Jehova — en ærefryktinngytende, men kjærlig Gud

«HVEM vil dere ligne meg med?» spurte Jehova Gud. Selv det mest opphøyde språket ville aldri fullt ut kunne uttrykke Guds uforlignelige makt og herlighet. Han oppfordrer oss til å tenke over himmelens storhet: «Løft eders øyne mot det høye og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft [dynamiske energi, NW] og hans mektige styrke savnes ikke én.» — Jesaja 40: 25, 26, vers 26 fra EN.

De tusener av stjerner som vi kan se med det blotte øye, er bare en brøkdel av de om lag 100 milliarder stjerner som utgjør vår galakse. Tenk da på at Jehova har telt og navngitt alle stjernene i hele universet! Tenk også på den enorme mengden energi som er bundet i hele denne materien. Solens indre har en temperatur på 15 millioner grader. For en ’dynamisk energi’ Jehova må være i besittelse av, ettersom han har skapt milliarder av slike kjernefysiske smelteovner!

Det ligger derfor utenfor vår begrensede fatteevne å forstå Jehova fullt ut. Elihu sa: «Den Allmektige kan vi ikke fatte. Høy er hans makt . . . Derfor har menneskene frykt for ham.» (Job 37: 23, 24) Men Jehova ønsker ikke bare at vi skal ha ærefrykt eller frykt for ham. «Du skal elske [Jehova] din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt,» sier Bibelen. (5. Mosebok 6: 5) Men kan vi elske en vi ikke kan forstå fullt ut? Ja, for selv om Jehova befinner seg høyt oppe i himmelen, har han kjærlig omsorg for ufullkomne mennesker og lar dem få mulighet til å forstå ham i en viss utstrekning. — Jevnfør Salme 113: 5—9.

Hans «øyne», «ører» og «ansikt»

Jehova har hjulpet oss til å forstå ham ved blant annet å la seg beskrive ved hjelp av menneskelige uttrykk. Apostelen Peter sa: «For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører vendt til deres bønn; men Herrens åsyn [ansikt, Nytt liv] er over dem som gjør ondt.» — 1. Peter 3: 12, EN; jevnfør 2. Mosebok 15: 6; Esekiel 20: 33; Lukas 11: 20.

Dette er billedlige uttrykk og skal selvfølgelig ikke oppfattes bokstavelig, like lite som det at Bibelen omtaler Gud som en «sol», et «skjold» og en «klippe», skal oppfattes bokstavelig. (Salme 84: 12; 5. Mosebok 32: 4, 31) ’Men sier ikke Bibelen at vi er skapt i Guds «bilde»?’ undres noen. (1. Mosebok 1: 26, 27) Jo, men hvis en hevder at Gud har en bokstavelig munn og nese og bokstavelige ører, oppstår det alvorlige problemer. Ville for eksempel en allmektig Guds hørsel være avhengig av lydbølger, slik bokstavelige ører er? Nei, for Bibelen sier at Gud til og med kan høre en stille bønn som en ber i sitt hjerte. (1. Mosebok 24: 42—45) Guds evne til å se er heller ikke avhengig av lysstrålene. — Salme 139: 1, 7—12; Hebreerne 4: 13.

Det fullkomne menneske ble derfor ikke skapt i Guds bilde i fysisk henseende, men det ble skapt med evnen til å gjenspeile Guds egenskaper, for eksempel kjærlighet og rettferdighet. De kristne gir i særlig grad uttrykk for slike egenskaper når de gir akt på apostelen Paulus’ veiledning: «Ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den.» — Kolosserne 3: 10, NW.

Syner av Guds herlighet

Flere av Jehovas tjenere i fortiden fikk det privilegiet å se inspirerte syner av Jehovas himmelske herlighet. Esekiel var en av dem. (Esekiel 1: 1) De syner han fikk, kan ikke beskrives fullt ut! Esekiel tydde til bilder og sammenligninger og sa ofte at det han så, var «noe som lignet» materielle ting som vi kjenner. Profeten sa for eksempel:

«Det [var] noe som lignet safirsten. Det hadde form som en tronstol, og på det som hadde form som en tronstol, satt det en skikkelse; den var som et menneske å se til. Fra det som syntes å være hoftene på den, og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, likesom ild med en ring omkring. Fra det som syntes å være hoftene, og nedover, så jeg noe som lignet ild, omgitt av en strålende glans. Synet av glansen omkring var som synet av regnbuen når den viser seg i skyen en regnværsdag. Slik var synet av [Jehovas] herlighet.» — Esekiel 1: 26—28.

For en storslått herlighet Esekiel beskrev! Apostelen Johannes fikk et lignende syn av Jehova. Han skrev: «Se, i himmelen stod en trone, og det satt en på tronen. Han som satt der, var å se på som jaspis og karneol, og over tronen stod en regnbue; den var som smaragd.» (Åpenbaringen 4: 1—3) Selv om Jehova blir fremstilt på en slik storslått måte, blir han ikke omtalt som en grusom Gud. Bildet er derimot rolig og fredfylt, i likhet med regnbuen. — Jevnfør 1. Mosebok 9: 12—16.

Det at Gud gav menneskene lov til å få se hans himmelske herlighet i begrenset omfang, viser at han har fredelige hensikter med menneskeheten. Alle som elsker Gud, kan derfor med tillit nærme seg ham, den kjærlige Gud «som hører bønner». — Salme 65: 3.

Job sa om Gud: «Se, dette er bare randen av hans verk; det er som å høre et hviskende ord.» (Job 26: 14) Ja, vi har mye å lære om Jehova Gud, som har velsignet sine tjenere og gitt dem mulighet til å oppnå evig liv. (Johannes 17: 3) Men selv ikke «evigheten» vil være lang nok tid for oss til å ’fatte det verk Gud har gjort fra først til sist’. — Forkynneren 3: 11.

Det oppriktige mennesker vet eller lærer om Jehova, kan likevel anspore dem til å elske og adlyde ham. (1. Johannes 5: 3) Er du blant dem? Det er ikke alltid så enkelt å adlyde Gud. Men når du først er blitt kjent med Jehova Gud og hans kjærlige veier, virker ingen anstrengelser for store. Er du derfor fast bestemt på å bli bedre kjent med denne ærefryktinngytende, men kjærlige Gud?

[Bilde på side 6]

Menn som Esekiel og Johannes fikk syner som bare gir oss et lite begrep om Jehovas ærefryktinngytende herlighet

[Bilde på side 7]

Vi får et lite begrep om Guds ubegrensede makt når vi tenker på at han har skapt stjernene og gitt dem navn