Nyheter som gir grunn til ettertanke

Verd å etterligne

I et brev som nylig ble gjengitt i Connecticut-avisen New Haven Register, kom det fram noen objektive synspunkter på stevner som er blitt holdt av Jehovas vitner. Brevskriveren henvendte seg til redaktøren og sa: «Jehovas vitner har nettopp holdt sine årlige konferanser på Coliseum. Av alle de gruppene som samles der, er det ingen som er mer velkommen eller etterspurt. Det kommer aldri til å være så rent på Coliseum før de samles, eller så ryddig når de drar, som etter deres siste besøk.»

Brevskriveren henviste også til et stevne som Jehovas vitner holdt for noen år siden, da «75 000 vitner var samlet på Yankee Stadium og ytterligere 20 000 lyttet til programmet utenfor under et religiøst stevne som overveldet New York. Den første dagen ble 200 politimenn sendt dit; det er det vanlige tallet når så mange mennesker er samlet. Dagene etter ble det bare sendt to stykker for å gi direktiver. New York sendte representanter for helsevesenet, firmaer som leverer ferdigmat, politiet og brannvesenet for å studere dette utrolig effektive arrangementet og lære av det. Det var ikke en matsmule eller noe rusk og rask å se da de drog, trass i at medlemmene var blitt bespist. Enten man tror på en annen form for teologisk mystisisme eller avviser samtlige, . . . er man nødt til å beundre deres plikttroskap, deres dyktighet, deres enestående eksempel på menneskelig atferd og en sunn livsførsel. Vi vil alle gjøre vel i å etterligne disse ydmyke og hengivne menneskenes enestående egenskaper».

Selv om det er mange som betrakter Jehovas vitners oppførsel som eksepsjonell, er vitnene selv klar over at sanne kristne må ’leve ved ånden’ og «fortsette å vandre ordentlig ved ånd». (NW) Guds ånd frembringer slike frukter i deres liv som «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse». Det er virkelig egenskaper som det er vel verdt å etterligne. — Galaterne 5: 22, 23, 25.

En krone som vekker anstøt

I Málaga i Spania har hundrevis av mennesker støttet en offentlig innsamling for å finansiere en utsøkt gullkrone til byens populære mariafigur, «Håpets frue». «Ett gram gull til [jomfruen]» var det slagordet som gjenlød for to år siden for å få folk til å gi bidrag. Siden da har folk gitt øreringer, medaljer, gifteringer og til og med gulltenner. Disse gavene er blitt smeltet om til halvannet kilo rent gull, nok til å lage en solid gullkrone til billedstøtten.

I juni 1988 ble «Håpets frue» kronet under en høytidelig seremoni som ble ledet av den pavelige sendemann og en rekke fremtredende biskoper i Spania. Men ikke så rent få katolikker hadde alvorlige motforestillinger når det gjaldt denne kroningen. Den spanske avisen El País melder at katolske teologistudenter skrev et åpent brev, hvor de stilte spørsmålet: «Er vi ikke fremdeles en skandaløs anstøtssten for troende og ikke-troende ved våre innholdsløse ritualer?» Andre katolske grupper henviste til et pavelig rundskriv som nylig ble sendt ut, og som anbefalte de troende å «overføre sine rikdommer til de fattige». På bakgrunn av dette gav disse katolikkene uttrykk for at deres «samvittighet hadde alvorlige innvendinger mot den averterte, overdådige seremonien» og den «kostbare kronen».

Det er ikke noe overraskende at oppriktige mennesker har innvendinger mot at en livløs billedstøtte skal pyntes på denne måten. Gud har samme syn på dette. For mange hundre år siden refset han israelittene fordi de gjorde nettopp det samme. Jehova sa gjennom sin profet Esekiel: «De ble stolte av sine praktfulle smykker, og de laget seg avskyelige gudebilder av dem.» (Esekiel 7: 20) De som elsker sannheten, vil derfor følge Bibelens kloke råd: «Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelsen!» — 1. Korinter 10: 14.