdeles i vente!»
Milton G. Henschel oppfordret så alle tilhørerne til å fortsette å bevare sin kristne holdning. Han talte forståelsesfullt om de helseproblemene som Guds tjenere som kommer opp i årene, strir med. Men «de tenker ikke på at de har det vondt; de holder det gående», sa han. «Og de er gode eksempler for alle de unge i menigheten. En dag regner det, og en annen dag blåser det og er kaldt. Men hvem er på møtet? Hvem trosset regnet og været for å komme dit? Du ser de grå hår, de eldre, og det er noe vi alle bør ha i tankene.»
Alt i alt var det representanter fra 37 av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer ved denne høyst internasjonale sammenkomsten. Til slutt bad Martin Poetzinger, som også er et medlem av det styrende råd, en inderlig takkebønn til Jehova på vegne av alle dem som var til stede.
Til avdelingskontoret
Neste dag, søndag 2. oktober, begynte som en klar og ualminnelig varm dag for årstiden. Snart ble Rikets sal på Betel, som ligger i det vakre grøntområdet i Mill Hill i den nordlige delen av London, stappfull. I etasjen over, i en del av trykkeriet, var det blitt ordnet med ekstra sitteplasser. Alle kunne se det som foregikk i Rikets sal, via internt fjernsyn. Nærmere 400 var til stede. Programmet, som en hadde sett fram til i lang tid, ble også overført til en stevnehall cirka åtte kilometer unna, hvor ytterligere 1250 fikk både høre og se talerne. Etter to års planlegging og hardt arbeid var det nye tilbygget til avdelingskontoret i London blitt fullført og ble nå innviet.
I den nye fløyen er det 41 rom, og det kan bo to personer i hvert av dem. Nå som disse boligrommene er kommet i tillegg til dem som allerede fantes, er det plass til 204 personer. Kjøkkenet og den tilstøtende spisesalen er blitt dobbelt så store og har fått moderne utstyr. I første etasje er det innredet et helt nytt vaskeri, et syrom og en vakker vestibyle. Det lille leserommet i annen etasje som er kommet i tillegg til biblioteket med 2300 bøker, er allerede tatt flittig i bruk.
Innvielsesprogrammet
Presis klokken ti om formiddagen begynte programmet med et kort tilbakeblikk på Jehovas vitners historie i Storbritannia i løpet av de siste 100 årene. Anekdoter og fortellinger om morsomme hendelser bidrog til å levendegjøre det hele, og de yngre medlemmene av Betel-familien satte særlig pris på det som ble fortalt av dem som hadde vært med fra den spede begynnelse.
Karl Klein talte så til de oppmerksomme tilhørerne over temaet «Møt utfordringen — vis kristen lojalitet». Han siterte Ordspråkene 2: 8 (NW) for å vise at Jehova alltid gir sine kristne tjenere styrke og hjelp når lojaliteten blir satt på prøve. Han sa: «Livløse gjenstander kan være trofaste vitner, men bare fornuftutstyrte skapninger kan være lojale.»
Carey Barber talte så ut fra sin egen, lange erfaring og viste hvordan Jehova nå i de «siste dager» har tatt ut et folk for sitt navn. Han påpekte at vi fremdeles må ta del i forkynnelsesarbeidet, noe som pålegger oss et stort ansvar. «Fra året 1919 av har Jehovas folk tatt fatt på det mektigste forkynnelsesarbeid som noen gang skal utføres på jorden!»
Formiddagens program ble avsluttet med innvielsestalen, som Fred Franz holdt. Han fortalte at Charles T. Russell, som var av skotsk-irsk avstamning, opprettet Selskapet Vakttårnets første avdelingskontor i London. Som Franz sa, har avdelingskontoret helt siden det ble åpnet i år 190O, samarbeidet lojalt med det internasjonale hovedkontoret i Brooklyn i New York. I forvissningen om at det ville fortsette å vise Jehova Gud lojalitet, ble de fine, nye lokalitetene innviet til ham.
Lyman Swingle åpnet det to timer lange ettermiddagsprogrammet med en tale som viste hvor viktig det er at vi forvisser oss om at vi alltid ærer Jehova med alle våre innviede midler. Han stilte tilhørerne dette ransakende spørsmålet: «Bruker vi vår tid og våre evner og krefter til trivialiteter, til ting som ikke bringer ære til Jehova Gud?» Deretter talte Theodore Jaracz over temaet «La oss bygge med tanke på framtiden» og sammenlignet den fløyen som var bygd på og nettopp var blitt innviet, med hvor viktig det er å bygge åndelig sett. «Bygg slik at dere bevarer deres kristne ulastelighet,» sa han.
Da bror Franz kom med de avsluttende bemerkninger og John Booth bad den siste bønnen, betydde det ikke bare slutten på en spesiell dag, men på et unikt todagers stevne.
Utvidet virksomhet
Under omvisningen på avdelingskontoret fikk de besøkende vite at det egentlig hadde vært meningen å inngå en kontrakt med et verdslig firma da den nye fløyen skulle bygges, akkurat som det ble gjort da de første bygningene ble oppført, de som ble ferdigbygd i 1958. Men plutselig ble beslutningen endret. Etter at Jehovas vitner i England hadde rådført seg med det styrende råd, bestemte de seg for å utføre arbeidet selv. Det ble straks opprettet en personalavdeling, og nesten 1000 vitner fra hele landet var med på arbeidet.
Det ble ordnet med losji i brakker og hos vitner som bodde innenfor en radius av cirka to mil fra byggeplassen. Det betydde at en alltid hadde mellom 70 og 100 arbeidere for hånden. Til tross for den kaldeste vinteren og den mest regnfulle våren på flere tiår ble prosjektet fullført i tide. Den gamle bygningen ble også pusset opp, noe som betydde mange ukers ekstraarbeid.
Under omvisningen fikk en derfor se at alt var i utmerket stand. Utenfor var det anlagt nye, vakre plener og blomsterbed. De 147 medlemmene av Betel-familien var virkelig lykkelige denne dagen, da de hadde så mye å glede seg over sammen med gjestene sine. En av gjestene oppsummerte det hele ved å si: «Det har vært mitt livs største opplevelse!» Noe som særlig bidrog til det, var at det var så mange til stede som hadde tjent Jehova trofast i mange år, deriblant de fleste fra det styrende råd. Å høre de 13 medlemmene av det styrende råd som var til stede, være med på programmet i disse to dagene, var et unikt privilegium.
Denne store, todagers begivenheten vil helt sikkert sette enda større fart i det raskt fremadskridende arbeid som går ut på å fremme Rikets interesser i Storbritannia. Nå er det enda en stor byggevirksomhet i gang i landet. Det er allerede blitt oppført en Rikets sal på bare noen dager, og det er like før ytterligere 15 slike prosjekter blir gjennomført. Det er også planer om å bygge to nye stevnehaller. Det har vært nye høydepunkter i alle grener av felttjenesten, og nå er det over 92 000 aktive forkynnere av Riket i Storbritannia. Det er virkelig hjertevarmende å se at Guds folk over hele jorden er fast bestemt på å fortsette i sin gudgitte oppgave som går ut på å forkynne det gode budskap om Riket helt til denne tingenes ordning får sin ende. — Matteus 24: 14,2 NW.
[Bilder på side 10]
1. oktober 1983 De Montfort Hall, Leicester
2. oktober 1983 Watch Tower House, Mill Hill, London
[Bilde på side 11]
Den fullsatte De Montfort Hall, hvor over 3000 fra forskjellige deler av verden var samlet 1. oktober 1983 for å overvære Selskapet Vakttårnets årsmøte
[Bilde på side 12]
Albert Schroeder henleder oppmerksomheten på noen av de eldre brødrene på årsmøtet
[Bilde på side 14]
SELSKAPET VAKTTÅRNETS AVDELINGSKONTOR I LONDON
De første bygningene og rundkjøringen foran ble ferdig i 1958. Den fløyen som nylig ble ferdigbygd, er den med lyst tak helt til venstre. Det kan nå bo 204 arbeidere ved avdelingskontoret