Respekterer du den Guds gave som forplantningsevnen er?

«JEG lå på den harde, smale fødesengen,» forteller Joanne, «og nå ble smertene enda mer ulidelige enn før. Legen stod og vasket hendene, men han var ikke rask nok. ’Doktor,’ ropte sykepleiersken, ’barnet kommer!’ Legen kom løpende. ’En gang til,’ sa han. Smerten var nesten ikke til å holde ut. Og så?

’Gratulerer!’ sa legen. ’Du har fått en nydelig liten pike.’ Smerten jeg hadde kjent for bare et øyeblikk siden, fortonte seg plutselig som noe helt ubetydelig da den varme, myke lille kroppen ble lagt inntil brystet mitt. Min mann tok hånden min, og sammen stirret vi på dette vidunderlige lille miraklet som var et resultat av vår kjærlighet til hverandre.»

Forplantningsevnen er en Guds gave som vi bare må undre oss over. Etter å ha arbeidet som lege i flere tiår skrev dr. Joseph Krimsky: «Unnfangelsen og fødselen er mirakler som ligger hinsides vår fatteevne . . . Selve den følelsen av kjærlighet og henrykkelse som fører til at de mannlige og kvinnelige kimcellene blir forent, er et mysterium . . . som vitenskapen ikke kan gi noen forklaring på.» — The Doctor’s Soliloquy.

Bibelens forklaring

«Den følelsen av kjærlighet og henrykkelse» som et ektepar kan glede seg over, er en gave fra Gud. Bibelen sier til ektemenn: «Gled deg over din ungdoms hustru, . . . la hennes kjærlighet stadig beruse deg!» (Ordspråkene 5: 18, 19) Det var tydeligvis Guds vilje at kjønnslig omgang mellom mann og hustru skulle bidra til å knytte dem sammen med varige bånd. Barn som ble født som følge av en slik forening, ville få en god start i livet. På den måten ville Guds hensikt, at menneskene skulle fylle jorden, bli gjennomført på en fin måte. — 1. Mosebok 1: 27, 28.

Men det er mange som ikke har fått noen god start i livet. Noen har vokst opp i et moralsk sett dårlig miljø, og andre kommer fra splittede hjem. Hva er det som har gått galt? Bibelen forteller om hvordan det første menneskepar gjorde opprør mot Gud og brøt hans bud. Barna deres ble unnfanget en tid etter at foreldrene hadde syndet. (1. Mosebok 3: 1 til 4: 1) Slik arvet deres etterkommere ufullkommenhet og tilbøyeligheten til å synde. (Romerne 5: 12) Som følge av dette er den gave forplantningsevnen er, blitt misbrukt.

Har presteskapet fremmet Bibelens syn?

I dag har misbruket av denne gaven overskredet alle grenser. Hva kommer det av? Millioner av mennesker har sett hen til kristenhetens samfunn for å få moralsk veiledning i løpet av de siste 100 årene. Har så presteskapet brukt sin innflytelse til å fremme respekt for forplantningsevnen?

«De tradisjonelle protestantiske kirkesamfunn — de lutherske, reformerte, anglikanske, kongregasjonalistiske, metodistiske og mange baptistiske kirkesamfunn — innrettet seg ganske raskt . . . etter tanken om at det har funnet sted en utvikling,» forklarer The New Encyclopædia Britannica. Men tenk over dette: Er utviklingsteorien noe de som hevder at de representerer Bibelen, kan ’innrette seg etter’? Nei, for utviklingsteorien er blottet for alt som heter moral. Den benekter både at Gud har skapt alt, og at menneskene har behov for frelse fra synd og død. — 1. Mosebok 2: 7, 18, 19; 1. Korinter 15: 21, 22.

Den katolske kirke har også bøyd seg for utviklingsteorien. I 1950 oppfordret pave Pius XII til evolusjonsforskning i sin encyklika Humani generis. I 1982 ble 11 forskere invitert til Vatikanstaten for å drøfte utviklingslæren under ledelse av presidenten for det pavelige vitenskapsakademi. Deretter utgav det høyeste vitenskapelige råd i den katolske kirke en bok hvor det ble hevdet at «mennesket, sjimpansen og gorillaen har en felles stamfar . . . som levde for mellom fem og sju millioner år siden».

Utviklingsteorien forkaster Bibelen, som sier at mennesker og dyr ble skapt hver for seg, «hvert etter sitt slag». (1. Mosebok 1: 20—27) Og det er interessant at Bibelen har forutsagt følgende: «Fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» (Matteus 24: 3, 11, 12, 33) Har utviklingsteorien bidratt til at lovløsheten har tatt overhånd?

Har utviklingsteorien fremmet moralsk lovløshet?

Mange geistlige har godtatt utviklingsteorien, og på den måten har de undergravd tilliten til Bibelen. «Hvis skapelsesberetningen i 1. Mosebok ikke er sann, hva da med resten av Bibelen?» spør folk. Selv prester setter spørsmålstegn ved det Bibelen sier om førekteskapelige forbindelser og homoseksuelle handlinger, og ved Bibelens syn på det ufødte liv. — 2. Mosebok 20: 13, 14; 21: 22, 23, EN; 3. Mosebok 18: 22; 1. Korinter 6: 9, 10.

Det er også en annen måte utviklingsteorien har bidratt til lovløshet på. Millioner av TV-seere i et bestemt «kristent» land fikk nylig i beste sendetid se beretningen om en far som misbrukte sin datter seksuelt. Ifølge tidsskriftet Science 85 ble den tanken framsatt at «ingen kan holdes helt og fullt ansvarlig for det han gjør når lidenskapen tar overhånd». Bladet sier at millioner av mennesker er villige til å godta denne oppfatningen. Hvorfor? Fordi de tror at «menneskene er så nær beslektet med dyrene». Dette vitenskapelige tidsskriftet medgir at folk «for betingelsesløst har godtatt Darwins oppfatning om at ’menneskene fremdeles bærer med seg den uutslettelige arven fra sin lavtstående opprinnelse’».

Tenkning som er preget av utviklingsteorien, har hatt stor innvirkning på folks syn på Bibelen. Har det vært av det gode? Nei. I og med at Bibelens høye moralnormer er blitt forkastet, er abort og seksuelt overførte sykdommer blitt mye mer utbredt. Det blir også født stadig flere barn utenfor ekteskap, barn som aldri har visst hva et trygt og godt familieliv vil si.

Hvordan kan Bibelen være til hjelp for deg?

Bibelen viser at menneskenes Skaper, Jehova, er en barmhjertig Gud. (Salme 103: 10—13) Han ønsker å hjelpe syndige mennesker til å leve opp til hans moralnormer. (Jesaja 1: 18; 55: 6—9) Tenk for eksempel på byen Kolossæ i gammel tid, hvor førekteskapelige forbindelser og ekteskapsbrudd var vanlig. «Til dem hørte også dere den gang dere levde i disse syndene,» sies det i et brev i Bibelen som ble skrevet til de kristne i Kolossæ. (Kolosserne 3: 5—7) Men ved hjelp av oppmuntring fra Guds Ord og ved hans hellige ånds kraft klarte mange kolossere å forbedre sin livsstil. De ble sanne kristne.

Tenk også på innbyggerne i det gamle Korint. De levde i en umoralsk by hvor det var mange homoseksuelle og prostituerte. «Slik var noen av dere en gang,» sies det i et brev i Bibelen som ble skrevet til de kristne der. «Men nå er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.» — 1. Korinter 6: 9—11; se også Lukas 11: 13.

Skjer det samme i dag? Ja, tusenvis av mennesker er blitt hjulpet til å bringe sitt liv i harmoni med Bibelen etter å ha lest tidligere numre av dette bladet. Ta for eksempel en tenåring i Afrika som ble seksuelt misbrukt som barn. Med tiden kom hun bort i all slags umoral, deriblant homoseksualitet. «En kort stund kan man nok finne glede i verden,» sa hun, «men til slutt blir denne gleden som et narkotikum som bare skaper en følelse av tomhet.» I desperasjon forsøkte hun å begå selvmord, men i denne kritiske perioden skjedde det noe som forandret hennes liv. Hun begynte å gå på Jehovas vitners møter, hvor hun ble rådet til å begynne å lese i Bibelen hver dag. Det gjorde hun, og det gav henne styrke til å overvinne sin umoralske oppførsel. «Jeg føler meg så mye bedre nå,» sier hun. «Det er fantastisk hva Jehova kan gjøre for et menneske.»

Barn som vokser opp i en kjærlig, kristen familie, er heldige. Og kristne foreldre bør gjøre alt de kan for å forklare forplantningens under for barna. (Efeserne 6: 4) Da vil barna bli hjulpet til å respektere kjønnsorganene og til ikke å bruke dem som leketøy. Selvbesmittelse er ofte første skritt på veien til mer alvorlige former for umoral.a

I dag er det høyst nødvendig å overvinne umoralske vaner. «Det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige,» forteller Bibelen. (Kolosserne 3: 5, 6) Ja, det er grenser for Jehovas barmhjertighet. Han er også en rettferdig Gud. (5. Mosebok 32: 4) Etter at Jesus hadde forutsagt at lovløsheten skulle ta overhånd i vår tid, sa han: «Da skal det bli trengsler så store som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli.» (Matteus 24: 11, 12, 21) Når Gud på denne måten griper inn, vil det bli slutt på lovløsheten, og en ny, rettferdig ordning vil få sin begynnelse. — Salme 37: 9—11, 29.

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

Barn trenger en kjærlig atmosfære i hjemmet for å få en god start i livet

[Bilde på side 7]

Gudfryktige foreldre bør hjelpe barna sine til å få det rette syn på forplantningsevnen