Lever de døde? Hva Gud sier

ET SMÅFLY gikk opp fra en by i Sør-Afrika med kurs for en annen by omkring 400 kilometer unna. Om bord var flygeren og hans 12 år gamle datter. Da de senere forsøkte å nødlande, krasjet flyet, og begge ble drept.

«Det var bare Jehova Gud som fullt ut kunne forstå hvordan jeg følte det — hvilket smertelig tap dette var, og hvor hardt jeg måtte kjempe for å komme over det,» forteller Betty, som hadde mistet sin mann og sin datter i ulykken. Hvordan klarte hun å komme gjennom det? «Jeg bad uavlatelig og inntrengende om styrke til å greie det, slik at jeg kunne hjelpe andre til å gjøre det samme.» Betty fant også stor trøst i det Gud sier om de dødes tilstand og oppstandelseshåpet.

Hva sier så Gud om de døde? Bibelen svarer: «De døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5) De døde er altså ikke ved bevissthet. Så enkelt er det. Hvorfor tror da de fleste det motsatte? Fordi de er blitt ført bak lyset av et kjempemessig, eldgammelt og verdensomfattende bedrag!

Et verdensomfattende bedrag

Det hele begynte med den første løgn som noensinne ble uttalt. Den historiske beretningen i 1. Mosebok i Bibelen inneholder detaljene om dette. Der står det: «Treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1. Mosebok 2: 17) Det var Jehova Gud som sa dette til det første menneske, Adam. Sammenlign nå dette med 1. Mosebok 3: 1—4, hvor Satan snakker gjennom en slange og får Eva til å være ulydig mot Gud. Han sier: «Dere kommer slett ikke til å dø!» Satan motsa altså det Gud hadde sagt. Dermed uttalte han den første løgn, og han ble «løgnens far». — Johannes 8: 44; Åpenbaringen 12: 9.

Adam og Eva døde til tross for Satans påstand, og det samme har talløse millioner av andre gjort. Hva gjorde denne løgneren for å bortforklare det? Jo, senere gav han opphav til den tanken at det er noe som lever videre når kroppen dør. Denne læresetningen fikk innpass i religionene i gammel tid og ble senere en del av gresk filosofi. Som følge av dette er troen på sjelens udødelighet nærmest universell. Og mange som tror at deres kjære døde er i live et eller annet sted, finner sikkert trøst i denne tanken. Men det sentrale spørsmålet er: Er dette sant?

Er sjelen udødelig?

Ordene «udødelig» og «udødelighet» forekommer i alt tre ganger i Bibelen, og bare i de kristne greske skrifter. Én ting går klart fram når vi undersøker den måten disse ordene blir brukt på: Mennesket har ikke iboende udødelighet.

Tenk for eksempel på det apostelen Paulus sier i 1. Timoteus 6: 15, 16. Der omtaler han Jesus Kristus som «kongenes konge og herrenes herre, den eneste som er udødelig». Hvordan skiller altså Jesus seg ut fra alle andre konger og herrer? Jo, han er udødelig, mens de andre ikke er det.

Det er riktig at de av Kristi disipler som er kalt til å herske med ham i himlene, har fått løfte om udødelighet. (1. Peter 1: 3, 4) I 1. Korinter 15: 53—55 leser vi i tråd med dette: «Dette dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt.» Men legg merke til at udødelighet er noe man må bli «kledd i». Det er en belønning til trofaste, utvalgte kristne. Det er ikke noe som alle mennesker får del i.

Dessuten sier ikke Bibelen at mennesket har eller fikk en sjel. Den sier tvert imot: «Og Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» (1. Mosebok 2: 7, EN; jevnfør 1. Korinter 15: 45.) Det å være noe er noe helt annet enn det å ha noe. Ingen vil benekte at det er forskjell på å være en hund og å ha en hund. Det å være en sjel er heller ikke det samme som det å ha en sjel.

Bibelen sier også mange steder at sjelen kan dø. Det viser klart at ikke alle mennesker blir gitt udødelighet. Her er et par eksempler: «Den sjel som synder, den skal dø.» (Esekiel 18: 4, 20, GN) «Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.» — Apostlenes gjerninger 3: 23, EN.

Når vi altså ikke har en udødelig sjel, hva skjer da når vi dør? Det er som om vi sover, for på grunn av Kristi gjenløsningsoffer kan vi ha håp om en oppstandelse. (1. Korinter 15: 22) Da Lasarus var død, sa Jesus: «Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg skal gå og vekke ham.» Så forklarte han: «Lasarus er død.» (Johannes 11: 11—14) Paulus snakket også om «dem som er sovnet inn i døden». (1. Tessaloniker 4: 13, 14; 1. Korinter 15: 20) Men hvis det er slik at de døde sover, kan vi spørre:

Vil de bli vekt opp igjen?

Prøv å forestille deg dette forunderlige opptrinnet: En folkemengde er samlet foran en hule i Betania i nærheten av Jerusalem. Jesus er der sammen med Maria og Marta, søstrene til Lasarus. Lasarus er nettopp død, og han ligger i en hule som er lukket til med en stein. «Ta steinen bort!» sier Jesus. «Herre,» innvender Marta, «det lukter alt av ham; han har jo ligget i graven i fire dager.» Men etter en kort bønn roper Jesus: «Lasarus, kom ut!» Og Lasarus kommer ut! (Johannes 11: 38—44) Kan du tenke deg hvor glad og forbauset folkemengden må ha vært — og ikke minst hvordan Maria og Marta må ha følt det?

Hvis Lasarus hadde vært i live i de fire dagene, ville han ikke da ha fortalt alle sammen om det? Men det står ikke noe sted at han snakket om ting han hadde opplevd mens han var død. Og Bibelen bekrefter dette ytterligere ved å si: «De døde vet slett ingen ting.» — Forkynneren 9: 5.

Tilfellet med Lasarus er ikke enestående. På et sted som het Nain, møtte Jesus et følge som var på vei til graven med en ung mann som var død. Jesus sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Hva skjedde så? «Da satte den døde seg opp og begynte å tale.» (Lukas 7: 11—17) Men fortalte den unge mannen om noe sted man kommer til etter døden? Nei, for han hadde tydeligvis rett og slett vært død.

Både Jesus, Paulus, Peter, Elia og Elisja oppreiste døde mennesker. Ingen av disse som hadde vært døde, sa et ord om noe liv etter døden.

Disse fantastiske miraklene gir en forsmak på det som må skje for at det store flertall av de døde skal få liv igjen, nemlig at de blir oppreist til liv på jorden under Guds rikes styre. Jesus sa: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre [min] røst.» (Johannes 5: 28, 29) Dette vil bli en utrolig opplevelse for dem som får leve under Kristi tusenårige styre, som nå er så nær. (Åpenbaringen 20: 4, 6) Oppstandelseshåpet beviser i seg selv at de døde umulig kan være i live. Skal man kunne bli oppreist, må man først miste livet.

Noen spør kanskje . . .

Hva med påstandene om at spiritistiske medier og andre mottar budskaper fra de døde? Beviser ikke det at de døde lever? Nei. Satan er svær dyktig; han er en erkebedrager som ofte «forkler seg . . . som et lysets sendebud». (2. Korinter 11: 14, Erik Gunnes’ overs.) Han og hans demoner kan forkle seg som avdøde menneskers ånder, og det er noe de ofte gjør. Derfor het det klart og tydelig i den loven Jehova gav til Israel: «Det skal ikke finnes hos deg noen . . . som spør en dødningemaner, . . . [eller] som gjør spørsmål til de døde. For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for [Jehova].» (5. Mosebok 18: 10—12, EN) Jehova sier også at de som praktiserer spiritisme, «ikke [skal] arve Guds rike», men vil bli tilintetgjort. — Galaterne 5: 19—21; Åpenbaringen 21: 8, NW.a

Hva så med dem som hevder at de har hatt nær døden-opplevelser? Beviser ikke slike opplevelser at ånden eller sjelen forlater kroppen når man dør? George Gallup jr., en amerikansk meningsmåler, undersøkte dette spørsmålet og offentliggjorde resultatene i boken Adventures in Immortality. Leger og forskere som ble intervjuet, var skeptiske til holdbarheten av beretningene om nær døden-opplevelser. En biofysiker i Maryland sa: «Dette er opplevelser som stammer fra et sinn som er i en unormal fysiologisk tilstand . . . Hjernen er et svært komplisert organ, og den kan lure oss på mange måter når vi behandler den dårlig — se bare på erfaringene med hallusinogene stoffer.» En psykiater i Ohio sa: «Disse beretningene er fantasier eller hallusinatoriske fenomener.» Og en forsker i Michigan hevdet: «Dette er fantasier som skyldes skade på organismen.»

Gallup kom til den konklusjon at beretninger om nær døden-opplevelser «ikke på noen måte utgjør noe som kan tas som bevis for udødelighet eller for at det finnes et liv etter dette». Han legger til: «Det kan være at dette rett og slett er dramatiske, indre forestillinger som i sin helhet utspiller seg i sinnet til personer som er i en unormal fysisk tilstand.» Han nevner også at enkelte religiøse gir den forklaring at slike opplevelser er «en del av en demonisk strategi for å lure menneskene». Det Jehova Gud sa for lang tid siden, er fremdeles like riktig: «De døde vet slett ingen ting.» — Forkynneren 9: 5.

Hva bør du gjøre?

Du bør være på vakt mot tanker og læresetninger som er bygd på Satans første løgn — «dere kommer slett ikke til å dø!» (1. Mosebok 3: 1—5) Du bør godta det Guds Ord lærer, nemlig at når menneskene dør, «da er det forbi med deres planer». (Salme 146: 4) Du bør også godta det Bibelen sier om at de som sover i døden, skal bli oppreist når Guds rike kommer, noe mange ber om. Under dette rikes herlige styre skal «rettferdige og urettferdige . . . stå opp fra de døde». — Apostlenes gjerninger 24: 15; Matteus 6: 9, 10.

Den syke kvinnen det ble fortalt om i den første artikkelen, ble glad da hun fikk høre hva Gud sier om de døde og om de bedragerske demonene. Hun ødela amulettene sine og andre spiritistiske gjenstander hun hadde, og etter noen dager følte hun seg mye bedre. Hun hjelper nå andre til også å slutte å tilbe demoner.

Enken som hadde mistet sine kjære i en flyulykke, fant trøst i denne tanken: Ettersom de døde ikke vet noen ting, eksisterer ikke tiden for dem lenger. Sett fra deres synspunkt våkner de opp igjen i neste øyeblikk i et jordisk paradis under Rikets styre. Hun finner glede i å hjelpe andre til å bli klar over at «[Jehova] vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt» om ikke lenge. (Jesaja 25: 8) Hun ser fram til den dagen da hennes kjære skal bli levende igjen i oppstandelsen.

[Fotnote]