Rapport fra Rikets forkynnere
Forkynnelse i Brasil
BRASIL er også et land som det skal forkynnes i, slik det framgår av Jesu befaling til sine etterfølgere: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.» (Matteus 28: 19) Det gode budskap som nå blir forkynt av over 335 000 Jehovas vitner der i landet, har resultert i noen opplevelser som gjør en varm om hjertet.
En forkynner i Sobradinho ønsket å hjelpe familien sin til å lære Bibelens sannhet å kjenne. Først hjalp hun to brødre og en svigerinne i Brasilia til å bli kjent med sannheten, slik at de lot seg døpe. Deretter besøkte hun noen slektninger i Teresina i Piauí, 1800 kilometer borte. De var katolikker og likte ikke det bibelske budskap Jehovas vitner forkynner. Etter å ha bedt til Jehova om hans veiledning forklarte hun moren sin hvorfor det ifølge Bibelen er galt å spise blod. Dette gjorde inntrykk på moren, og hun spurte: «Hvorfor har ikke prestene lært oss dette?»
Moren spurte om hun kunne få flere opplysninger fra Bibelen, og det ble arrangert et møte den kvelden. Moren inviterte naboer og slektninger for at de også skulle få høre på samtalen, og de ble alle imponert. I løpet av de 15 dagene denne søsteren var sammen med slektningene sine, hadde hun bibelske samtaler med 17 stykker hver eneste kveld. Hva ble resultatet? Det ble opprettet 12 bibelstudier, som det ble ordnet med at Jehovas vitner på stedet kunne ta seg av. Da denne opplevelsen ble sendt inn til Selskapet Vakttårnet, var tre av disse interesserte allerede blitt døpt som et symbol på sin innvielse til Jehova, to andre planla å bli døpt på det neste kretsstevnet, og to til gjorde fine framskritt.
En eldre søster i Rio de Janeiro pleier å forkynne tidlig om morgenen på badestranden Copacabana og andre strender og også på offentlige torg. Der møter hun hushjelper, barnevakter, bankfunksjonærer og rike damer som tar sin formiddagspromenade, og hun leder bibelstudier på benker rundt omkring på disse stedene. En rekke mennesker har lært sannheten å kjenne gjennom hennes tjeneste og er nå Jehovas vitner. — Ordspråkene 1: 20.
Som Jehovas vitner ønsker vi å benytte oss av alle anledninger til å gjøre andre kjent med det gode budskap. Det innbefatter uformell forkynnelse, noe en bror benyttet seg av i Macapá, en by i Amazonas.
Han var på vei hjem etter å ha vært ute i forkynnelsesarbeidet da han så en mann som satt i døråpningen til en kolonialforretning og leste i en bok om Bibelen. Broren gikk bort til ham og spurte om han likte å lese i Bibelen, og det sa mannen at han gjorde. «Kunne du tenke deg å ta et bibelkurs?» spurte broren ham. «Ja, men hvor mye koster det?» svarte han. Da han ble fortalt at det var gratis, tok han imot tilbudet. Snart begynte han og hans kone å gå på møtene i Rikets sal. Han innrettet sitt liv i samsvar med bibelske prinsipper, meldte seg på den teokratiske tjenesteskolen og begynte å ta del i felttjenesten. Et år senere ble han døpt som et symbol på sin innvielse. Alt dette skjedde fordi en bror benyttet seg av uformell forkynnelse.
Jehova samler virkelig inn de «andre sauer». (Johannes 10: 16) Og vi kan være lykkelige hvis vi tar del i dette arbeidet.