Hvordan du kan takle ditt og andres sinne
VI LEVER i et samfunn som lett kan vekke sinne hos oss. Traffikkork, motstridende og vekslende verdinormer, misforståelser, urettferdighet eller andre frustrasjoner i det daglige liv medfører mye stress. Stress er noe som øker gradvis, og nesten alle har sitt kokepunkt. Vi bør derfor lære oss å slappe av. Vi kan møte hver dag med en positiv innstilling og være tålmodige og tolerante og ha godt humør. De fleste av oss har en familie som er glad i oss. De kristne har også lojale medkristne i menigheten, og framfor alt har de den kjærlige Hyrde, Jehova Gud. Vi behøver derfor ikke å være redd for en vanlig årsak til sinne: følelsen av å være alene, å være forlatt. — Salme 23: 1—6; Hebreerne 13: 5, 6.
Hvis vi imidlertid blir sinte eller blir konfrontert med en annens sinne, bør vi takle denne følelsen på rette måte, så vi kan bevare vår lykke og vårt velvære. Hvordan kan vi gjøre det? Bibelen sier: «En sindig mann [den som er sen til vrede, NW] er bedre enn en helt; den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.» (Ordspråkene 16: 32) Vi bør ikke forhastet bestemme oss for å gi vårt sinne fritt løp, men heller tenke over hvilke følger det vi gjør, kan få. Ved å telle til ti hindrer vi kanskje oss selv i å gjøre noe som vi kunne komme til å angre på senere. — Ordspråkene 14: 17.
I tilfelle vi er sinte og ikke vet hvorfor, bør vi ydmykt og oppriktig be om hjelp. Å fortelle andre, særlig dem som er glad i oss, at vi er redd for noe eller trenger hjelp til noe, er ikke et tegn på svakhet; det er en fornuftig og modig handlemåte. Da kan vi finne fram til roten til problemet. Bibelen sier: «Uten rådslagning mislykkes planene, men når mange gir råd, har de fremgang.» — Ordspråkene 15: 22.
Hvis vi prøver å forstå grunnene til at andre oppfører seg slik de gjør, vil det hjelpe oss til å beherske våre egne følelsesmessige reaksjoner. Hvis vi sier til en sint person: «Jeg skjønner hvorfor du er sint», kan det være at han fort roer seg ned. Bibelen gir dette rådet: «Klokskap [innsikt, NW] gjør mennesket langmodig, å bære over med urett er en pryd for mannen.» — Ordspråkene 19: 11.
Om vi skulle skade eller såre en annen uten å ville det, skylder vi ham en unnskyldning. Hvis noen tråkker på tærne dine, har du kanskje lett for å bli sint. Men når han ber om unnskyldning, forsvinner ditt sinne. Du har kanskje vondt i tærne fremdeles, men din verdighet er blitt respektert. Når vi viser gode manerer og alminnelig høflighet og har godt humør, kan vi likeledes få ergrelser og sinne til å forsvinne og bevare respekten i vårt forhold til vår ektefelle, våre barn og våre venner og medlemmene av den kristne menighet. — Ordspråkene 16: 24; Kolosserne 4: 6; 1. Peter 3: 8.
Når vi kommer opp i en situasjon som får oss til å bli sinte, hjelper det å vite hvordan vi kan snakke om vårt sinne uten å angripe den vi er sint på. Det er en tydelig forskjell mellom verbal aggresjon («Din idiot!» eller «Du skal få deg en på trynet!») og det å fortelle at en er sint («Jeg er temmelig opprørt» eller «Jeg føler meg såret»). Verbal aggresjon får som regel dårlige følger, for den andre blir provosert til å ta igjen. Men hvis du forteller hvordan du føler det, er det et mindre angrep, og det får kanskje den andre til å gjøre uretten god igjen. Som Bibelen sier: «Milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede. Bråsint mann volder strid og trette, den langmodige får striden til å stilne.» — Ordspråkene 15: 1, 18.
Rettferdig harme
For de fleste av oss er det naturlig å bli sint fra tid til annen. Bibelen forteller at også Jehova føler vrede og harme. (Sefanja 2: 2, 3; 3: 8) Det er derfor ikke overraskende at mennesket, som er skapt i hans bilde, kan få en lignende følelse. (1. Mosebok 1: 26) Det at vi føler sinne, er altså ikke en synd i seg selv.
Når Jehova er vred, er det imidlertid alltid en rettmessig grunn til det: Rettferdige prinsipper er blitt krenket. Og hans reaksjon er alltid helt riktig og fullkomment behersket. Med oss ufullkomne mennesker forholder det seg annerledes. Vi blir ofte sinte fordi vår stolthet er blitt krenket, eller på grunn av en annen menneskelig svakhet. Vi trenger derfor å være påpasselige med hvordan vi takler vårt sinne. Som apostelen Paulus sa: «Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. La ikke djevelen slippe til.» (Efeserne 4: 26, 27) Ja, Satan kan utnytte vårt ukontrollerte sinne. «Vredesutbrudd» er faktisk nevnt blant de «kjødets gjerninger» som hindrer en person i å arve Guds rike. — Galaterne 5: 19—21, NW.
Det er grunnen til at disippelen Jakob kommer med dette rådet: «Dette må dere vite, mine kjære brødre: Enhver skal være . . . sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.» (Jakob 1: 19, 20) Selv om vi er blitt sinte med god grunn, kan det være at ufullkommenheten får oss til å reagere på en ukontrollert, gal måte. Vi bør derfor alltid la oss lede av dette prinsippet: «Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rom! for det er skrevet: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.» (Romerne 12: 19, EN) Husk også at siden vi er ufullkomne, kan det være at vi tar feil når vi tror at vi har grunn til å bli sinte. Det er derfor farlig å være snar til å dømme andre, selv om vi mener at vi har en rettmessig grunn til å bli harme. — Jakob 2: 13; 4: 11, 12; 5: 9.
Ifølge Bibelen lever vi i endens tid. Nå i de siste dager er ’hedningefolkene blitt harme’ på Guds rike, og Djevelens «vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen». (Åpenbaringen 11: 17, 18; 12: 10—12) Så det eneste som virkelig kan beskytte oss, er at vi lever i samsvar med Guds Ord. (Salme 119: 105) Snart skal Gud dømme nasjonene, og jorden skal bli renset for all urettferdighet. (Jesaja 35: 10; 65: 23; Mika 4: 3, 4) I mellomtiden må vi være sikre på at vi ikke etterligner denne sinte verdens veier. Det at vi behersker vårt sinne riktig, vil bidra til å bevare den ekteskapelige kjærlighet, den kristne enhet og vår egen fred og lykke. Og det som er viktigst av alt, er at det vil hjelpe oss til å fortsette å ha Jehova Guds gunst og bli velsignet av ham. — Salme 119: 165.