Nyheter som gir grunn til ettertanke

Verdien av arbeid undergraves

«Fjernsynet er den største masseprogrammerer i det moderne samfunn,» hevder Edward Cornish, formannen i World Future Society, og det spiller «en mye viktigere rolle enn skolene, foreldrene og kirkene». Han hevder at fjernsynsseere «blir programmert med følgende oppfatninger: Alle har rett til en høy levestandard uansett hvor lite de arbeider. Stort sett er arbeid i virkeligheten unødvendig, for alle alvorlige problemer kan løses ved hjelp av en eller annen sponsors produkt. En må ikke anstrenge seg for mye i sitt arbeid, for det vil hindre en i å more seg, og . . . lek — å more seg — er meningen med livet».

På et særmøte i Washington, D.C., sa Cornish at de som en ser i arbeidssituasjoner på fjernsynet, egentlig bare spiller, de «later som om de arbeider — de driver dank på jobben». Han hevder at det fører til at «fjernsynsprogrammene skaper en generasjon som venter en høy levestandard uten å måtte gjøre noe særlig for å oppnå det», for folk blir programmert til «å tro at det egentlig ikke er nødvendig å anstrenge seg og vise god selvdisiplin».

Det er naturligvis ikke dette Gud hadde i tankene når det gjaldt menneskene. Han skapte dem for at de skulle arbeide. (1. Mosebok 2: 15) Men selv om de skulle arbeide hardt, skulle det være en glede for dem og ikke et ork. Forkynneren 3: 13 sier at det er en «gave» fra Gud at «en mann får spise og drikke og være lykkelig i alt sitt strev». En som er gudfryktig, blir dessuten oppfordret til å «arbeide [utføre hardt arbeid, NW] og gjøre noe nyttig med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det». — Efeserne 4: 28.

’Verden faller sammen’

I forbindelse med begivenheter som nylig er inntruffet rundt om i verden, skriver nyhetsreferenten Gwynne Dyer at «det dominerende inntrykk er at verden er i ferd med å falle sammen». Kan det være at overskriftene gir et skjevt bilde av virkeligheten? Ikke når det gjelder dette, sier Dyer. «Forholdene blir virkelig verre.» Han skrev i avisen New Nigerian: «I løpet av året overskygget rykter om krig i utviklingslandene og krigføring og sivil vold andre steder de akutte globale problemer som normalt ville ha krevd oppmerksomhet» — for eksempel synkende konjunkturer og verdens gjeld. Og likevel fikk «de største og mest dødbringende krigene forholdsvis liten oppmerksomhet, for de har holdt på så lenge», sier Dyer.

Dette overrakser ikke dem som oppriktig studerer Bibelen for de vet at man kunne vente «kriger» og «rykter om krig» som et tegn på ,avslutningen på denne tingenes ordning,. (Matteus 24: 3, 6, 7, vers 3 fra NW) Men Jesus sa til sine disipler at de ikke skulle bli redde når verdensforholdene forverret seg. Han sa: «Rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» — Lukas 21: 28.

Selvlaget kristendom

Bladet Newsweek sier at det finnes «overbevisende tegn på at kirkene ikke lenger er trygge tilfluktssteder — om de noen gang har vært det — mot moralsk forvirring, teologiske stridigheter, sosiale konflikter og oppløsning av familier». Hva var det som førte til denne konklusjonen? Det var en nylig offentliggjort undersøkelse som har pågått i tre år, og som ifølge artikkelen «har gått slik i bredden og dybden at den setter spørsmålstegn ved den måten alle de kristne i De forente stater tolker og praktiserer sin tro på». Ifølge en kirkehistoriker viser rapporten at de enkelte medlemmene velger eller forkaster trosoppfatninger, alt etter hvilke åndelige mål de selv har. To tredjedeler av dem som ble spurt, «så ikke noe galt i å forkaste enkelte av læresetningene til den kirken de var tilsluttet». En kvinne sa: «Jeg mener at når det gjelder religiøs opplæring, lærer du det grunnleggende, akkurat som når det gjelder alle andre ting. Ut fra det grunnleggende velger du ut det du vil, eller plukker det fra hverandre slik det passer deg.»

Men apostelen Paulus skrev under inspirasjon at de sanne kristne ikke skulle gjøre dette. Han skrev: «Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere, men la alt komme i rett stand, så dere har samme syn og samme tanke.» — 1. Korinter 1: 10.