Nyheter som gir grunn til ettertanke
Harmageddon — noe virkelig eller bare fantasi?
For en tid siden kom amerikanske skolefolk sammen ved USC, et universitet i Los Angeles, for å legge fram argumenter mot den voksende tro på at vi står overfor Harmageddon-krigen, som Bibelen forteller er et slag mellom Gud og de onde «kongene i hele verden». (Åpenbaringen 16: 14, 16) Møtet ble støttet av en humanistisk orientert gruppe, og avisen Los Angeles Times forteller at en av talerne var James M. Robinson fra School of Theology i Claremont, som er ekspert på de greske skrifter. Istedenfor å støtte Bibelens advarsel om Harmageddon som noe virkelig hevdet Robinson at de som skrev de greske skrifter, blandet «knep og banaliteter» med Jesu lære for å true folk med tilintetgjørelse. En annen taler, Randel Helms fra statsuniversitetet i Arizona, omtalte Daniels bok og Åpenbaringen som «religiøse fantasier».
Hvordan bør de kristne reagere på slik kritikk som blir rettet mot Guds Ord? Apostelen Paulus oppfordret Timoteus til å vende seg «bort fra det vanhellige, tomme snakket og innvendingene fra det som med urette blir kalt kunnskap». Hvorfor? Fordi «det er noen som bekjenner seg til den og har faret vill fra troen». (1. Timoteus 6: 20, 21, NTM) Peter skrev: «I de siste dager skal [det] komme folk som farer med spott . . . Hånlig sier de: ’Hva med løftet om hans gjenkomst?’» Likevel vil Jehovas dag og Harmageddon-krigen «komme som en tyv». Peter rådet derfor de kristne til å være på vakt åndelig sett, ved ’alltid å ha Jehovas dags nærvær i tankene’. — 2. Peter 3: 3, 4, 10, 12, vers 12 fra NW.
’Kirkesamfunnene er ikke religiøse nok’
«Mange mener rett og slett at kirkesamfunnene ikke er religiøse nok,» hevder Edward Norman, som er dekanus ved Peterhouse College ved Cambridge universitet, skriver London-avisen The Times. Han mener at kirkesamfunnene opptrer «mer som moralens voktere og propagandister for sosiale reformer enn som pålitelige formidlere av åndelige mysterier». Kirkesamfunnene i USA er også aktivt engasjert i sosial reformvirksomhet. For første gang i dette århundre øver religiøse grupper press på forretningsverdenen ved å reise «sosiale og etiske spørsmål innen bedriftene», sier David E. Anderson i nyhetsbyrået UPI. Ettersom mange kirkesamfunn og religiøse ordener er aksjeeiere, kan de bruke sin stemme på generalforsamlingen til å styre forretningsvirksomheten i samsvar med sine religiøse synspunkter.
Religiøse grupper kan nok ha gode forsetter når de fremmer sosiale reformer, men Jesus Kristus brukte sine krefter til å ’forkynne og bære fram det glade budskap om Guds rike’. (Lukas 8: 1) Jesus venter at hans etterfølgere skal gjøre det samme, for han vet at bare Guds rike kan gjennomføre varige sosiale reformer. — Jesaja 32: 1; Apostlenes gjerninger 1: 8.
TV-vold og kriminalitet
Økningen i kriminalitet blant voksne skyldes TV-vold. Dette er den konklusjon en har kommet til etter den lengste undersøkelse som noensinne er blitt gjort med hensyn til virkningene av TV-vold på normale barn. Dr. Leonard Eron og dr. Rowell Huesmann, som underviser i psykologi ved University of Illinois i Chicago, la fram sine resultater under en konferanse om TV-vold som nylig ble holdt i Toronto i Canada. Rapporten omhandlet barn som var blitt testet i 1960, da de var åtte år gamle. De ble så studert 22 år senere, som voksne. Gutter som i 1960 så på mer TV-vold eller foretrakk TV-vold, var blitt dømt for langt alvorligere forbrytelser enn andre gutter fra det samme kullet.
Hva kan foreldrene gjøre for å beskytte sine barn mot de skadelige virkningene av vold på TV? De kan velge sunn underholdning for sine barn. Bibelen gir dette kloke rådet i Filipperne 4: 8: «Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske . . . legg vinn på det!» Når både barn og foreldre anvender prinsippet i dette skriftstedet når de velger underholdning, vil fredelige holdninger være sterkere enn tilbøyeligheten til å bruke vold.