Enda en milepæl i den bibelske opplæringen

TORSDAG den 1. oktober 1987 ble en milepæl i det bibelske undervisningsarbeid som det verdensomfattende samfunn av Jehovas vitner utfører. Den dagen ble den nye tjenesteopplæringsskolen innviet. Den første klassen, som bestod av 24 enslige brødre, hadde meldt seg til denne spesielle opplæringen i den rommelige stevnehallen i Pittsburgh i Coraopolis i Pennsylvania. Gjestfrie vitner som bor i nærheten, hadde åpnet sine hjem for elevene i de åtte ukene opplæringen skulle vare.

Om morgenen ble elevene skrevet inn på skolen, fikk sine lærebøker og forskjellige opplysninger. Kl. 19.30 var stevnehallen fullpakket av 1518 spente vitner, som var ivrig etter å være med på den offisielle åpningen av den nye skolen.

Albert Schroeder, som er medlem av Jehovas vitners styrende råd, var ordstyrer. Etter sang og bønn introduserte han Robert Dawson, som er bytilsynsmann i Pittsburgh. Bror Dawson ønsket de 24 elevene hjertelig velkommen til Pittsburgh og roste de 13 husstandene som hadde tilbudt seg å sørge for losji til dem. Han minnet husvertene om at det ville være deres privilegium å legge for dagen den kjærlighet som utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt. (1. Korinter 13: 7) Han minnet elevene om at de som gjester, måtte vise takknemlighet, ydmykhet og hjelpsomhet. På denne måten kunne det knyttes livsvarige vennskapsbånd.

Så ble elevene presentert. De fortalte hva de het, hvor de kom fra, og om sin løpebane i Jehovas tjeneste. Noen kom fra Puerto Rico, Argentina, Canada og Hongkong. Resten var fra den østlige delen av USA. I tillegg til engelsk snakket noen av dem spansk, fransk, italiensk eller kinesisk.

Ordstyreren introduserte deretter James Hinderer som en av lærerne. Bror Hinderer baserte sine kommentarer på Matteus 7: 24, 25 og understreket viktigheten av å følge opp ved å gjøre noe, ved å praktisere det de lærte. På den måten ville elevene bygge sitt ’hus’ på fjell i stedet for på sand.

Randall Davis, den andre læreren, talte deretter til elevene. Han tok utgangspunkt i Jesaja 54: 13 og sa at de ville bli opplært av Jehova, slik at de kunne gi lærdommen videre til andre. De ville ha behov for å støtte seg til den sanne «hjelperen» (NW), Jehova Guds hellige ånd. — Johannes 14: 26.

Deretter talte Albert Schroeder om hvordan kvelden minnet ham om andre milepæler i den bibelske opplæringen. Han snakket om den 1. februar 1943, da 100 elever, fire lærere (blant dem ham selv) og gjester fra Brooklyn var samlet i South Lansing i New York til åpningen av Vakttårnets bibelskole Gilead. Siden da, i over 44 år, har Gilead-skolen hatt Jehovas velsignelse, noe som tydelig fremgår av de over 6000 misjonærene som har fått opplæring ved Gilead og er blitt spredt ut over jorden. Bror Schroeder kom deretter inn på de forskjellige emner som tjenesteopplæringsskolen skulle undervise i. Blant disse er bibelske læresetninger, teokratisk organisering (som fokuserer mye på tilsynsmennenes og menighetstjenernes ansvar), Guds administrasjon og talekunst. Han henledet også oppmerksomheten på forskjellige lærebøker, deriblant Resonner ut fra skriftene. I sin avslutning kom bror Schroeder inn på oppfyllelsen av Jesaja 45: 23 og sa at religiøse motstandere i virkeligheten bøyde knær for Gud, fordi de har måttet innrømme at Jehovas vitner har rett i medisinske og juridiske spørsmål og når det gjelder Bibelens kronologi.

Den neste taleren, Karl Klein, som er medlem av det styrende råd, hadde valgt som tema «Følg Paulus’ eksempel». Han pekte på hvordan apostelen Paulus gjentatte ganger oppfordret andre til å følge sitt eksempel. Han kunne gjøre det, for han fulgte selv Kristi eksempel. (1. Korinter 11: 1) Elevene ble formant til å følge Paulus’ eksempel når det gjaldt kunnskap og dyktig bruk av skriftene, hans modige og ivrige forkynnelse, hans uselviskhet, hans beskjedenhet og ydmykhet og hans utholdenhet.

Theodore Jaracz, som også er medlem av det styrende råd, holdt deretter innvielsestalen, som hadde som tema «En ny skole — i hvilken hensikt?» Han begynte med å si at de som meldte seg på denne skolen, sa seg villig til å tjene hvor som helst det var behov for dem i det verdensomfattende distriktet. Med mer enn tre og en kvart million Jehovas vitner i over 54 000 menigheter er det stort behov for kvalifiserte menn som kan være hyrder, undervise og ta ledelsen i det store evangeliseringsarbeidet. For lang tid siden forutsa Jehova at han ville skaffe til veie «gaver i form av mennesker». (Salme 68: 19, NW) Det gjorde han på apostlenes tid, slik apostelen Paulus gir uttrykk for i Efeserne 4: 8—11 (NW). I dag skaffer Jehova også til veie «gaver i form av mennesker» og lærer opp noen av dem ved hjelp av denne nye skolen.

Bror Jaracz sa videre at selv om elevene har naturlige evner, kan Kristus utvikle disse. Men det krever anstrengelser, og taleren sa at han hadde tillit til at de 24 elevene ville gjøre seg slike anstrengelser. Han pekte på at det ikke kan være noen avvik fra Jehovas rettferdige normer, og sa at de som tar ledelsen, kan være til hjelp for andre ved sitt personlige eksempel og sin innflytelse. I mange deler av verden er det stort behov for kvalifiserte menn som kan påta seg ansvar i organisasjonen. Dette gjelder også store menigheter, som bare har én eller to eldste og et begrenset antall menighetstjenere. Så det er tydelig hvorfor det var behov for å opprette tjenesteopplæringsskolen — for å lære opp ugifte eldste og menighetstjenere til å tjene hvor som helst i det verdensomfattende distriktet. Som et resultat av undervisningen vil de bli bedre utrustet til å ta hånd om økningen som hyrder.

Alle Jehovas vitner kan takke Gud for at han har gjort det mulig å opprette tjenesteopplæringsskolen. Som en avslutning sa bror Jaracz: «Jeg er sikker på at vi alle er enig i de tanker og følelser som kommer til uttrykk overfor Jehova i Salme 79: 13: ’Men vi, ditt folk, den hjord du vokter, vil lovsynge deg til evig tid, forkynne din pris fra slekt til slekt.’» Deretter ble denne minneverdige og glederike begivenheten avsluttet med sang og bønn.