En arkeolog som verdsatte Bibelens sannhet

«DET siste grunnlag for noen som helst tvil om at Skriften er blitt ført fram til oss praktisk talt slik den ble skrevet, er nå fjernet.» Disse ordene av sir Frederic Kenyon står på side 289 i hans bok The Bible and Archæology (1940) og er sitert på side 53 i Selskapet Vakttårnets bok Du kan få leve evig på en paradisisk jord. Hvorfor hadde Kenyon trukket denne slutning? På grunn av funnet av noen papyrushåndskrifter som var datert så nær opp til den tiden da de opprinnelige bibelhåndskriftene ble skrevet, at han kunne omtale tidsintervallet som så lite at en ’kunne se bort fra det’. Likevel viste disse papyrene at det ikke var noen viktige forandringer sammenlignet med nyere håndskrifter. Dette bekrefter «den autentisitet og den fullstendige ekthet» i de nyere tekstene som Bibelen er blitt oversatt fra.

Det er interessant å lese hva et av Jehovas vitner skriver angående denne berømte arkeologen: «Sir Frederic Kenyon hadde mange av Selskapet Vakttårnets bøker, for opp gjennom årene hadde jeg det privilegium å gi ham forskjellige bøker og å brevveksle med ham. Jeg ble kjent med ham i begynnelsen av 1936. . . . Det var takket være en av dr. Kenyons bøker at jeg ble klar over opprinnelsen til Bibelen. Jeg skrev og fortalte ham om det. En tid senere sendte han meg sin bok Bibelen. Håndskrifter, funn og forskninger [oversatt til norsk i 1951 av Jens Hanssen] med følgende påskrift: ’Med de beste ønsker fra forfatteren, F. G. Kenyon, 1. mai 1937.’

Da han fikk boken ’Sannheten skal frigjøre eder’, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet, skrev han til meg: ’Vi har samme mål, nemlig å oppfordre folk til å lese i Bibelen og tro på den; men dere henvender dere til et mye større publikum. Mine bøker er i første rekke rettet til dem som er foruroliget over det de har fått vite om resultatene av vår tids bibelkritikk og oppdagelser, mens deres bok henvender seg til lesere av alle slag. Jeg ønsker dere lykke til med arbeidet.’

Da han skrev angående to andre av Selskapets publikasjoner, henviste han igjen til vårt felles mål, ’å oppmuntre folk til å lese Bibelen og lese den forstandsmessig’, og han tilføyde: ’Det gleder meg å høre at bøkene deres er i omløp i vide kretser og i mange land.’ . . .

I 1948 utgav sir Frederic boken The Bible and Modern Scholarship for å imøtegå en bok av dr. Barnes, som var biskop i Birmingham. I denne boken hadde dr. Barnes omtalt visse deler av Bibelen, deriblant de som tok for seg Kristi rolle som gjenløser, som ’folkelig tradisjon’. I forordet til sin bok sier dr. Kenyon: ’En grundig undersøkelse av biskopens bok hadde overbevist meg om at den ikke var en ajourført fremstilling av våre dagers vitenskapelige resultater, men derimot en gjenoppliving av en retning innen bibelkritikken som var på mote for cirka 70 år siden. Nesten alle resultatene av de siste 50 års undersøkelser var ignorert.’ Angående sin egen bok sa Kenyon: ’Jeg tror tiden er inne til . . . å gjenoppbygge tilliten til Bibelen som en veiviser til sannheten og som grunnlaget for livsførsel. . . . Jeg kan bare håpe at [denne boken] kan være til hjelp for dem som ser hen til kristendommen som det eneste håp for vår urolige verden og til Bibelen som et sikkert grunnlag for den kristne tro.’

Denne verdenskjente bibelforskeren, som hadde skrevet så positivt om Jehovas vitners arbeid og deres publikasjoner, var en ydmyk mann som viste oppriktig vennlighet. . . . Etter at han hadde utmerket seg som student ved Oxford universitet, begynte han i 1889 på British Museum som medhjelper ved avdelingen for håndskrifter. Senere ble han forfremmet til nestleder ved avdelingen, og i 1909 ble han sjef og overbibliotekar for British Museums bibliotek. I den første delen av hans lange tjeneste var bibelhåndskrifter og funn av papyrer hans store interesse; senere var han ansvarlig leder for arkeologiske ekspedisjoner til Karkemisj og Ur. Etter at han trakk seg tilbake, spilte han en aktiv rolle i forbindelse med innkjøpet av Codex Sinaiticus og offentliggjørelsen av Chester Beatty-papyrene, som var med på å bekrefte ektheten av de greske skrifter.

Til slutt er det passende å sitere følgende fra hans bok Bibelen. Håndskrifter, funn og forskninger: ’Bibelen har en menneskelig historie så vel som en guddommelig inspirasjon. Den har en interessant historie som bør kjennes, iallfall i hovedtrekkene, av alle som setter pris på sin Bibel . . . Og det er beroligende at sluttresultatet av alle disse funn og av forskningen tjener til å styrke beviset for den Hellige Skrifts ekthet, og vår overbevisning om at vi har i våre hender Guds sanne og i alt vesentlig uforvanskede ord.’» — Sidene 8, 118.