Er ditt øye «klart»?
«Hvis . . . ditt øye er klart, vil hele ditt legeme være lyst.» — MATTEUS 6: 22, NW.
1. Hvorfor kan vi si at øyet er et av skaperverkets under?
SYNET er av mange ansett for å være den dyrebareste og viktigste av sansene — særlig av dem som ikke lenger kan se. Vitenskapsmenn forteller at det hvert sekund passerer ti billioner lyspartikler gjennom pupillene i øynene våre. Når de når netthinnen, mottas de av 100 millioner stavceller og tappceller. Stimulert av lyset begynner disse nervecellene å sende elektriske signaler til hjernen. Der trer en stor del av de 100 milliarder nevroner i funksjon for å tolke det som nettopp er blitt mottatt, og avgjøre hva slags reaksjon som er nødvendig. Alt dette tar bare brøkdelen av et sekund. Øyet er i høyeste grad et vidunderlig eksempel på skaperverkets under. — Salme 139: 14.
2. Hvilke trekk ved synet klarer vitenskapsmennene fortsatt ikke å forstå?
2 Selv om vitenskapsmennene vet en hel del om hvordan øyet og hjernen fungerer rent biologisk, vet de lite om hvordan og hvorfor vi reagerer som vi gjør, på det vi ser. De forstår for eksempel ikke fullt ut hvorfor én person foretrekker rødt framfor blått, mens en annen foretrekker blått framfor rødt, eller hvorfor ulike farger har forskjellig virkning på oss. Forholdet mellom synet og reaksjonen er og blir en gåte. Men Jehova, øyets Skaper, og hans Sønn og medarbeider, Jesus Kristus, er godt kjent med det bokstavelige øyets kompliserte finesser. Dessuten vet de også godt hvordan øyet påvirker våre handlinger og vårt liv.
«Legemets lampe»
3. Hvordan er øyet «legemets lampe»?
3 Jesus sa at «øyet er legemets lampe». (Matteus 6: 22, NW) En lampe bruker vi for å lyse opp et mørkt sted, slik at vi vet hvor vi er, hvordan vi skal bevege oss, hvilken vei vi skal gå, og så videre. I og med at øynene våre slipper lys inn i legemet, tjener de samme funksjon som en lampe. De gjør det mulig for oss å stå i nær kontakt med omverdenen og å reagere fornuftig og sikkert istedenfor å famle, snuble og muligens skade oss selv.
4. Hvordan blir vi berørt av øyets tilstand?
4 Men i hvilken grad øyet kan tjene som legemets lampe, avhenger i stor utstrekning av øyets tilstand. Av denne grunn sa Jesus videre: «Hvis derfor ditt øye er klart, vil hele ditt legeme være lyst. Men hvis ditt øye er ondt, vil hele ditt legeme bli mørkt. Hvis det lyset som er i deg, i virkeligheten er mørke, hvor stort er da ikke dette mørket!» (Matteus 6: 22, 23, NW) Dette hjelper oss til å forstå hvor stor innflytelse øyet har på hele vårt liv, i god eller i dårlig retning.
Øyets innflytelse
5. I hvilken grad var øyet inne i bildet da Eva ble fristet av Satan?
5 Tenk over tilfellet med den første kvinne, Eva. I hvilken grad øyet påvirket hennes handlinger, fremgår av Bibelens beretning om hennes møte med bedrageren, Satan Djevelen. (2. Korinter 11: 3; 1. Timoteus 2: 14) Satan antydet at ’hennes øyne ville bli åpnet’ hvis hun brøt Guds bud og spiste av frukten på ’treet som gav kunnskap om godt og ondt’. Hvordan reagerte hun på dette? Bibelen sier: «Følgelig så kvinnen at treet var godt å spise av, og at det var noe å lengte etter for øynene, ja, treet var attråverdig å se på.» Hun lot øynene få dvele ved noe som var forbudt for henne. Det var overlagt misbruk av øynene. Hva førte det til? «Så tok hun av frukten og spiste.» — 1. Mosebok 2: 17; 3: 4—6, vers 6a fra NW.
6. Hvordan innvirker øyet på våre handlinger?
6 Dette var sikkert ikke første gangen Eva så ’treet som gav kunnskap om godt og ondt’, eller frukten. Men nå skjedde det noe annet. Denne gangen så det ut til å være «noe å lengte etter for øynene» og «attråverdig å se på». Lengsel og attrå er egenskaper som vi vanligvis ikke forbinder med øyet, men med hjertet. Men det øyet ser, forsterker hjertets lengsel og attrå i den grad at det kan føre til handlinger. I Evas tilfelle fikk hennes handlinger katastrofale følger for henne selv og mannen hennes, Adam, og for alle deres etterkommere, som innbefatter oss i dag. — Romerne 5: 12; Jakob 1: 14, 15.
7. Hvordan var øyet inne i bildet da Satan forsøkte å friste Jesus? Hva var utfallet av dette?
7 Jesus Kristus viste imidlertid at det er mulig å motstå enhver dårlig innflytelse som kan komme gjennom øynene. Også i hans tilfelle var fristeren Satan inne i bildet. I sitt tredje forsøk på å få Jesus bort fra det å gjøre Guds vilje «tok djevelen ham opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet». Legg merke til at Satan ikke bare muntlig tilbød Jesus all verdens makt og herlighet hvis han ville tilbe ham. Nei, han «viste ham» alt dette og utnyttet derved øyets mektige evne til å påvirke. Fordi Jesu øye ikke lot seg distrahere av det fristende tilbudet, men var skarpt fokusert på hans forhold til sin himmelske Far, Jehova, lyktes han i å forpurre Satans listige plan. — Matteus 4: 8—10.
8. Hva kan vi lære av tilfellene med Eva og med Jesus?
8 Hva kan vi lære av de ovennevnte eksemplene? For det første at det vi fokuserer øynene på, kan forsterke de gode eller de dårlige ønskene i vårt hjerte. Dette kan føre til handlinger som vil bringe oss selv og andre enten goder eller ulykker. For det andre er det klart at Satan ynder å appellere til øyet for å bedra sine offer. Av alt det Satan bruker for å villede menneskene, ser det ut til at han lykkes best med det å appellere til folks øyne. — 2. Korinter 2: 11.
9. Hvordan legger Satan vekt på «øynenes lyst» i dag?
9 I dag bruker Satan den samme taktikken for å få folk til å unnlate å gjøre Guds vilje. Ved hjelp av verdens glitter og stas fremmer Satan «sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom». (1. Johannes 2: 16) Dette ser vi tydelig i den reklamen som forretningsverdenen gjør bruk av. Er det ikke slik at de mest vellykkede annonsene er de som gjør det beste visuelle inntrykk? De tusenvis av fargerike reklameplakater og blinkende lysreklamer, de gilde bildene i aviser og blad og de milliarder av kroner som brukes på dette — alt sammen vitner om at selve tanken bak reklamen er å stimulere «øynenes lyst» hos forbrukeren.
10. Hva er det egentlig forretningsverdenen oppmuntrer til?
10 Mange annonser overlater lite til fantasien. Men mer snikende er den reklamen som ikke bare fremmer salget av forbrukerartikler, men også oppmuntrer til en bestemt livsstil. Det er jo som regel de mest privilegerte, de med størst innflytelse, de lykkeligste og de vakreste som bruker de produktene som vises fram. Budskapet er at hvis forbrukeren skaffer seg et slikt produkt, vil dette produktet automatisk plassere ham i en av disse kategoriene. Reklamefolk vet at så snart en person har antatt en bestemt livsstil, skal det lite til for å overtale ham eller henne til å akseptere de ting eller bekvemmeligheter som hører med til den. I lys av dette forstår vi hvor forstandig det er av innviede kristne å følge det rådet som de får i Hebreerne 13: 5. «Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har.»
Sørg for at øyet er «klart», ikke «ondt»
11. Forklar hva Jesus mente med ordene «klart» og «ondt» da han snakket om øyet.
11 I og med at vi hver dag blir stilt overfor så mange distraherende ting som appellerer til vårt øye, forstår vi desto bedre hvorfor Jesus Kristus formante oss til å holde vårt øye «klart» og sørge for at det ikke var «ondt». (Matteus 6: 22, 23, NW) Hva betyr det? Ordet «klart» er her oversatt fra det greske ordet haploús. Den grunnleggende betydningen av dette ordet er «enkel», og det kan bety «målbevisst» eller det å ha ett mål. Ordet «ondt» er oversatt fra det greske ordet ponerós, og det betyr «dårlig», «verdiløs» eller «ond». Et ’klart øye’ lar seg ikke distrahere av alt mulig som foregår. Det fokuserer på eller retter oppmerksomheten mot bare én ting. Et ’ondt øye’ er derimot flakkende, slu og begjærlig og føler seg tiltrukket av det som er lyssky og mørkt.
12. I hvilken forbindelse kom Jesus med sin uttalelse?
12 Men hva bør øyet fokusere på for at ’hele legemet skal være lyst’? En undersøkelse av sammenhengen hjelper oss til å finne svaret på dette spørsmålet. I de foregående versene snakker Jesus om «skatter på jorden» og «skatter i himmelen». Han sier: «Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» Og så, etter at han har drøftet øyet, understreker han på nytt behovet for å ha ett mål eller være målbevisst. Han sier: «Ingen kan tjene to herrer», Gud og Mammon. I de etterfølgende versene gir han oss veiledning i hvilket syn vi bør ha på det vi trenger i det daglige liv, og avslutter med denne formaningen: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» — Matteus 6: 19—34.
13. Hva bør vi fokusere vårt øye på for at ’hele vårt legeme skal være lyst’? Hvorfor?
13 Hva kan vi lære av alt dette? Jo, Jesus snakker her om mål i livet og påpeker hvor tomt det er å legge vekt på materielle ting. Han viser også at det gir velsignelser å framelske interesse for åndelige spørsmål. Han gjør det helt klart for oss at hele vårt legeme vil være «lyst» hvis vi fokuserer øynene bare på Rikets interesser. Hvorfor? Jo, for hvis vi har som mål i livet å gjøre Guds vilje, vil vi bestrebe oss på å reflektere lyset fra det gode budskap på alle livets områder. Vi kan ikke bare se framtiden lyst i møte, men vi kan også bli befridd for den fordekte og skammelige ferd som hører med til et liv som dreier seg om selviske gjøremål. — 2. Korinter 4: 1—6.
14. Hvorfor fører det til «mørke» å fokusere øyet på materielle rikdommer?
14 Apostelen Paulus understreket ytterligere Jesu ord da han sa: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse.» (1. Timoteus 6: 9) Sannheten i disse ordene blir tydelig bekreftet i dag. Nyhetene forteller stadig om politikere, dommere, bankfolk, styremedlemmer i forretningsselskaper og andre som er blitt dømt for såkalte hvitsnippforbrytelser. Ifølge en melding kommer den slags forbrytelser «opp i minst 200 milliarder dollar hvert år» bare i De forente stater. Den ’fristelse og snare’ det er å ville bli rik, har fått mange som en gang var respektable mennesker, til å bli forbrytere. Vi ønsker absolutt å unngå å bli ’styrtet ned i undergang og fortapelse’ og derved oppleve det «mørke» som Jesus advarte mot. — Se Ordspråkene 23: 4, 5.
15, 16. a) Hva annet som «øynenes lyst» innbefatter, må vi avsky? b) Hvordan vil du anvende Ordspråkene 27: 20 her?
15 Men er det bare de som retter sitt øye mot det mål å bli rike, som står i fare for å vandre i mørke? Nei, for «øynenes lyst» innbefatter også mange andre ting. Tenk på det Jesus sa ifølge Matteus 5: 28 (NW): «Enhver som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» Denne advarselen kan også anvendes på det å la øynene dvele ved hva som helst som kan vekke et urett begjær og urette ønsker.
16 Jesus nevnte også bekymringer for mat, drikke og klær. (Matteus 6: 25—32) Alt dette er riktignok nødvendig, men et overdrevent ønske om alltid å ha det siste, det dyreste eller det mest populære kan trellbinde vårt sinn og hjerte. (Romerne 16: 18; Filipperne 3: 19) Også når vi kobler av, dyrker en hobby, tar del i idrett, mosjonerer og så videre, må vi bevare likevekten og være på vakt mot å bli fanget av noen av verdens moteluner. I tilknytning til alle disse områdene er det forstandig av oss å ha i tankene de vise ordene i Ordspråkene 27: 20: «Dødsrikets avgrunn blir aldri mett, og menneskenes øyne får aldri nok.» Ja, vi må vise selvkontroll, slik at vi ikke kommer i fare åndelig sett fordi vi prøver å tilfredsstille våre øyne.
De velsignelser det gir å holde øyet «klart»
17. Hvordan er mange blitt velsignet fordi de har holdt sitt øye «klart» og søkt Rikets interesser først?
17 De som har holdt sitt øye «klart» og har fokusert det skarpt på Guds rike og Guds løfter, er blitt rikelig velsignet av Jehova. Dette blir godt illustrert av opplevelser som folk fra forskjellige deler av verden og fra ulike samfunnslag har hatt. Tenk over disse eksemplene:
«Da jeg tjente hvor behovet er større, i Colombia i Sør-Amerika, måtte jeg leve av en inntekt på omkring 750 kroner i måneden. Jeg hadde begynt som pioner, men i begynnelsen av måneden falt jeg og brakk ankelen. De medisinske utgiftene som dette medførte, gjorde meg nesten helt blakk, og jeg ville ikke få flere penger før i slutten av måneden. Jeg hadde tenkt å gi mitt vanlige bidrag i Rikets sal, men hvis jeg gjorde det, ville jeg ikke ha noe å kjøpe mat for uken etter. Etter å ha tenkt over saken i noen dager, kom jeg til at leien av Rikets sal måtte betales, og derfor la jeg pengene i bidragsbøssen. Dagen etter fikk jeg et brev fra en søster i De forente stater som hadde besøkt meg i Colombia. I brevet lå det noen colombianske penger som hun hadde til overs etter besøket. Det var nøyaktig det samme beløpet som jeg hadde lagt i bidragsbøssen.»
Det var en varm tirsdag ettermiddag. Ki, som driver en klinikk i Taechun i Sør-Korea, ble invitert til å tilbringe ettermiddagen på stranden sammen med tre av sine medarbeidere. Tanken var nok fristende, men Ki visste at hvis han drog, ville han ikke komme tilbake tidsnok til at han kunne være til stede på menighetsbokstudiet den kvelden. Derfor avslo han invitasjonen. Like etterpå ble de tre brakt tilbake til klinikken — døde! De hadde mistet livet i en trafikkulykke like etter at de hadde dratt fra klinikken. Ki sørget naturligvis over det som hadde skjedd, men han var glad for at han hadde reddet livet fordi han fulgte den gode vanen han hadde tillagt seg i årenes løp. — Hebreerne 10: 24, 25.
18. Hvordan kan barn og unge lære å holde sitt øye «klart»?
18 Også barn og unge kan lære å ha øynene fokusert på Rikets interesser, slik det fremgår av følgende opplevelse:
«To besøkende fortalte at brødrene i tre menigheter i Filippinene måtte skaffe til veie 7500 kroner pr. menighet — et betydelig beløp for dem — for å gjenoppbygge sin Rikets sal, som hadde brent ned. Da vi hørte dette, bestemte min mann og jeg oss for å gi et bidrag. Hva med de fire barna våre, som er fra fire måneder til seks år gamle? Hver uke pleide mannen min på lønningsdagen å kjøpe en sølvdollar til hvert av barna. Mannen min fordelte pengene, slik at hvert av barna kunne se hvor mye de hadde. Vi nevnte også noe av det de hadde bestemt seg for å kjøpe for pengene. Men svaret var hver gang det samme — de ønsket å gi pengene til brødrene.» Barna sendte også et brev sammen med sine 99 dollar. Brødrene i Filippinene ble så rørt over barnas kjærlighet og gavmildhet at mange av dem felte tårer da brevet ble lest.
19. Hva bør vi holde våre øyne rettet mot?
19 «Ha øynene rettet framover, fest blikket på det som ligger foran deg!» (Ordspråkene 4: 25) Det er forstandig å følge dette rådet og ikke la øynene begynne å flakke, slik at vi kommer inn på et sidespor. Paulus gav oss dette rådet: «Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke, så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde.» Han sa også: «Forstå hva som er Herrens vilje.» (Efeserne 5: 15—17) Når vi gjør det, kan vi være sikre på at det vil lykkes oss å holde vårt øye «klart», og vi kan tillitsfullt se framtiden lyst i møte med håp om å oppnå evig liv i den nye ordning, som Gud har lovt. — Jevnfør 2. Korinter 4: 17, 18.
Kan du forklare dette?
◻ Hvordan er øyet «legemets lampe»?
◻ Hvordan påvirker øyet våre handlinger, slik tilfellene med Eva og med Jesus viser?
◻ På hvilke måter appellerer Satan til «øynenes lyst» i dag?
◻ Hva må vi gjøre for å holde vårt øye «klart»?
◻ Hva bør vi fokusere våre øyne på nå?
[Bilde på side 12]
Det vi fokuserer våre øyne på, kan forsterke hjertets ønske