Er umoral falsk tilbedelse?

DET spanske nyhetsmagasinet Cambio 16 rapporterte om en utvikling i de programmer som sendes av franske piratradiostasjoner. Under tittelen «Sex gjennom eteren» sa tidsskriftet: «Andre [stasjoner] har foretrukket pornografi — eller vi bør kanskje si pornofoni — og bruker sin tid til en levende, detaljert kringkasting av orgasmer, ekstaser og kjæling. . . . Mellom klokken ett og klokken tre om natten formidler [radiostasjonen] kontakt mellom lyttere som ikke kjenner hverandre, for at de direkte over telefonen kan beskrive sine erotiske handlinger eller sin masturbasjon.»

Rapporten gikk videre og forklarte hvordan en programleder inviterer par til studioet og «begynner å gjennomgå adjektivene i erotikkordboken som akkompagnement til den tunge pustingen og stønningen fra par som har bestemt seg for å ligge med hverandre foran mikrofonene».

Disse programmene har vakt offentlighetens interesse, noe som fremgår av overskrifter og avisledere i dagsavisene i Paris, for eksempel Le Matin og Le Quotidien.

En annen slags avgudsdyrkelse

Hvordan bør en kristen betrakte denne nyskapningen i kringkastingen? Apostelen Paulus gav de kristne i Efesos dette rådet: «Dette sier jeg da som Herrens vitne: Lev ikke lenger slik som hedningene lever med sitt innholdstomme sinn! . . . Avstumpet som de er blitt, har de kastet seg ut i utsvevelser og all slags urenhet og ligger under for sin grådighet. Men slik er det ikke dere har lært Kristus å kjenne, dersom det da er ham dere har lyttet til og ham dere er blitt opplært av — etter sannheten som den er i Jesus.» (Efeserne 4: 17—21, UO) The Jerusalem Bible gjengir vers 19 slik: «De har overgitt seg til seksualitet og fører begjærlig et liv i all slags uanstendighet.»

Noen vil kanskje innvende at å høre på umoralsk oppførsel på radioen ikke er det samme som å delta i slike handlinger, og at det derfor ikke kan fordømmes. Grensen for de kristne er imidlertid mye klarere enn som så. Vi leser for eksempel i Efeserne, kapittel 5: «Utukt og all urenhet . . . må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige [åndelig rene], heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale.» Når urenhet ikke engang skulle nevnes blant de kristne, vil de selvfølgelig ikke velge å være vitne til det, enten det nå er gjennom lesning, gjennom TV eller gjennom radio. — Efeserne 5: 3, 4, EN.

Men hvorfor bør det være så viktig for en kristen å unngå enhver form for umoral? Hvorfor bør vi sky pornografi, både den som er til å se på, og den som er til å høre på? Paulus svarer: «For dere kan være helt sikre på at ingen som virkelig hengir seg til utukt eller urenhet eller promiskuitet — som er å tilbe en falsk gud — kan arve noe av Guds rike. La ingen bedra dere med tomme argumenter. Det er på grunn av denne løsaktige levemåten at Guds vrede kommer over dem som gjør opprør mot ham. Forviss dere om at dere ikke er blant dem.» — Efeserne 5: 5—7, The Jerusalem Bible.

La du merke til poenget — at umoral er en form for falsk tilbedelse? Mange oversettelser bruker et enda sterkere uttrykk. Det nye testamente på moderne norsk sier for eksempel: «Ingen utuktig eller uren eller grisk — han er jo en avgudsdyrker — har arvedel i Kristi og Guds rike.» Ja, som denne oversettelsen viser, er umoral avgudsdyrkelse! Hvorfor det? Fordi kjødets urene begjær, trangen til ulovlig tilfredsstillelse, blir noe man dyrker, slik at det ikke blir plass til ren tilbedelse. En annen gud er kommet inn i ens livsførsel — det grådige, selviske, umoralske begjærets gud. Egenskaper som Gud godkjenner, blir altså truet av urette seksuelle ønsker. Ved å utsette sine øyne eller sine ører for pornografi risikerer den enkelte å ødelegge det forhold han måtte stå i til den hellige Gud, Jehova. — Jesaja 6: 3.

Hvordan kan vi holde oss rene?

Hvordan kan vi motstå fristelsene fra våre dagers Sodoma og Gomorra? Det kan vi gjøre ved å ha sterke åndelige verdier og holde fast ved dem og la dem styre vårt hjerte og sinn. I brevet til efeserne, som vi tidligere har sitert, kom Paulus med denne oppfordringen til sine medtroende: «Dere bør legge vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske ønsker; men . . . bli gjort nye.» På hvilken måte? «I den kraft som virker på deres sinn.» Denne kraft gjør det mulig å «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». — Efeserne 4: 22—24, NW.

Hvordan kan vi bevare den «kraft» som virker på sinnet? Ved at vi får dypere kunnskap om Bibelen og større verdsettelse av den, og ved at vi godtar veiledningen fra Herrens ’tro og kloke tjener’ — den kristne gruppe som sørger for veiledning som tydelig viser hvordan en kan leve et gudfryktig liv i disse onde og vanskelige tider. Vi trenger også det oppbyggende samvær som vi kan få ved at vi regelmessig er til stede ved Jehovas vitners møter, hvor det blir gitt bibelsk undervisning. Når disse former for studium og samvær blir et fast trekk ved vårt liv — slik som det å spise er — vil også den kraft som virker på vårt sinn, være vedvarende og sterk. Den vil motivere oss til å motstå fristelsene i denne umoralske tingenes ordning, som har opphøyet seksuell tilfredsstillelse for enhver pris til en moderne falsk gud. — Matteus 24: 45—47; Apostlenes gjerninger 8: 30, 31; Hebreerne 10: 24, 25.

[Bilde på side 27]

Kan disse tingene få deg til å utøve falsk tilbedelse?