Punkter fra Bibelen: Høysangen 1: 1 til 8: 14
Den sanne kjærlighet seirer!
Det finnes kjærlighet som ikke svikter. Den er trofast, varig og seierrik. En slik urokkelig kjærlighet er det mellom Jesus Kristus og hans «brud» eller åndsavlede menighet. (Åpenbaringen 21: 2, 9; Efeserne 5: 21—33, EN) Hvor vakkert blir ikke denne kjærligheten fremstilt i Høysangen!
Høysangen ble skrevet av den vise kong Salomo i Israel for cirka 3000 år siden. Den forteller om kjærligheten mellom en hyrde og en ung pike fra landsbyen Sjunem (Sjulam). Selv med all sin prakt og rikdom klarte ikke kongen å vinne Sulammits kjærlighet, for hun var trofast mot sin elskede hyrde.
Når denne poetiske boken leses omhyggelig og med den rette verdsettelse, gir den enslige og gifte tjenere for Jehova mye å tenke på med hensyn til den renhet, ømhet, trofasthet og varige kjærlighet som bør kjennetegne kristne ekteskap. Alle kan virkelig dra nytte av denne sangen om den sanne kjærlighets seier.
Sulammit i Salomos leir
Les Høysangen 1: 1—14. I de kongelige teltene snakket Sulammit som om hennes elskede hyrde var til stede. Salomo priste hennes skjønnhet og lovte å smykke henne med gull og sølv. Piken avviste imidlertid hans tilnærmelser og sa at hyrden var den eneste hun kunne vise sann kjærlighet.
◆ 1: 2, 3 — Hvorfor var sammenligningen med vin og olje passende?
Vin gjør menneskene glade og styrker den som er nedtrykt. (Salme 104: 15; Ordspråkene 31: 6) Olje ble helt over begunstigede gjester fordi det virket lindrende. (Salme 23: 5; Lukas 7: 38) På samme måte ble Sulammit styrket og trøstet da hun var bedrøvet, ved å tenke tilbake på hyrdens «kjærtegn» og på hans «navn». Resten av Kristi salvede etterfølgere blir også styrket ved å tenke på den kjærlighet og de forsikringer deres Hyrde, Jesus Kristus, har gitt uttrykk for, selv om de fremdeles befinner seg i verden og er atskilt fra ham.
Hva vi kan lære: Salomo ville smykke Sulammit med «lenker av gull» og med «lenker med sølvkuler på», men hun motstod disse materielle fristelsene og bekreftet sin urokkelige kjærlighet til hyrden. (1: 11—14) Ved å tenke over den holdning hun inntok, kan ’brude’-klassen bli styrket i sin beslutning om å avvise verdens tillokkende materialisme og forbli trofast mot sin himmelske brudgom. Hvis vi har et jordisk håp og tenker på å gifte oss, kan denne pikens eksempel hjelpe oss til å sette åndelige og ikke materielle interesser på førsteplassen i vårt liv.
Gjensidig lengsel
Les 1: 15 til 3: 5. Hyrden kommer til den kongelige leir og gir uttrykk for sin kjærlighet til den beskjedne Sulammit, som satte ham over alle andre. Da de var atskilt, tenkte piken på de lykkelige stunder hun hadde hatt sammen med sin elskede, og hun bad ham skynde seg å komme til henne. Om natten lengtet hun etter ham.
◆ 2: 1—3 — Hva betyr disse billedlige uttrykkene?
Sulammit kalte seg «en safrankrokus på sletten ved kysten» (2: 1, NW) fordi hun var en ydmyk og beskjeden ung pike som betraktet seg selv som bare en av mange vanlige blomster. Hyrden forstod imidlertid at hun var «en lilje blant tornebusker», for hun var både vakker, dyktig og trofast mot Jehova. For piken var hyrden «som et epletre blant skogens trær» fordi han var en åndelig innstilt ung mann som også var innviet til Gud og hadde mange ønskverdige karaktertrekk og egenskaper. Når en ugift kristen ser seg om etter en ektefelle, bør han eller hun utelukkende søke å finne en trofast medtroende som har slike egenskaper som Sulammit og hennes elskede hyrde.
◆ 3: 5 (NW) — Hvorfor ble disse dyrene knyttet til denne eden?
Gasellene og hindene er fredsommelige, yndefulle og vakre dyr som dessuten er raske og sikre på foten. Piken tar egentlig «Jerusalems døtre» i ed ved alt som er yndefullt og vakkert. Ved disse dyrene forpliktet hun kvinnene til ikke å prøve å vekke kjærligheten i henne til andre enn hennes elskede hyrde.
Hva vi kan lære: Piken tar «Jerusalems døtre» eller hoffdamene som vartet opp kongen, i ed på at de ikke skulle vekke kjærligheten i henne ’før den selv ville’. (2: 7; 3: 5) Dette viser at romantisk kjærlighet ikke er noe en kan føle for hvem som helst. Piken følte seg ikke tiltrukket av Salomo. Hvor forstandig er det ikke derfor av en ugift kristen som tenker på å gifte seg, utelukkende å søke å finne en passende og trofast tilbeder av Jehova som han eller hun virkelig kan elske! — 1. Korinter 7: 39.
Sulammit i Jerusalem
Les 3: 6 til 6: 3. Salomo vendte tilbake til Jerusalem i all sin prakt. Hyrden kom i kontakt med piken der og styrket henne med kjærlige ord. I en drøm svarte hun for sent da hennes elskede banket på. Vaktmennene mishandlet henne da hun fortvilt lette etter ham. Da «Jerusalems døtre» spurte hva det var som gjorde hennes kjæreste så enestående, gav hun dem en strålende beskrivelse av ham.
◆ 5: 12 — I hvilken forstand var hyrdens øyne lik ’duer som bader i melk’?
Sulammits øyne var tidligere blitt sammenlignet med duers øyne fordi de var milde og vennlige. (1: 15; 4: 1) Hyrden hadde dessuten kalt piken for sin «due». (5: 2) Nå sammenlignet den kjærlighetssyke unge piken hyrdens øyne med blågrå duer som bader i dammer av melk. (5: 8, 12) Denne sammenligningen henspiller trolig på hyrdens mørke regnbuehinne omgitt av det hvite partiet i øynene.
Hva vi kan lære: Sulammit var som «en lukket hage». (4: 12) En hage i det gamle Israel var gjerne lik en park, et virkelig paradis med vann i rikelige mengder og med mange forskjellige grønnsaker, blomster og trær. Den var som regel omgitt av en hekk eller en mur, og den eneste inngangen var en låst port. (Jesaja 5: 5) Sulammits moralske renhet og skjønnhet var for hyrden som en særdeles vakker hage med deilige frukter, herlige dufter og stimulerende velvære. Hun ville ikke dele sin kjærlighet med hvem som helst, for hun var ren, som «en lukket hage» for uvelkomne inntrengere og bare åpen for dens rette eier. Når det gjelder moralsk renhet og lojalitet, tjente Sulammit derfor som et godt eksempel for ugifte kristne kvinner i dag.
«Jahs flamme»
Les 6: 4 til 8: 14. Salomo priste pikens skjønnhet, men hun avviste ham og erklærte at hun var hengitt til sin hyrde. Fordi Salomo ikke klarte å vinne hennes kjærlighet, lot han henne dra hjem. Med sin «elskede» ved sin side vendte hun tilbake til Sjunem som en moden kvinne som hadde vist at hun var karakterfast. Kjærligheten mellom henne og hyrden var sterk som døden, og dens glød var som «en mektig flamme» eller som «Jahs flamme» (NW).
◆ 6: 4 — Hva var «Tirsa»?
Ordet «Tirsa» betyr behagelighet, herlighet. Tirsa var en by som var kjent for sin skjønnhet. Den ble den første hovedstaden i kongeriket Israel i nord. — 1. Kongebok 14: 17; 16: 5, 6, 8, 15.
◆ 7: 4 — I hvilken forstand var pikens hals «som et elfenbenstårn»?
Den var antagelig glatt som elfenben og slank som et tårn. Halsen hennes var tidligere blitt sammenlignet med «Davids-tårnet». Dette var muligens det tårnet som stod ved kongens slott langsmed Jerusalems østre mur. Der hang det «tusen skjold, alle heltenes rundskjold». Det antyder at Sulammits vakre hals var smykket med et kjede med runde smykkesteiner eller juveler. — 4: 4; Nehemja 3: 25—27.
◆ 8: 6, 7 — På hvilken måte er kjærligheten «sterk som døden»?
Døden har med usvikelig sikkerhet krevd syndige menneskers liv, og sann kjærlighet er like sterk. En slik kjærlighet krever udelt hengivenhet, og i dette sitt krav er den like ubøyelig som dødsriket, som gjør krav på de dødes legeme. Ettersom Jehova Gud har nedlagt kjærligheten i menneskene, utgår denne egenskapen fra ham, og den blir derfor passende omtalt som «Jahs flamme». Ikke engang den rike kong Salomo kunne kjøpe en slik kjærlighet.
Hva vi kan lære: Sulammits møte med kong Salomo var en prøve hun bestod med glans. Hun var ikke ustadig i sin kjærlighet og dyd, lik en dør som svinger lett på sine hengsler og må stenges med en sederplanke for å hindre at den åpner seg for uønskede personer eller personer med usunne tilbøyeligheter. Nei, hun hadde ikke gitt etter for kongens fristelser, men hadde vært som en mur mot alle verdens materielle tillokkelser. Ved å stole på Gud og ved å tenke på Sulammits fine eksempel kan kristne kvinner i dag på lignende måte prise Jehova ved å vise at de holder fast ved rettskafne prinsipper. — 8: 8—10.
Denne «høysang», som har kjærligheten som tema, øker vår verdsettelse av det bånd som finnes mellom Jesus og de som er kalt til å være hans himmelske «brud». Men alle unge menn og kvinner, ektemenn og hustruer som er innviet til Jehova, kan dra nytte av å etterligne den udelte hengivenhet som Sulammit og hyrden viste da de ble utsatt for prøvelser og fristelser. Denne ypperlige boken i Guds Ord burde tilskynde oss alle til alltid å forbli lojale mot Jehova, kilden til sann kjærlighet.