Punkter fra Bibelen: Salme 42 til 72
Vent på Jehova
Jehovas tjenere makter å utholde trosprøver siden Gud er deres tilflukt og befrier. Hvor fint kommer ikke dette til uttrykk i annen bok av Salmene! Ja, Salme 42 til 72 viser at vi kan holde ut hvis vi ydmykt venter på at Jehova vil gå til handling.
«Vent på Gud»
Les Salme 42 til 45. En landflyktig levitt er full av sorg over at han ikke får komme til Jehovas helligdom, men han er tilfreds med å ’vente på at Gud’ vil gå til handling. (Salme 42 og 43) Deretter følger en inntrengende bønn om en imperialistisk nasjon, og han siktet muligens til Assyrias invasjon i Juda i kong Hiskias dager. (Salme 44) Og så kommer en kongelig bryllupssang som er rettet til Messias. — Salme 45.
◆ 42: 2 — Hvordan var salmisten lik en ’hjort som stunder etter vann’?
Av en eller annen grunn var levitten i landflyktighet. Han savnet tilbedelsen i Jehovas helligdom i så stor grad at han følte seg som en jaget og tørst hjort i et goldt, tørt land. Han ’tørstet’ eller lengtet etter Jehova og etter det privilegium å få tilbe Gud i hans helligdom. — Vers 3.
◆ 45: 2 — Hvilke «gode ord» fikk salmistens hjerte til å strømme over?
En del av denne salmen fikk sin anvendelse på Jesus Kristus. (Salme 45: 7, 8, NW; Hebreerne 1: 8, 9, NW) Salmistens hjerte strømmet over på grunn av en framtidig begivenhet — opprettelsen av det messianske rike i 1914. Vi ønsker også å forkynne disse «gode ord».
Hva vi kan lære: Eksemplet med salmisten som var i landflyktighet, burde få oss til å sette stor pris på det fellesskap som vi nå nyter blant Jehovas folk. Hvis vi blir forfulgt og satt i fengsel og dermed blir skilt fra våre brødre, kan vi tenke på gleder vi har hatt i den hellige tjeneste, og vi bør be om hjelp til å holde ut mens vi ’venter på at Gud’ igjen vil gi oss mulighet til aktivt å omgås hans tilbedere. — Salme 42: 5, 6, 12; 43: 3—5.
Vår barmhjertige tilflukt
Les Salme 46 til 51. Jehova vil gjøre ende på krig. (Salme 46) Han er «kongen over hele jorden», og denne usynlige beskytter er vår Gud for evig. (Salme 47 og 48) De undertrykte må vente på Jehova, men alle som «bringer takkoffer», skal få «se Guds frelse». (Salme 49 og 50) Hvis vi synder, men siden angrer, slik som David gjorde etter at han hadde syndet med Batseba, vil Gud fri oss fra blodskyld, siden ’han ikke ringeakter et hjerte som er brutt og knust’. — Salme 51.
◆ 46: 3 (EN) — Hvordan kunne «jorden omskiftes»?
Om så fjellene skulle forsvinne i havet på grunn av rystelser i jorden, har ikke de som stoler på Gud, noen grunn til å frykte. Uansett hva som måtte skje, kan de ha en urokkelig tro på Jehova som sin tilflukt.
◆ 51: 7 — Hva slags synd hadde David i tankene?
Han mente ikke at det ekteskapelige samliv, unnfangelsen og fødselen er noe syndig; han hadde heller ikke i tankene en bestemt synd som hans mor hadde begått. Han erkjente i stedet at han var en syndig etterkommer av Adam. (Job 14: 4; Romerne 5: 12) Jehova viste David barmhjertighet fordi David angret sin synd. — 2. Samuelsbok 7: 12—16.
Hva vi kan lære: Salme 46 kan anvendes på den tid da Jerusalem var truet av assyrerne. Kong Hiskia, som visste at ’Gud er en tilflukt og en hjelp i trengsler’ (EN), bad til Jehova, og byen ble berget på mirakuløst vis. (2. Kongebok, kapittel 19) Når vi er i trengsel, bør vi også gjøre Gud til vår tilflukt og holde oss til hans Ord og til hans organisasjon.
Forvisset om utfrielse
Les Salme 52 til 57. Gud skal rykke den onde «opp av de levendes land». (Salme 52 og 53) Da David ble forfulgt av Saul, hadde han tillit til at Gud ville utfri ham, og da han ble forrådt, kastet han sin byrde på Jehova. (Salme 54 og 55) Salmisten var tilfreds med å vente på at Gud ville gjøre slutt på ulykken. — Salme 56 og 57.
◆ 52: 10 — Hvordan er den rettferdige som et oliventre?
Et oliventre kan symbolisere frodighet, skjønnhet og verdighet. (Jeremia 11: 16; Hosea 14: 7, NW) Den som legger onde planer, vil til slutt bli fjernet. Men den rettferdige blir beskyttet og blomstrer lik et oliventre.
◆ 54: 3 — Hvorfor sa David: «Frels meg ved ditt navn»?
Guds navn har ikke en mystisk makt, men navnet kan representere Gud selv. David erkjente derfor i denne bønnen at Jehova er i stand til å frelse sitt folk. (2. Mosebok 6: 1—8) Selv om noen menn fra Sif fortalte Saul om hvor David oppholdt seg, måtte Saul avbryte sin forfølgelse av David på grunn av filisternes invasjon i Israel. (1. Samuelsbok 23: 13—29; Salme 54, se overskriften.) På denne måten reddet Jehova David.
Hva vi kan lære: Davids fiender hadde gravd en fallgrav for ham. (Salme 57: 7) Omtalen av en slik grav som blir gravd for å fange et menneske, viser at Jehovas tjenere kommer opp i farlige situasjoner eller blir utsatt for intriger. Men motstandere av Guds folk kan oppleve at deres onde planer slår tilbake på dem selv. Vi kan være forvisset om at Jehova vil utfri oss hvis vi stoler på ham. — Ordspråkene 11: 21; 26: 27.
’Min sjel venter stille’
Les Salme 58 til 64. David var bekymret over den urett som ble begått, og bad om at Gud måtte straffe de onde. (Salme 58 og 59) Da han stod i fare for å lide nederlag, bad han inderlig om at Gud måtte komme ham til unnsetning, og han var sikker på at Gud ville tråkke hans fiender ned. (Salme 60) Jehova hadde allerede vært en tilflukt for David, og derfor ville han vente stille på Guds frelse. (Salme 61 og 62) Selv om David måtte flykte ut i ødemarken, muligens den gang Absalom gjorde opprør, fant han glede ’i skyggen av Guds vinger’. (Salme 63) Salmisten bad også om å bli beskyttet mot «ugjerningsmenn», og han var viss på at den rettferdige ville finne tilflukt hos Jehova. — Salme 64.
◆ 58: 4—6 — Hvordan er de onde som en slange?
De ondes løgner og baktalelser kan ødelegge et menneskes rykte, akkurat som slangegift kan være dødbringende. (Salme 140: 4; Romerne 3: 13; Jakob 3: 8) De onde er dessuten «som en døv slange, som stopper sitt øre til» (EN), for de vil ikke høre på og ta imot rettledning.
◆ 63: 4 — I hvilken forstand er Guds miskunnhet «bedre enn livet»?
Et liv atskilt fra Gud har ikke virkelig mening. Men David fikk et meningsfylt liv fordi Gud viste ham kjærlig godhet. Og Guds godkjente tjenere lever alltid et meningsfylt liv. De er forvisset om at Gud vil hjelpe og lede dem, og dette gjør det mulig for dem å se fram til evig liv i lykke.
Hva vi kan lære: David var tilfreds med å ’vente stille’ (NW) på at Gud skulle gripe inn. (Salme 62: 2—8) Ettersom han hadde underkastet seg Jehovas vilje, følte han seg trygg og rolig, samtidig som han hadde tillit til Gud. Hvis vi har en slik tillit til Jehova, vil «Guds fred» bevare våre hjerter og tanker mens vi venter på at han vil berge oss fra fiender og utfri oss av trengsler. — Filipperne 4: 6, 7; Salme 33: 20.
Lovsyng vår Befrier
Les Salme 65 til 72. Jehova lovsynges som opphavet til store avlinger, kraftige regnskurer, frodige beitemarker og store flokker av sauer. (Salme 65) En skulle ’synge om Guds herlige navn’. (Salme 66) Gud skulle lovsynges som «en Gud som frelser». (Salme 67 og 68) Messias’ lidelser blir forutsagt, og Jehova lovprises som en ’redningsmann’, hvis hjelp salmisten vil vente på. (Salme 69 til 71) En slik tillit vil bli belønnet, for vi blir forsikret om at det vil bli velstand og slutt på all undertrykkelse overalt på jorden under Messias’ velsignede styre. — Salme 72.
◆ 68: 12 — Hvem er den ’store skaren av kvinner’?
Etter at Jehova hadde brukt Israels krigere til å beseire fienden, kunngjorde kvinnene i Israel det gode budskap om seier ved å spille, synge og danse. (1. Samuelsbok 18: 6, 7; jevnfør 2. Mosebok 15: 20, 21.) I lydighet mot Guds «ord» eller befaling kjempet Israels menn mot de fiendtlige nasjonene i det lovte land og beseiret dem. Dette gav kvinnene et godt budskap som de kunne kunngjøre i seierssangene. I dag spiller kvinnene en viktig rolle som Rikets forkynnere, når de i samsvar med Jehovas «ord» gjør kjent det gode budskap. Det innbefatter å forkynne for nasjonene at de snart vil bli beseiret av den messianske Konge.
◆ 69: 24 — Hvorfor bad salmisten om at Gud måtte la fienden skjelve om hoftene?
Når en spenner de sterke musklene i hoftene, kan de utvikle stor kraft. Men når hoftene skjelver, kanskje på grunn av frykt, blir de svake. I sin bønn om utfrielse bad David til Gud om at han måtte ta kreftene fra hans fiender, siden de brukte dem på en urett måte.
◆ 72: 16 — Hva betegner denne fruktbarheten?
At ’grøden skal være som Libanons skog’, kan være en beskrivelse av at korn vokser så tett og høyt at det ville minne om Libanons grønne og høye trær. Lange, kraftige stengler som bærer tunge aks, og som kanskje vokser på avsatser helt opp til «fjellenes topp» (EN), kunne sammenlignes med Libanons mektige og store sedrer. Dette viser hvilken usedvanlig overflod av grøde det vil bli under Messias’ styre. Jesus vil virkelig få mange jordiske undersåtter, for det sies at ’byer skal blomstre og bre seg som gresset’.
Hva vi kan lære: Salmisten bad: «Du som lot oss oppleve mange trengsler og ulykker, du [Jehova] vil gi oss liv på ny.» (Salme 71: 20) Selv om Gud ikke står bak trengslene, tillater han at vi blir prøvd, slik at vi kan gjøre det mulig for ham å svare den som håner ham, Satan Djevelen. (Jakob 1: 13; Ordspråkene 27: 11, EN) Jehova lar oss aldri bli fristet over evne, og han kan hjelpe oss til å komme gjennom prøvelser med sterk tro. (1. Korinter 10: 13; 1. Peter 1: 6, 7) Salvede kristne, som ble forfulgt da den første verdenskrig nådde sin klimaks, opplevde «mange trengsler og ulykker». Men Jehova ’gav dem liv på ny’ i 1919, og de gikk på i tjenesten for Riket. Senere sluttet den ’store skare’ seg til dem. (Åpenbaringen 7: 9) Den store Befrier fortjener derfor virkelig å bli lovprist.
Vi må ha tro for å kunne vente på at Gud skal gå til handling til gagn for oss. Vi må kanskje vente stille når vi ikke kan gjøre noe for å forandre den vanskelige situasjonen vi befinner oss i. Vi vil likevel kunne holde ut, hvis vi i likhet med salmisten er tilfreds med å vente på Jehova.