Suksess for enhver pris?

EN SOM har bestemt seg for å lykkes, har et bestemt mål. Hva er ditt mål i livet? Hva er du forberedt på å gjøre for å nå det? Ja, hva bør du først og fremst være opptatt med for å kunne være virkelig tilfreds og lykkelig?

I mange land i den tredje verden er den generelle levestandard langtfra ønskverdig. I betraktning av de problemer folk blir stilt overfor der, vil det at vi tar for oss aktuell veiledning fra Guds Ord, hjelpe oss til bedre å vurdere våre egne mål og vår egen suksess, hvor vi enn bor.

På grunn av utstrakt fattigdom har mange gått så sterkt inn for å oppnå suksess i økonomisk henseende at de ikke har hatt tanke for annet. Noen tyr til uærlighet. Men når de blir sanne kristne, må de ha lagt av denne holdningen for godt, så de kan følge Bibelens rettferdige normer.

Men til og med enkelte kristne blir igjen helt opptatt av å strebe etter å nå verdslige mål. De oppfører seg kanskje på en ukristen måte for å oppnå suksess. Foreldre forsømmer sine barn. Enkeltpersoner forsømmer sin tjeneste for Gud. Hva tror du dette vil føre til når det gjelder lykke og tilfredshet i livet?

Bibelen advarer oss om hva det fører til: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær . . . For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.» — 1. Timoteus 6: 9, 10.

«Alt ondt.» «Påført seg selv mange lidelser.» Det høres ikke ut som en beskrivelse av lykke og tilfredshet, gjør det vel? Det som millioner av mennesker har erfart i århundrenes løp, helt fram til vår tid, viser hvor sann denne bibelske uttalelsen er. Hva slags mål bør så en kristen ha, og hva slags kurs i livet bør han følge?

Ført vill — hvordan?

På hvilke måter kan en kristen bli ført vill og komme bort fra troen? Enkelte har gått så langt at de fullstendig har forkastet gudgitte moralnormer og forskjellige trosoppfatninger. I andre tilfelle har noen veket av fra gudhengivenhetens vei og til og med utnyttet gudhengivenheten som et middel til å oppnå innflytelse. Så Bibelen snakker om «mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning». (1. Timoteus 6: 5) De forlater kanskje ikke kristendommen helt, men de bryter bibelske prinsipper som er av vesentlig betydning i den kristne tro.

Jesus sa til sine etterfølgere at de ikke skulle være som mennesker i verden som hersker over andre. Han sa: «Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener.» Da Jesus fordømte de jødiske religiøse lederne, gikk han enda lenger. Han viste at de som har stor kjærlighet til verdslig prestisje, mishager Gud. (Matteus 20: 26; 23: 6—9, 33) De kristne bør derfor heller være interessert i å tjene hverandre enn i å stille andre i skyggen eller dominere andre. De som elsker penger og går inn for å oppnå suksess for enhver pris, kan lett vike av fra denne kursen.

Hvordan er det med deg i denne forbindelse? Måler du din suksess etter hvor stor myndighet du har over andre? Manipulerer du med kristne prinsipper og læresetninger for at du skal kunne oppnå eller utøve myndighet? Føler du at du må prestere mer enn dine likemenn, hva det enn koster? Finner du stor glede i å snakke om din velstand eller din karriere og dine prestasjoner? I så fall må du tenke nøye over hvorvidt du er i ferd med å komme bort fra troen.

Lidelser som følge av «suksess»

Jesus sa også: «Dere skal ikke samle skatter på jorden . . . For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. . . . Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» (Matteus 6: 19—24) Følger foreldre denne veiledningen hvis de først og fremst oppmuntrer barna til å nå materielle mål og å trakte etter en verdslig karriere? Er det å legge vekt på verdslig suksess anstrengelsene verdt hvis barna forlater sannheten og legger om til en ukristen livsstil? Er det verdt å ofre deres åndelige liv, eller i hvert fall bringe det i fare, av hensyn til «skatter på jorden»? Foreldre som gjør det, erfarer ofte at de også ’påfører seg selv mange lidelser’ i form av bekymringer for barna og sorg over det åndelige — og i noen tilfelle det bokstavelige — tapet av dem.

Kjærligheten til rikdom er en krevende herre. Den krever folks tid, krefter og evner, og den undertrykker gudhengivenheten. Vanligvis lokker den folk til å trakte etter enda større velstand og verdslig prestisje og trekker dem dermed enda lenger bort fra troen. Bibelen sier med rette: «Den som er glad i penger, får aldri nok av dem, og den som elsker rikdom, får aldri vinning nok.» — Forkynneren 5: 9.

Selv etter at en afrikansk forretningsmann var blitt kristen, fortsatte hans kjærlighet til økonomisk suksess å være det viktigste i livet hans. Han forsømte kristen virksomhet til fordel for sosiale besøk hos verdslige forretningsvenner. Han gjorde ingen åndelige fremskritt, selv om de eldste i menigheten prøvde å hjelpe ham. Han befant seg i et åndelig dilemma — i et ingenmannsland hvor han knapt var en kristen, men likevel ønsket å bli anerkjent som det. Vi kan alle forstå at hans situasjon ikke bidrog til dyp tilfredshet i livet eller til varig lykke.

Slike mennesker er nødt til å bli påført åndelige lidelser. Forretningsvirksomhet og sosial påvirkning fra mennesker som har få skrupler når det gjelder uærlighet og seksuell umoral, utsetter en for usunn innflytelse. Kristne som blir utsatt for dette, må kjempe mot slik påvirkning og kjemper også vanligvis med sin samvittighet. Noen blir med tiden som sine omgangsfeller og kommer helt bort fra troen. (1. Korinter 15: 33) Hvilket gagn har en av økonomisk suksess som fører til slik åndelig og moralsk fiasko? Som Jesus sa: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» — Matteus 16: 26.

En bedre form for suksess

Erfaringen har vist at det er klokt å følge denne bibelske veiledningen: «La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men . . . [døm] om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.» «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg.» Ja, vi er kloke hvis vi ikke etterligner verden eller lengter etter det den har å tilby. Vi bør først og fremst være opptatt av å få Guds godkjennelse, og den kan vi ikke få ved å trakte etter det som er i verden. — Romerne 12: 2; 1. Johannes 2: 15, 16.

Jesus belyste dette ved å fortelle en lignelse om en bonde som stolte på sin rikdom. Gud sa til denne bonden: «Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?» Som en konklusjon på denne lignelsen sa Jesus: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» Jesus viste at «det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod». — Lukas 12: 15—21.

Jesus brukte et eksempel fra det virkelige liv for å vise det samme. En rik rådsherre var suksessrik i verdslig forstand, og han ville tydeligvis være moralsk rettskaffen. Men Jesus holdt ikke fram ham som et symbol på suksess. Han sa isteden at det ville være vanskelig for slike mennesker «å komme inn i Guds rike». De fleste mennesker i en slik situasjon er ikke forberedt på å ofre materialistiske interesser og på å søke Guds rike som det viktigste målet i livet. — Lukas 18: 18—30.

Jesus understreket ytterligere at vi må prioritere åndelige interesser, da han sa: «Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» Også når det gjelder nødvendige ting, må vi altså prioritere riktig. For å bli virkelig suksessrike — for å oppnå lykke og erfare ekte tilfredshet — må vi sette det åndelige foran det materielle. — Matteus 6: 31—33.

Fortsett å trakte etter åndelig suksess

Det vi gjør klokt i å gjøre, er derfor å trakte etter suksess ved å søke Guds rike og hans rettferdighet. Det innebærer å studere Bibelen, så vi kan «dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne». Hans vilje innbefatter at du setter tjenesten for ham først i livet, at du har en full andel i den kristne tjeneste, at du ikke forsømmer kristne møter, og at du lever et moralsk rettskaffent liv i samsvar med Guds rettferdighet. Dette bør ikke stilles i skyggen av eller skyves til side for materialistiske interesser. Det var det Jesus mente da han sa til den rike rådsherren: «Selg alt det du eier, og del pengene ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» — Romerne 12: 2: Lukas 18: 22.

Når du gjør det, bygger du opp din egen åndelighet og din families åndelighet. Istedenfor å bli overmodig eller å sette ditt håp til den usikre rikdom vil du være blant dem som er «rike på gode gjerninger, [som] . . . samler . . . seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv». Ja, ditt mål kan være evig liv i det paradiset som skal gjenopprettes på jorden, for «verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». Det er den største suksess du noensinne kan oppnå. — 1. Timoteus 6: 17—19; 1. Johannes 2: 17.

[Bilde på side 5]

Er penger nøkkelen til suksess?

[Bilde på side 7]

Får foreldre barna sine til å trakte etter suksess ved å sende dem av gårde for at de skal skaffe seg en høy utdannelse?