Hvordan ser Gud på spiritisme?

«GRUNNLAGET for et godt vennskap er å like og mislike de samme ting,» sa den romerske historikeren Sallust. Ja, en venn er en som du har mest mulig til felles med, en person du kan føle deg trygg på. Gud betrakter oss som sine venner og lar oss komme nær til ham hvis vi liker og misliker det samme som han gjør. Dette innebærer at vi tiltrekkes av de egenskaper vi finner hos Gud — kjærlighet, fred, vennlighet og godhet — og at vi anstrenger oss alvorlig for å etterligne dem i vår egen livsførsel. — Galaterne 5: 22, 23.

Hvis vi vil finne ut om Gud godkjenner spiritisme, må vi først undersøke dens frukter. (Matteus 7: 17, 18) Hjelper spiritisme oss til å utvikle gode egenskaper? Med dette for øye kan vi se på to eksempler fra virkeligheten.

Spådomskunst, forulempelser og død

Asamaja Amelia i Surinam, som nå er en middelaldrende kvinne, var 17 år gammel da hun begynte å befatte seg med spådomskunst, en form for spiritisme. Hun nøt stor anseelse på sitt hjemsted fordi hennes spådommer slo til og de som søkte henne, hadde nytte av det. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 16: 16.) Men hun hadde likevel sine bekymringer.

Hun forteller: «De åndene som talte gjennom meg, var vennlige mot dem som søkte deres hjelp, men de forpestet tilværelsen for meg. Jeg følte meg helt forslått etter hver eneste seanse og kunne nesten ikke røre meg. Når natten kom, håpet jeg å få hvile, men de gav meg ikke fred. De fortsatte å forstyrre meg, snakke til meg og holde meg våken. Og så stygt som de snakket!» Hun sukker og ser ned og rister på hodet i avsky. «De hadde en forkjærlighet for å snakke om sex og ville absolutt ha et forhold til meg. Det var rystende. Jeg var gift. Jeg ville ikke være utro og sa det til dem. Det hjalp ikke. En gang ble jeg overmannet av en usynlig makt som berørte meg og trykket seg mot meg og til og med bet meg. Jeg var helt ulykkelig.»

Til dette vil du kanskje si: ’Det kan da ikke være mulig at ånder oppfordrer til seksuell umoral?’ Er disse åndene virkelig så avskyelige?

«De er verre enn du kan forestille deg,» sier Izaak, som også er omtalt tidligere. «En natt ble vi tilkalt til en syk kvinne som ble plaget av en ånd. Gruppens leder — et medium for en sterkere ånd — forsøkte å drive bort den andre ånden. En hel dag tryglet vi denne ånden om hjelp. Vi danset og slo på trommer, og etter hvert ble kvinnen bedre. Han bød ånden å forsvinne, og det virket. ’Vi har vunnet,’ jublet lederen. Så satte vi oss ned og slappet av.»

Izaak slutter å gestikulere et øyeblikk og tar en megetsigende pause før han fortsetter: «En liten stund trodde vi alt var vel og bra, men så ble stillheten brutt av et skrik. Vi løp til det huset hvor skriket kom fra, og fant lederens kone. Hun gråt hysterisk. Inne i huset fant vi hennes lille datter. En sterk makt hadde vridd hodet hennes rundt og knekket nakken på henne på samme måte som enkelte tar livet av høns. Den utdrevne ånden hadde tydeligvis hevnet seg på denne motbydelige måten. Slike ånder er sadistiske mordere.»

Spiritisme hører til «kjødets gjerninger»

Urenhet, seksuell umoral og drap — som vi har hørt om i disse to spiritistiske erfaringene — strider på det sterkeste mot Guds personlighet. Det bidrar også til å vise hvem disse åndene egentlig er. De kan nok utgi seg for å være Guds sendebud, men deres umoralske og morderiske gjerninger røper at de har gått i lære hos Guds fiende, historiens første morder, Satan Djevelen. (Johannes 8: 44) Han er deres anfører. De er hans hjelpere — onde engler, demoner. — Lukas 11: 15—20.

Du undres kanskje på om disse sataniske trekkene bare dukker opp i spiritistiske seanser ved sjeldne anledninger. Kunne det tenkes at spiritismen vanligvis setter folk i forbindelse med gode ånder som bringer oss nærmere Gud? Nei, Bibelen regner opp «trolldom» eller «det å praktisere spiritisme» sammen med de øvrige «kjødets gjerninger» som er helt i strid med kristne egenskaper. — Galaterne 5: 19—21, EN, NW.

I Åpenbaringen 21: 8 blir også «trollmenn», «de som praktiserer spiritisme» (NW), «de som har forbindelse med onde ånder» (Nytt liv), satt i klasse med «de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor . . . og avgudsdyrkere og alle løgnere». Hvordan ser Jehova på dem som med vilje lyver og driver hor og myrder og praktiserer spiritisme? Han hater deres gjerninger. — Ordspråkene 6: 16—19.

De som eksperimenterer med spiritisme, elsker derfor det som Jehova Gud hater. Ved sine handlinger har de forkastet Jehova og gått over til Satan og stilt seg på samme side som Guds erkefiende og hans hjelpere. Kunne du tenke deg å stå i et fortrolig forhold til en som er på parti med dine fiender? Neppe. Du ville sikkert holde deg langt borte fra vedkommende. Det skulle være innlysende at vi kan vente en tilsvarende reaksjon fra Jehova Guds side. Ordspråkene 15: 29 sier at «[Jehova] er langt borte fra de onde». — Se også Salme 5: 5.

Spiritisme fører til døden

Det er livsfarlig å befatte seg med spiritisme. Det er så alvorlig i Guds øyne at det var dødsstraff for det i fortidens Israel, som var hans folk. (3. Mosebok 20: 27; 5. Mosebok 18: 9—12) Det burde derfor ikke overraske oss at de som praktiserer spiritisme, ’ikke skal arve Guds rike’. (Galaterne 5: 20, 21, NW) Tvert imot, «deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel», det vil si, «den annen død» eller evig tilintetgjørelse. (Åpenbaringen 21: 8) Det kan nok være at noen av kirkesamfunnene i kristenheten tolererer spiritisme, men det bibelske syn på saken er uforandret.

Hva så hvis du allerede har tatt de første skrittene på veien mot spiritisme? Da vil det være fornuftig av deg å stanse øyeblikkelig og gjøre helomvending. Følg den veiledning som profeten Jesaja under inspirasjon av Gud gav israelittene i fortiden. De befant seg i en lignende situasjon som folk i vår tid som er med på urene handlinger, men som likevel mener at de tilber Gud. Vi kan derfor lære noe viktig av deres erfaring. Hva bør den lære oss?

Gi akt på Jesajas advarsel!

Når vi leser første kapittel i Jesajas bok, ser vi at israelittene hadde «gått bort fra» Jehova og «vendt ham ryggen». (Vers 4) Til tross for at de var frafalne, fortsatte de å bære fram offer, holde religiøse høytider og framsi bønner. Men det var helt forgjeves. De hadde ikke noe inderlig ønske om å behage sin Skaper, og derfor sa Jehova til dem: ’Jeg skjuler øynene for dere; hvor mye dere enn ber, hører jeg dere ikke.’ Israelittene på den tiden hadde gjort opprør mot ham ved å praktisere urene skikker. De hadde til og med gjort seg skyldig i blodsutgytelse så deres hender var «fulle av blod». — Versene 11—15.

På hvilke betingelser ville Jehova ta imot dem igjen? Legg merke til de kravene som blir stilt i Jesaja 1: 16. Han sier: «Vask dere, gjør dere rene!» Hvis vi tar dette rådet alvorlig, vil vi avholde oss fra eller slutte å praktisere urene skikker, innbefattet spiritisme, som hører med til «kjødets gjerninger». Vi vil opparbeide hat mot spiritismen fordi vi vet at den onde kraften som står bak den, er Satan Djevelen.

Dessuten bør vi fjerne alle gjenstander som har tilknytning til spiritisme. Det gjorde Izaak. Han forteller: «En dag samlet jeg alle mine spiritistiske eiendeler foran huset, tok en øks og splintret dem. Naboen min skrek at jeg ville komme til å angre på det jeg hadde gjort. Mens hun ropte, helte jeg bensin over hele haugen og brente opp rubb og stubb. Det ble ikke en flis igjen.»

Dette skjedde for 28 år siden. Har Izaak angret på denne handlingen? Nei, tvert imot. Nå har han den glede å tjene Jehova som en kristen forkynner i en av Jehovas vitners menigheter.

I Jesaja 1: 17 finner vi videre dette rådet: «Lær å gjøre det gode!» For å følge det må vi studere Jehovas Ord, Bibelen, så vi kan finne ut «hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne». (Romerne 12: 2) Hvis vi retter oss etter den kunnskapen vi da finner, vil vi bli rikt velsignet. Det fikk Asamaja erfare.

Asamaja studerte modig Bibelen sammen med Jehovas vitner trass i bitter motstand fra slektninger og naboer, og etter kort tid brøt hun med spiritismen. Deretter innviet hun livet sitt til Jehova Gud og ble døpt under et stevne. Det skjedde for 12 år siden, og nå sier hun takknemlig: «Etter at jeg ble døpt, er jeg aldri blitt plaget av ånder.» Hun tilføyer med et smil: «Natten etter at jeg ble døpt, sov jeg så dypt og rolig at jeg kom for sent til stevnet neste dag.»

Varige goder

I dag kan både Izaak og Asamaja av hele sitt hjerte si som salmisten Asaf: «For meg er det godt å være nær Gud.» (Salme 73: 28) Ja, både fysisk og følelsesmessig har de hatt gagn av å søke hen til Jehova. Men først og fremst har det gitt dem indre fred og brakt dem i et nært forhold til Jehova.

De lidelser og den kamp mange må igjennom for å kaste av seg spiritismens åk, blir mer enn oppveid ved slike velsignelser. Men det kan være hardt å rive seg løs. Det erfarte Lintina van Geenen, en annen kvinne i Surinam. I den etterfølgende artikkelen skal vi se hvordan hun kjempet i årevis før hun til slutt vant kampen.

[Bilde på side 5]

Asamaja Amelia forteller: «Åndene . . . forpestet tilværelsen for meg . . . Og så stygt som de snakket!»