Hva er det egentlig Bibelen sier om skilsmisse?

«DET som . . . Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» (Matteus 19: 6) Vi hører ofte disse velkjente ordene, som Jesus uttalte, bli sitert til slutt under en vielsesseremoni.

Mente Jesus med de ordene at alle ekteskap skal være permanente, og at ingen kan la seg skille, uansett hva som skjer? Det kan virke slik hvis vi ikke tar hensyn til den sammenheng de står i. Men hvorfor kom Jesus med en slik uttalelse? Kunngjorde han noe nytt?

’Var ikke slik fra begynnelsen av’

Jesu ovenstående uttalelse var en del av det svaret han gav på fariseernes spørsmål: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?» (Matteus 19: 3—6) Fariseerne var ikke fornøyd med det svaret de fikk, og spurte videre: «Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi hustruen skilsmissebrev, og så kan han skille seg fra henne?» Da sa Jesus: «Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses dere lov til å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik.» Han sa videre: «Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor [utukt, NW], og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.» — Matteus 19: 7—9.

Vi bør merke oss at Jesus med sin uttalelse: «Fra begynnelsen av var det ikke slik» siktet til skilsmisse som ble gjennomført ved å «gi hustruen skilsmissebrev». Da Gud innstiftet det første ekteskapet, ekteskapet mellom Adam og Eva, gav han dem ikke anledning til å oppløse det av «en hvilken som helst grunn». Som et fullkomment par hadde de alle muligheter til å oppnå et lykkelig ekteskap. Det ville bli lykkelig dersom de fortsatte å følge Guds lov og den veiledning han gav dem.

Da menneskene syndet og ble ufullkomne, ble også ekteskapet ufullkomment. (Romerne 5: 12) Ettersom menneskene ikke lenger var fullkomne, ble forholdet mellom dem utsatt for påkjenninger og preget av selviskhet, griskhet og egoisme. Det var det Jesus omtalte som hårdhjertethet, og det var på grunn av denne hårdhjertetheten at Moseloven tillot skilsmisse. Men Jesus minnet fariseerne om at «fra begynnelsen av var det ikke slik». Men nå, under ufullkomne forhold, skulle ektefeller bestrebe seg på å overvinne vanskelighetene og løse sine problemer i stedet for å bruke dem som grunner eller unnskyldninger for å oppløse ekteskapet. Jesus pekte imidlertid på at det var én unntagelse, nemlig utukt. Ekteskapsbrudd kan være en grunn til å oppløse et ekteskap.

Det er interessant å legge merke til hvordan forskjellige forklaringer av ordene «av noen annen grunn enn hor [utukt, NW]» er blitt framsatt for å støtte enkelte syn på skilsmisse. Katolske autoriteter avviser vanligvis disse ordene fordi de ikke finnes i parallelle beretninger i Markus’ og Lukas’ evangelier. McClintock og Strongs Cyclopedia sier imidlertid: «Den enkleste måten å bringe disse passasjene i overensstemmelse med hverandre på ligger nok i prinsippet om at en unntagelse i et mer fullstendig dokument må forklare et som er mer kortfattet, hvis det kan gjøres uten å presse teksten. Ettersom alle godtok at man kunne oppnå skilsmisse av den ene grunnen, kunne naturligvis Markus og Lukas ta dette for gitt uten å nevne det.»

Ettersom Jesus brukte ordet «utukt» (gresk: porneía) og ikke «ekteskapsbrudd» (gresk: moikheía), hevder noen at han må ha ment en eller annen upassende handling som ble begått før ekteskapet, og som ville gjøre ekteskapet ugyldig. Dette er en unødvendig begrensning av ordets betydning. Forskjellige autoriteter erkjenner at porneía betyr «ukyskhet, skjøgeliv, prostitusjon, utukt», og at det i Matteus 19: 9 «betyr eller innbefatter ekteskapsbrudd». Andre hevder at Jesus nevnte utukt bare som et eksempel blant mange skilsmissegrunner. Men dette er helt klart å legge en annen mening i skriftstedet.

Av det foregående er det klart at Bibelen ikke sier at alle ekteskap må være permanente, og at det overhodet ikke er tillatt å skille seg. Bibelen oppgir på den annen side bare én lovlig skilsmissegrunn, nemlig «utukt» (NW).

«Ekteskapet skal holdes i ære»

Oppfordrer Bibelen til skilsmisse ved å tillate en skilsmissegrunn? Er dette med på å gjøre ekteskapet ubetydelig eller frarøve det dets opphøyde stilling? Eller legger Bibelen en urimelig byrde på dem som er gift, ved bare å tillate én skilsmissegrunn?

Nei, Bibelen omtaler tvert imot de ekteskapelige bånd som de næreste og mest intime bånd som to personer kan knytte. «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett,» sier beretningen i 1. Mosebok om det første ekteskapet. (1. Mosebok 2: 24) Og ektefellene skal verne om dette forholdet som noe verdifullt. «Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til,» sier Bibelen. — Hebreerne 13: 4.

Det er ofte på en eller annen måte blitt sagt at grunnlaget for et varig og lykkelig ekteskap ikke er romantisk kjærlighet, men uselviskhet. Det er nettopp hva Bibelen antyder. Den sier: «På samme måte skal altså mennene elske sine hustruer som sitt eget legeme. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp, tvert om gir en den næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken [menigheten, EN]. . . . Og på den annen side bør hustruen ha dyp respekt for sin mann.» (Efeserne 5: 28—33, vers 33 fra NW) Bibelen gir også dette likeframme rådet: «Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre. Det er ikke konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen selv, men konen over hans kropp. Dere skal ikke nekte hverandre samliv.» — 1. Korinter 7: 3—5.

Når begge ektefellene er villige til å rette seg etter slike forstandige råd, er det lite sannsynlig at ekteskapet deres vil bli så dårlig at en av dem søker utenomekteskapelige forbindelser, og på den måten ødelegger forholdet mellom dem. Selv om en av ektefellene ikke godtar slike bibelske prinsipper, kan den troende ektefellen være forvisset om at Guds vei fremdeles er den beste, og at mange problemer i ekteskapet kan løses eller unngås ved å følge den.

Bibelen anbefaler ikke skilsmisse som et middel til å gjøre slutt på et ulykkelig ekteskap, men oppfordrer de kristne til å arbeide hardt for å bevare ekteskapet og til å gjøre det lykkelig. «Gled deg over din ungdoms hustru,» sier et bibelsk ordspråk. «La hennes kjærlighet stadig beruse deg!» — Ordspråkene 5: 18, 19.

Er skilsmisse løsningen?

Hva om ens ektefelle blir utro? Det er ingen tvil om at det oppstår en alvorlig krise når den ene av ektefellene begår ekteskapsbrudd. Den utro ektefellen påfører den uskyldige part, som etter Bibelen har rett til skilsmisse og til å gifte seg på nytt, store smerter og lidelser. Men må man gå til skilsmisse? Er det den eneste utvei?

Vi må huske at selv om Jehova Gud har sørget for en lovlig skilsmissegrunn, sier han også: «Jeg hater skilsmisse.» (Malaki 2: 16, EN) I stedet for raskt å trekke den slutning at skilsmisse er den eneste løsningen, bør man overveie å være barmhjertig og tilgi. Hvorfor?

En skilsmisse fjerner ikke nødvendigvis smerte og bitterhet, men det gjør barmhjertighet og tilgivelse, særlig når den som har begått ekteskapsbrudd, oppriktig angrer det gale han eller hun har gjort. Hvis man viser kjærlighet i en slik vanskelig situasjon, vil det faktisk bidra til å styrke ekteskapet. Når den uskyldige ektefellen ser saken i et slikt lys, vil det hjelpe ham eller henne til å velge det som er best, for Jesus sa: «Lykkelige er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.» — Matteus 5: 7, NW; jevnfør Hosea 3: 1—5.

Man må også ta i betraktning de problemer som kan oppstå i forbindelse med barn som vokser opp i et hjem med bare én av foreldrene. Glem heller ikke den ensomheten som følger i kjølvannet av en skilsmisse. Kvinner har i tillegg det problemet at de i de fleste tilfelle blir satt i en ugunstig stilling økonomisk sett. Det er hardt for en enslig mor å komme tilbake på arbeidsmarkedet og konkurrere med andre etter å ha vært husmor i mange år.

Noen kvinner mener at de bør forberede seg på en mulig skilsmisse mens de er gift. De tar kanskje en spesiell utdannelse eller fortsetter å arbeide for fortsatt å være økonomisk uavhengig. Hver og en må selv avgjøre om de vil følge en slik kurs eller ikke. Men ville det ikke være klokere å bruke tid og krefter på å bygge opp et lykkelig og varig ekteskap i stedet for å bruke tid og krefter på å forberede en mulig skilsmisse? En kristen kvinne vil sannsynligvis bli elsket og rost av sin ektemann når hun går inn for å framelske åndens frukt og fortsetter å ha en sunn, åndelig innstilling. Hun kan også ha tillit til Guds løfte om at han vil sørge for dem som søker Riket først. — Matteus 6: 33; Ordspråkene 31: 28—30; Galaterne 5: 22, 23.

Den endelige løsningen

Vi må regne med at det vil oppstå problemer i ekteskapet så lenge vi lever i denne ufullkomne tingenes ordning. Men dersom man følger Bibelens vise råd, kan man redusere dem eller løse dem på en effektiv måte. Ja, menn og kvinner som er villige til å følge Jehovas normer i ekteskapet og på andre områder i livet, har også håp om å komme inn i en ny ordning, «hvor rettferdighet bor». — 2. Peter 3: 13.

I den ordningen vil menneskene være fri for syndens og ufullkommenhetens ødeleggende virkninger og sørgelige konsekvenser. Så lenge ekteskapsordningen eksisterer her på jorden, vil den være ’som den var fra begynnelsen av’. Det som Gud har sammenføyd, skal ingen skille.

[Bilde på side 5]

Hva lærte Jesus om skilsmisse?

[Bilde på side 7]

I den nye verden vil det ikke være noen ekteskapsproblemer som fører til skilsmisse