Tjen Jehova i enhet
«Da vil jeg gi folkene et rent språk, så de alle kan påkalle Jehovas navn, for å tjene ham med ett sinn.» — SEFANJA 3: 9, American Standard Version.
1, 2. a) Hvilken profeti er Jehova nå i ferd med å oppfylle? b) Hvilke spørsmål blir reist angående denne profetien?
JEHOVA GUD gjør noe i vår tid som menneskene aldri kunne ha klart alene. Omkring 3000 språk blir talt i denne splittede verden, men Gud er nå i ferd med å oppfylle denne profetien: «Da vil jeg gi folkene et nytt, rent språk, for at de alle skal påkalle Jehovas navn, slik at de kan tjene ham skulder ved skulder.» — Sefanja 3: 9, NW.
2 Hva er dette ’rene språket’? Hvem er det som taler det? Og hva betyr det å ’tjene Gud skulder ved skulder’?
De taler det ’rene språk’
3. Hva er det ’rene språk’, og hvorfor er ikke de som taler det, splittet?
3 På pinsedagen i år 33 e.Kr. ble Guds hellige ånd utøst over Jesu Kristi disipler, som dermed kunne snakke språk de ikke hadde lært. Det gjorde det mulig for dem å fortelle mennesker av mange tungemål «om Guds storverk». Jehova begynte dermed å bringe mennesker av alle folkegrupper sammen i enhet. (Apostlenes gjerninger 2: 1—21, 37—42) Da troende hedninger senere ble Jesu etterfølgere, var Guds tjenere virkelig et folk som talte mange språk og bestod av mange raser. De er imidlertid aldri blitt splittet på grunn av verdslige barrierer, for de taler alle det ’rene språk’. Dette fellesspråket som blir forutsagt i Sefanja 3: 9 (NW), er Bibelens sannhet. (Efeserne 4: 25) De som taler det ’rene språk’, er ikke splittet, men ’viser enighet’ og «har samme syn og samme tanke». — 1. Korinter 1: 10.
4. Hvordan peker Sefanja 3: 9 på et samarbeid mellom mennesker av mange forskjellige raser som taler mange forskjellige språk, og hvor finner man dette i dag?
4 Det ’rene språk’ skulle gjøre mennesker av alle nasjoner og raser i stand til å tjene Jehova «skulder ved skulder», bokstavelig talt ’med én skulder’. De skulle tjene Gud «med ett sinn» (EN) eller «med én enstemmig enighet og én forent skulder» (The Amplified Bible). En annen bibeloversettelse (Byington) lyder: «Da vil jeg gjøre alle folkeslags lepper rene, så de alle kan påkalle Jehovas navn og samarbeide i hans tjeneste.» Et slikt samarbeid i Guds tjeneste mellom mennesker av mange raser som taler mange forskjellige språk, finner man bare blant Jehovas vitner.
5. Hva kan Jehovas vitner bruke et hvilket som helst menneskespråk til?
5 Ettersom alle Jehovas vitner taler den bibelske sannhets ’rene språk’, er de i stand til å bruke et hvilket som helst menneskespråk på den mest opphøyde måten — til å lovprise Gud og forkynne evangeliet, det gode budskap om Guds rike. (Markus 13: 10; Titus 2: 7, 8; Hebreerne 13: 15) Hvor fantastisk er det ikke at det ’rene språk’ dermed gjør mennesker av alle folkegrupper i stand til å tjene Jehova i enhet!
6. Hvordan ser Jehova på folk, og hva vil hjelpe hvis en kristen fortsetter å ha en tilbøyelighet til å gjøre forskjell på folk?
6 Da Peter forkynte for Kornelius og andre hedninger, sa han: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører.» (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Andre bibeloversettelser sier at Jehova ikke er «partisk overfor personer», «ikke diskriminerer mennesker» og «ikke favoriserer». (LB; Phillips oversettelse; New International Version) Som Jehovas tjenere bør vi betrakte mennesker av alle folkegrupper slik som han. Men hva om en kristen fortsetter å ha en tilbøyelighet til å gjøre forskjell på folk? Da vil det være nyttig å se hvordan vår upartiske Gud handler med sine tjenere fra enhver nasjon og stamme og av ethvert folkeslag og tungemål. — Se Våkn opp! for 22. mars 1985, sidene 3—11.
De er som skatter
7. Hvorfor er ikke en kristen av én nasjonalitet eller rase annerledes enn en kristen av en annen nasjonalitet eller rase når det gjelder forholdet til Gud?
7 Hvis du er et døpt vitne for Jehova, ’sukket og stønnet’ du sannsynligvis en gang «over all den styggedom» som foregår i denne onde ordning. (Esekiel 9: 4) Du var ’død på grunn av dine synder’, men i sin barmhjertighet drog Gud deg til seg gjennom Jesus Kristus. (Efeserne 2: 1—5; Johannes 6: 44) I disse henseender var du ikke annerledes enn andre som nå er dine medtroende. Også de led kvaler på grunn av det onde, var ’døde på grunn av sine synder’ og ble gjenstand for Guds barmhjertighet gjennom Jesus Kristus. Og uten hensyn til vår rase eller nasjonalitet er det bare ved tro at vi blir stående for Jehova Gud som hans vitner. — Romerne 11: 20.
8. Hvordan går Haggai 2: 7 nå i oppfyllelse?
8 De profetiske ordene i Haggai 2: 7 hjelper oss til å forstå hvordan vi bør betrakte medtroende av andre nasjonaliteter. Jehova sier der: «Jeg ryster alle folkeslag, så deres skatter kommer hit. Og jeg fyller dette hus med herlighet.» Denne forutsagte opphøyelsen av den sanne religion finner sted i Guds sanne tempel, det område hvor han blir tilbedt. (Johannes 4: 23, 24) Men hva er ’alle folkeslags skatter’? Det er de tusener av mennesker som elsker rettferdighet og reagerer positivt på forkynnelsen av Riket. Det er mennesker av alle nasjoner og raser som strømmer til ’Jehovas tempelberg’ og blir hans døpte vitner og en del av den internasjonale ’store skare’. (Jesaja 2: 2—4; Åpenbaringen 7: 9) De som lovpriser Jehova som en del av hans jordiske organisasjon, er rene, moralske og gudfryktige; de har egenskaper som er høyt skattet. Så enhver kristen bør naturligvis ønske å vise broderkjærlighet overfor alle disse skattede personene som vår felles Far i himmelen godkjenner.
De har fått en ny personlighet
9. Hvorfor bør vi ha et annet syn nå som vi er kristne, hvis vi tidligere hadde små tanker om mennesker av en annen nasjonalitet?
9 Våre åndelige brødre og søstre jorden over er også skattet fordi de har fulgt rådet om å ’legge av den gamle personlighet med dens gjerninger og ikle seg den nye personlighet’. «Gjennom nøyaktig kunnskap blir [den] fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den, der det verken er greker eller jøde, omskjærelse eller ikke omskjærelse, fremmed, skyter, slave, fri, men Kristus er alt og i alle.» (Kolosserne 3: 9—11, NW) Hvis en person tidligere hadde små tanker om en jøde, en greker eller en annen som var fremmed for ham, skulle han ha et annet syn nå som han var kristen. De som har «den nye personlighet», framelsker og legger for dagen Guds hellige ånds frukt — kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. (Galaterne 5: 22, 23) Dette gjør de uten hensyn til rase, nasjonalitet eller kultur, og derfor blir de godt likt av andre som tilber Jehova.
10. Hvordan kan Titus 1: 5—12 hjelpe oss hvis vi blir fristet til å komme med ufordelaktige bemerkninger om medtroende av en annen rase eller nasjonalitet?
10 I motsetning til Jehovas tjenere er det noen verdslige mennesker som snakker nedsettende om mennesker som tilhører en annen folkegruppe enn de selv. En profet fra Kreta sa til og med en gang om sitt eget folk: «Kreterne har alltid vært løgnere, arge villdyr, grådige og late!» Apostelen Paulus ble minnet om disse ordene da det ble nødvendig å bringe falske lærere blant de kristne på Kreta til taushet. Men Paulus sa så visst ikke: ’Alle kretiske kristne lyver og er arge, grådige og late.’ (Titus 1: 5—12) Nei, for de kristne snakker ikke nedsettende om andre. Dessuten hadde de fleste av disse kretiske kristne tatt på «den nye personlighet», og noen av dem hadde de åndelige kvalifikasjoner som trengs for å kunne bli utnevnt som eldste. Vi gjør vel i å tenke alvorlig over dette hvis vi noen gang blir fristet til å komme med ufordelaktige bemerkninger om våre åndelige brødre og søstre av en bestemt rase eller nasjonalitet.
Sett andre høyere
11. Hva kan en kristen gjøre hvis han har en tilbøyelighet til å gjøre forskjell på folk?
11 Hvis en kristen på den annen side favoriserer én rase eller nasjonalitet, vil han sannsynligvis røpe dette ved sine ord eller gjerninger. Dette kan i sin tur forårsake sårede følelser, særlig i en menighet som består av forskjellige folkegrupper. Ingen kristen ønsker naturligvis å utsette enheten blant Guds folk for en slik belastning. (Salme 133: 1—3) Hvis en kristen har en tilbøyelighet i sitt hjerte til å gjøre forskjell på folk, kan han be: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.» — Salme 139: 23, 24.
12. Hvorfor bør vi ikke skryte av oss selv eller andre fordi vi tilhører en bestemt folkegruppe?
12 Vi gjør vel i å anta det nøkterne syn at vi alle er ufullkomne mennesker som ikke kunne ha stått i et godt forhold til Gud i det hele tatt, hadde det ikke vært for Jesu Kristi offer. (1. Johannes 1: 8 til 2: 2) Hva er det da som gir oss fortrinn framfor andre? Vi har ikke noe som vi ikke har fått. Hvorfor skulle vi da skryte av oss selv eller andre fordi vi tilhører en bestemt folkegruppe? — Jevnfør 1. Korinter 4: 6, 7.
13. Hvordan kan vi bidra til menighetens enhet, og hva kan vi lære av Filipperne 2: 1—11?
13 Vi kan bidra til menighetens enhet hvis vi viser at vi er klar over og setter pris på andres gode egenskaper. Den jødiske apostelen Paulus gav oss alle noe å tenke på da han sa til de hedningkristne i Filippi: «Gjør nå min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.» Jesus Kristus viste ved sitt eksempel hvilken holdning vi skal ha til våre medmennesker av en hvilken som helst rase eller nasjonalitet. Selv om han var en mektig åndeskapning, ’ble han mennesker lik’ og ydmyket seg i den grad at han døde på en torturpæl for syndige mennesker av alle raser og nasjonaliteter. (Filipperne 2: 1—11) Bør ikke vi som Jesu etterfølgere være kjærlige, ydmyke og medfølende og sette andre høyere enn oss selv?
Lytt og iaktta
14. Hva kan hjelpe oss til å sette andre høyere enn oss selv?
14 Det kan være lettere å sette andre høyere enn oss selv hvis vi virkelig hører etter når de snakker, og iakttar deres oppførsel. Hvis vi tjener som eldste, må vi for eksempel kanskje ærlig innrømme overfor oss selv at en annen eldste — kanskje en av en annen rase — er blitt flinkere enn oss til å gi effektiv veiledning på den teokratiske tjenesteskolen. Vi skjønner kanskje at det er hans åndelighet, ikke nødvendigvis hans ordvalg eller måte å snakke på, som gjør at han oppnår gode resultater når det gjelder å hjelpe medtroende til å bli dyktige forkynnere av Riket. Og det er tydelig at Jehova velsigner de anstrengelser han gjør seg.
15. Hva legger vi kanskje merke til når vi lytter til det våre medtroende sier?
15 Når vi snakker med våre brødre og søstre eller hører de kommentarene de gir på møtene, merker vi kanskje at noen av dem har bedre tak på visse bibelske sannheter enn vi har. Vi synes kanskje det virker som om de har sterkere broderkjærlighet, har mer tro eller viser at de stoler mer på Jehova. Så enten de tilhører samme folkegruppe som oss eller ikke, oppgløder de oss til kjærlighet og gode gjerninger, hjelper oss til å styrke vår tro og motiverer oss til å stole mer på vår himmelske Far. (Ordspråkene 3: 5, 6; Hebreerne 10: 24, 25, 39) De holder seg tydeligvis nær til Jehova, og det samme bør vi. — Jevnfør Jakob 4: 8.
Velsignet og holdt oppe
16, 17. Pek på noen eksempler som viser at Jehova ikke gjør forskjell på folk, men velsigner sine tjenere av en hvilken som helst nasjonalitet eller rase.
16 Jehova gjør ikke forskjell på folk, for han velsigner sine tjenere uansett nasjonalitet eller rase. Tenk for eksempel på Brasil. Det var ikke av utenlandske misjonærer, men av åtte brasilianske sjømenn at folk i Brasil først fikk høre budskapet om Riket rundt 1920. Guds velsignelse har vært åpenbar, for i tjenesteåret 1987 var det et høydepunkt på 216 216 Rikets forkynnere i dette landet, som har 141 302 000 innbyggere. Det vil si at det er én forkynner for hver 654 innbyggere.
17 Tenk over et annet eksempel som viser at Gud velsigner sine tjenere. I april 1923 ble to svarte Jehovas vitner fra den karibiske øya Trinidad, bror W. R. Brown og hans kone, sendt til Vest-Afrika for å forkynne budskapet om Riket der. De tjente der i mange år, og bror Brown ble kjent som «Bibel-Brown». De «plantet», og «Gud gav vekst» etter hvert som flere og flere arbeidet i dette enorme området. (1. Korinter 3: 5—9) I dag er det over 32 600 Rikets forkynnere i Ghana og mer enn 133 800 bare i Nigeria.
18, 19. Nevn noen eksempler som viser at vår upartiske Gud holder sine tjenere av alle raser og nasjonaliteter oppe.
18 I tillegg til at Jehova velsigner sine tjenere av alle nasjonaliteter og raser, holder han dem oppe. Tenk for eksempel på det som to japanske Jehovas vitner opplevde. Den 21. juni 1939 ble Katsuo Miura og hans kone med urette arrestert, fengslet og skilt fra sin fem år gamle sønn, som bestemoren måtte ta seg av. Søster Miura ble løslatt etter åtte måneder, men bror Miura ble holdt i forvaring i over to år før han ble stilt for retten. Han ble mishandlet, ble funnet skyldig og fikk en dom på fem år. I fengslet i Hiroshima holdt Gud ham oppe ved hjelp av Bibelen, som gav ham stor trøst. Som ved et mirakel overlevde han da atombombeeksplosjonen den 6. august 1945 jevnet fengslet med jorden. To måneder senere kunne han forenes med sin kone og sønn i Nord-Japan.
19 Under den annen verdenskrig ble Jehovas vitner i mange land utsatt for hard forfølgelse. Robert A. Winkler var én tysk bror som satt i nazistiske konsentrasjonsleirer i Tyskland og Nederland. Fordi han ikke ville forråde sine medkristne, ble han slått så brutalt at han ikke kunne gjenkjennes. Men han skrev: «Tanken på at Jehova har lovt å hjelpe oss i alle slags vanskeligheter, gav meg trøst og styrke til å utholde alt dette . . . Det var en lørdag jeg ble slått av Gestapo, og mandagen etter skulle jeg forhøres igjen. Hva kom til å skje med meg, og hva skulle jeg gjøre? Jeg vendte meg til Jehova i bønn i full tillit til hans løfter. Jeg visste at jeg måtte benytte meg av teokratisk strategi for Rikets gjernings skyld og for å beskytte mine kristne brødre. Det var en stor prøve å utholde, og den syttende dagen var jeg fullstendig utslitt, men jeg takket Jehova for at han hadde gitt meg styrke til å utholde denne prøven og bevare min ulastelighet.» — Salme 18: 36; 55: 23; 94: 18.
Takknemlige for vårt brorskap
20. Hvordan kan vi få større respekt for medtroende av enhver rase og nasjonalitet?
20 Det er ikke tvil om at Jehova velsigner sine vitner av enhver nasjonalitet og rase og holder dem oppe. Han gjør ikke forskjell på folk, og som hans innviede tjenere har vi ingen unnskyldning for eller grunn til å gjøre forskjell på folk. Vi vil dessuten få større respekt for våre brødre og søstre av enhver rase og nasjonalitet hvis vi i flere henseender setter dem høyere enn oss selv. Også de anvender himmelsk visdom, som er upartisk og bærer fortreffelige frukter. (Jakob 3: 13—18) Ja, og ved sin vennlighet, gavmildhet og kjærlighet og sine andre gudlignende egenskaper foregår de oss med et godt eksempel.
21. Hva bør vi være bestemt på å gjøre?
21 Hvor takknemlige bør vi derfor ikke være for vårt brorskap, som består av mennesker av mange forskjellige raser og nasjonaliteter! La oss med vår himmelske Fars hjelp og velsignelse «tjene ham skulder ved skulder» i broderkjærlighet og med gjensidig respekt. Ja, vi bør ha et oppriktig ønske om og være fast bestemt på å tjene Jehova i enhet.
Hva svarer du?
◻ Hva gjør det ’rene språk’ Jehovas tjenere av enhver folkegruppe i stand til å gjøre?
◻ Hvordan går Haggai 2: 7 i oppfyllelse i vår tid, og hvordan bør dette berøre vårt syn på andre tjenere for Gud?
◻ Hvordan kan Filipperne 2: 3 berøre vårt forhold til mennesker av enhver rase og nasjonalitet?
◻ Hva vil vi bli klar over hvis vi lytter til medtroende av andre nasjonaliteter og iakttar deres oppførsel?
[Bilder på side 17]
Mennesker av enhver rase og nasjonalitet lovpriser Jehova i enhet
[Bilde på side 18]
Hør godt etter og vær observant. Den kjærlighet og tro andre Jehovas vitner gir uttrykk for ved sine ord og gjerninger, vil anspore deg til gode gjerninger