Rettferdighet preger alle Guds veier

«Han er Klippen, fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» — 5. MOSEBOK 32: 4.

1. Hvilke av Jehovas egenskaper fremhevet Moses i den sangen han sang for Israel kort tid før han døde, og hvorfor var han kvalifisert til å tale slik han gjorde?

JEHOVA, den høyeste dommer, lovgiver og konge, «elsker rett og rettferd». (Salme 33: 5; Jesaja 33: 22, EN) Moses, som var mellommann for lovpakten og en profet som Jehova «gav seg til kjenne for, ansikt til ansikt», ble meget godt kjent med Jehovas rettferdige veier. (5. Mosebok 34: 10; Johannes 1: 12) Kort tid før Moses døde, understreket han Jehovas enestående rettferdighet. I påhør av hele Israels menighet framsa han ordene i denne sangen: «Lytt du himmel, jeg vil tale, hør ordene fra min munn, du jord! . . . [Jehovas] navn vil jeg forkynne, og dere skal gi vår Gud ære. Han er Klippen, fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» — 5. Mosebok 32: 1, 3, 4.

2. Hvordan har alt det Jehova har gjort, vært preget av rettferdighet, og hvorfor er dette viktig?

² Rettferdighet preger alt det Jehova gjør, og rettferdigheten blir alltid håndhevet i fullkommen harmoni med hans visdom, kjærlighet og makt. I Job 37: 23 minnet Guds tjener Elihu Job om at «den Allmektige kan vi ikke fatte. Høy er hans makt, og stor er hans rettferd; og retten krenker han aldri». Og kong David skrev: «[Jehova] elsker det som er rett, han forlater ikke sine fromme [lojale, NW].» (Salme 37: 28) For en trøst det ligger i denne forsikringen! Gud vil ikke for et øyeblikk forlate dem som er lojale mot ham. Guds rettferdighet garanterer dette!

Hvorfor det er så lite rettferdighet

3. Hva er det lite av blant menneskene i dag, og hvordan har dette berørt menneskenes forhold til Gud?

³ Ettersom Jehova er rettferdighetens Gud, den som elsker rettferd, og den «som skapte den vide jord», kan vi spørre: Hvorfor er det så lite rettferdighet blant menneskene i dag? (Jesaja 40: 28) Moses besvarer dette spørsmålet i 5. Mosebok 32: 5 (NW): «De har selv handlet fordervelig; de er ikke hans barn; feilen er deres egen. En fordervet og vrang generasjon!» Menneskenes fordervende virksomhet har ført dem så langt bort fra Skaperen at som «himmelen er høyere enn jorden», er Guds tanker og veier høyere enn menneskenes. — Jesaja 55: 8, 9.

4. Hvilken kurs har menneskene valgt å følge, og hvor har dette ført dem?

⁴ Glem aldri at menneskene ikke ble skapt for at de skulle handle uavhengig av sin Skaper. Jeremia gjør det hele klart for oss. Han sier: «[Jehova], jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) I og med at menneskene forkastet Guds rettferdige veier og hans herredømme, kom de inn under helt andre og svært mektige usynlige krefter, Satan Djevelen og hans demoner. Apostelen Johannes erklærer uttrykkelig: «Hele verden ligger i den ondes makt.» Disse demonstyrkene har slett ingen interesse av å opprettholde rett og rettferd blant menneskene. — 1. Johannes 5: 19, NW.

5. Nevn noen eksempler som viser at rettferdigheten er blitt borte i vår tid.

⁵ Et eksempel på hvordan rettferdigheten er blitt borte nå i de siste dager for denne tingenes ordning, ble trukket fram i 1984 av den amerikanske justisminister, William French Smith. Smith kommenterte en undersøkelse som var foretatt i 12 amerikanske delstater av fengselsstraffer som var idømt mellom 1977 og 1983, og sa: «Offentligheten har gått ut fra at de verste lovovertrederne — mordere, voldtektsforbrytere og narkotikahandlere — må sone strenge straffer. Byråets undersøkelse . . . viser hvor lett det er for forherdede forbrytere å komme ut igjen, for så å begå nye forbrytelser.» Det er ikke rart at Paul Kamenar ved Washington Legal Foundation sa: «Rettssystemet er altfor ofte for lemfeldig.»

6. a) Hvordan var den moralske tilstanden i Juda før fangenskapet? b) Hva spurte Habakkuk om, og kan man spørre om det samme i dag?

⁶ Rettferdigheten ble utøvd på en lemfeldig måte rundt om i Juda-riket før det falt for de babylonske hærstyrker i 607 f.Kr. Guds profet Habakkuk skrev derfor under Guds inspirasjon: «Derfor er loven maktesløs, og retten vinner ikke fram. For gudløse omringer de rettvise, og dermed blir retten forvrengt.» (Habakkuk 1: 4) Denne urettferdige situasjonen fikk profeten til å spørre Jehova: «Hvorfor bærer du . . . over med de troløse og tier når gudløse sluker dem som er rettferdigere enn de selv?» (Habakkuk 1: 13) I dag kan de som blir rammet av den urettferdighet som rår på alle livets områder, også spørre: Hvorfor vil rettferdighetens Gud bære over med den urett som skjer på jorden? Hvorfor tillater han at «retten [blir] forvrengt»? Hvorfor «tier» han? Dette er viktige spørsmål, og det er bare Guds dyrebare Ord, Bibelen, som gir de sanne og tilfredsstillende svarene.

Hvorfor Gud har tillatt urettferdigheten

7. a) Hvorfor mistet menneskene det paradiset som Gud hadde gitt dem? b) Hvilke stridsspørsmål oppstod i Eden, og hva krevde Guds rettferdighet som følge av det?

⁷ Guds verk er fullkomment, som Moses sa. Det gjaldt også det fullkomne menneskepar som Gud satte i Edens paradis. (1. Mosebok 1: 26, 27; 2: 7) Hele den ordning han sørget for, var perfekt og skulle gi mennesket velvære og lykke. Den guddommelige beretning sier: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» (1. Mosebok 1: 31) Men freden i Eden varte ikke lenge. Under påvirkning av en opprørsk åndeskapning ble Eva og hennes mann, Adam, trukket med i en konfrontasjon med Jehova, og saken dreide seg om hvordan Jehova hersket over dem. Det rettmessige ved Guds befalinger til dem ble nå dratt i tvil. (1. Mosebok 3: 1—6) I og med at Guds herredømmes rettferdighet ble dratt i tvil, ble det reist noen viktige moralske spørsmål. Den historiske beretning om den trofaste mannen Job viser at nå ble også ulasteligheten til alle andre Guds skapninger dratt i tvil. Rettferdigheten krevde at det gikk en tid for at disse stridsspørsmålene, som var av universell betydning, skulle kunne bli avgjort. — Job 1: 6—11; 2: 1—5; se også Lukas 22: 31.

8. a) Hvilken ulykkelig situasjon befant menneskene seg i nå? b) Hvilket glimt av håp kan vi se i sangen til Moses?

⁸ Apostelen Paulus beskriver den ulykkelige situasjon menneskene kom i ved at de vendte seg bort fra Guds rettferdige veier, i Romerne 8: 22: «Alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag.» Mange ’stønn’ og mye ’lidelse’ er blitt forårsaket av mangel på rettferdighet. Det har jo vært slik at «mennesker har makt over andre, så de kan volde dem skade». (Forkynneren 8: 9) Men la oss takke den allmektige Gud for at han ikke vil la en slik urettferdighet få fortsette i det uendelige! Legg merke til hva Moses videre sa i sin sang i 5. Mosebok 32: 40, 41: «Så sant jeg [Jehova] lever evig, når jeg kvesser mitt lynende sverd, og rekker hånden ut til dom, tar jeg hevn over mine fiender og gjengjelder mine motstandere.»

9. Forklar hvordan Jehova rakte «hånden ut til dom» da menneskene gjorde opprør.

⁹ Jehova rakte «hånden ut til dom» i Eden. Jehova dømte straks og med rette menneskene til døden fordi de med overlegg hadde brutt hans bud. Han sa til Adam: «Av jord er du, og til jord skal du bli.» (1. Mosebok 3: 19) Flere hundre år senere oppsummerte apostelen Paulus hvilke alvorlige følger Adams syndige handlemåte fikk for hele menneskeheten. Han skrev: «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» — Romerne 5: 12.

10. Hvilke to ætter har utviklet seg siden Adams opprør, og hvordan har Jehova reagert?

¹⁰ Etter at menneskene hadde gjort opprør, sa Gud også: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom [din ætt, EN] og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» (1. Mosebok 3: 15, 17—19) Disse to ættene har utviklet seg i 6000 år, og det har alltid hersket «fiendskap» mellom dem. Det har skjedd mange forandringer på jorden, men Jehovas rettferdige veier er ikke blitt forandret. Gjennom sin profet Malaki sier han: «Jeg, [Jehova], har ikke forandret meg.» (Malaki 3: 6) Det er også derfor at Guds veier, når han har hatt å gjøre med den ufullkomne og opprørske menneskehet, alltid har vært preget av rettferdighet. Jehova har aldri veket av fra sine opphøyde, rettferdige prinsipper. Han har brakt disse prinsippene i harmoni med sine vidunderlige egenskaper visdom, kjærlighet og makt.

Gud kommer menneskene til unnsetning

11, 12. Hvordan beskriver Salme 49 menneskenes forferdelige situasjon?

¹¹ Satans onde påvirkning har omsluttet hele menneskeheten som fangarmene til en svær blekksprut. Menneskene har et desperat behov for ikke bare å bli utfridd av den dødsdom som hviler over dem, men også fra de urettferdige systemer som menneskenes ufullkomne styre medfører.

¹² Den forferdelige situasjon menneskene har befunnet seg i siden dødsdommen ble avsagt over dem, blir godt uttrykt i denne sangen av Korah-sangerne: «Hør dette, alle folkeslag, lytt, alle som bor i verden, både høy og lav, rik og fattig! Ingen kan løse ut sin bror og gi Gud løsepenger for ham, — det ble for dyrt å frikjøpe hans liv, det må en oppgi for alltid — så han kunne leve evig og aldri gå i sin grav.» (Salme 49: 2, 3, 8—10) Alt dette er en følge av at Gud har øvd rettferdighet!

13, 14. a) Bare hvem kunne redde menneskene, og hvorfor var det så passende at Gud valgte den han valgte? b) Hvordan fikk alle Guds løfter sitt «ja» i Jesus?

¹³ Hvor kunne det da komme hjelp fra? Hvem kunne redde menneskene fra dødens makt? Salmen svarer: «Gud vil fri meg ut av dødsrikets vold.» (Salme 49: 16) Bare Guds store kjærlighet, som virker i harmoni med hans rettferdighet, kunne redde menneskene fra «dødsrikets vold». Spørsmålene våre ble ytterligere besvart i en samtale som Jesus en natt hadde med den forsiktige fariseeren Nikodemus. Jesus sa til ham: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Før Guds Sønn kom til jorden, hadde han levd i himmelen sammen med sin Far. Det sies at han i denne førmenneskelige tilværelse ’hadde sin fryd i menneskebarna’. (Ordspråkene 8: 31) Så passende det var for Jehova å velge nettopp denne åndeskapningen — sin enbårne Sønn — til å gjenløse menneskeslekten!

¹⁴ Paulus sa om Jesus: «Så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham.» (2. Korinter 1: 20) Ett av disse løftene, som ble skrevet ned av profeten Jesaja, blir omtalt i Matteus 12: 18, 21, hvor vi leser om Jesus: «Se, min tjener som jeg har utvalgt, han som jeg elsker og har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og for folkeslagene skal han kunngjøre hva rett er. Og til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.» — Se Jesaja 42: 1—4.

15, 16. Hvordan var det mulig for Jesus å bli «Evig Far» for Adams avkom?

¹⁵ Jesus kunngjorde under sin jordiske tjeneste at mennesker fra alle folkeslag kunne sette sitt håp til hans navn og dermed få gagn av Guds rettferdighet. Jesus sa: ’Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.’ (Matteus 20: 28) Guds fullkomne lov som ble gitt til Israels folk, sa: «Her gjelder liv for liv.» (5. Mosebok 19: 21) Etter at Jesus hadde gitt sitt fullkomne liv i døden og var blitt oppreist ved Guds kraft, så han kunne vende tilbake til himmelen, var han derfor i stand til å fremstille verdien av sitt fullkomne menneskeliv for Jehova i bytte for Adams livsrett. På denne måten ble Jesus «den siste [eller andre] Adam», og han er nå bemyndiget til å handle som «Evig Far» for alle Adams etterkommere som viser tro. — 1. Korinter 15: 45; Jesaja 9: 6.

¹⁶ Guds vei til frelse ved hjelp av hans kjærlige ordning med det gjenløsningsoffer som ble tilveiebrakt av hans Sønn, Jesus Kristus, er dermed ’kunngjort for folkeslagene’. Og den er i sannhet preget av guddommelig rettferdighet. Så takknemlige vi kan være for at Gud har åpnet en vei som gjør det mulig for oss å bli ’fridd ut av dødsrikets vold’!

Læren om gjenløsningen forsvares

17, 18. Hvilket samarbeid begynte C. T. Russell i 1870-årene, men hvordan overrasket Barbour ham i 1878?

¹⁷ I likhet med de kristne i det første århundre har Jehovas vitner i vår tid alltid forsvart læren om Jesu Kristi gjenløsningsoffer. Det er interessant å merke seg at Selskapet Vakttårnets første president, Charles Taze Russell, en stund var medredaktør av et religiøst tidsskrift som het «The Herald of the Morning». Dette bladet, som han også støttet økonomisk, ble opprinnelig utgitt av en adventist, N. H. Barbour i Rochester i staten New York. Russell var i 20-årene, men Barbour var mye eldre.

¹⁸ Samarbeidet så ut til å gå utmerket inntil 1878, da Barbour overraskende trykte en artikkel som fornektet læren om gjenløsningen. Russell beskrev det som hendte, på denne måten: «Barbour . . . skrev en artikkel for The Herald som fornektet forsoningslæren — fornektet at Kristi død var gjenløsningsprisen for Adam og hans slekt, idet han sa at Herrens død ikke kunne bidra mer til betalingen for menneskets synder enn at jordiske foreldre skulle betrakte det å stikke en nål gjennom en flue og la den lide og dø som et rettferdig oppgjør når barnet deres gjorde noe galt.»

19. a) Hvordan reagerte Russell på Barbours syn på gjenløsningen? b) Er Russells ønske angående Vakttårnet blitt oppfylt?

¹⁹ Russell kunne ha blitt påvirket av sin eldre partner, men det ble han ikke. I flere måneder fortsatte argumentasjonen i bladet. Barbour fornektet gjenløsningen, og Russell skrev til støtte for den. Til slutt brøt Russell alt samarbeid med Barbour og begynte å utgi dette bladet, som da het «Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence» (Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær). C. T. Russell sa følgende om det nye bladet: «Helt fra begynnelsen av har det vært en spesiell talsmann for gjenløsningen, og ved Guds nåde håper vi at det skal være det inntil enden.» Er redaktør Russells håp blitt virkeliggjort? Ja, det er det virkelig! På side 2 i dette nummeret av bladet blir det forklart at bladet «oppfordrer sine lesere til å vise tro på Guds regjerende konge, Jesus Kristus, som utøste sitt blod for at menneskene skulle kunne oppnå evig liv».

20. Hvilke spørsmål er fortsatt ubesvart?

²⁰ Hittil i vår drøftelse har vi sett hvordan Gud har øvd rettferdighet når det gjelder å kreve et middel for å redde menneskeheten fra syndens og dødens fordømmelse, som hviler over den. Hans kjærlighet fikk ham til å skaffe til veie et slikt middel. Men slike spørsmål som disse er fortsatt ubesvart: Hvordan blir godene ved Jesu Kristi gjenløsningsoffer gjort tilgjengelige? Hvordan kan du få gagn av dem, og hvor snart? Den neste artikkelen gir svar som helt sikkert styrker din overbevisning om at rettferdighet preger alle Guds veier.

Hva svarer du?

◻ Hvor stor vekt legger Gud på rettferdighet?

◻ Hvorfor er det så mye urettferdighet blant menneskene?

◻ Hvordan sørget Gud for at menneskene kunne bli utfridd av døden?

◻ I hvilken grad har Vakttårnet forsvart læren om gjenløsningen?

[Bilde på side 20]

Moses framsier ordene i sin sang på Moabs sletter

[Bilde på side 23]

Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn