Spørsmål fra leserne
◼ Finnes det en nedre aldersgrense for når en kristen mann kan bli anbefalt som menighetstjener i menigheten?
Nei, Bibelen fastsetter ingen nedre aldersgrense.
I det gamle Israel fastsatte Gud aldersgrenser i noen tilfelle. Menn som ble utskrevet til militærtjeneste, måtte være 20 år gamle; det var ikke smågutter som ble sendt ut i krig, slik tilfellet er enkelte steder i dag. Alderen spilte også en rolle for levittene. Kehat-sønnene, som tjente ved tabernaklet, måtte være mellom 30 og 50 år gamle. Hvorfor? Disse aldersgrensene blir nevnt i forbindelse med det å «arbeide med møteteltet og bære det som hører til». (4. Mosebok 4: 3, 47) Det ser ut til at levittene kunne begynne å utføre lettere arbeid når de var 25 år, men at de måtte ha fylt 30 år før de kunne gjøre tyngre arbeid og få større ansvar som hadde med demonteringen, bæringen og oppsettingen av tabernaklet å gjøre. (4. Mosebok 8: 24—26) Da templet var blitt oppført, var det ikke lenger nødvendig å utføre slikt tungt arbeid, så levittene begynte da sin tjeneste når de fylte 20 år. — 1. Krønikebok 23: 24.
Men da Jehova sluttet å handle med det kjødelige Israel og isteden begynte å handle med det åndelige Israel, fastsatte han da noen nedre aldersgrense for menighetstjenere (diakoner) i den kristne menighet?
Med bakgrunn i opptegnelser fra senere århundrer er kanskje noen av den oppfatning. I den romersk-katolske kirke er en diakon «en ordinert tjener, straks under prestestillingen, i kirkens ordenshierarki, som er innstiftet av Gud». Binghams bok Antiquities of the Christian Church sier: «Biskoper og presbytere [eldste] . . . burde vanligvis ikke ordineres før de var 30; men diakoner kunne bli ordinert ved fylte 25, ikke før. Det er den aldersgrensen som er fastsatt både av samfunnets lover og kirkeloven . . . I hele kirkens historie finner vi knapt en eneste som ble ordinert før han var 25 år.»
Men hvilke kvalifikasjoner sier Bibelen at menighetstjenere må ha? De eneste kvalifikasjonene som er nevnt, er dem vi finner i 1. Timoteus 3: 8—10, 12, 13: «Likeså skal diakonene [menighets-tjenerne, EN] være aktede menn, som står ved sitt ord, ikke ligger under for drikk og ikke er ute etter skammelig vinning. De skal eie troens hemmelighet i en ren samvittighet. Men også de skal først prøves, og dersom det ikke er noe å utsette på dem, skal de settes til tjenesten. En diakon [menighets-tjener, EN] skal være én kvinnes mann, og han skal lede barn og familie på en god måte. For diakoner [menighets-tjenere, EN] som har utført sin tjeneste godt, vinner seg en aktet stilling og får stor frimodighet i troen på Kristus Jesus.»
Vi ser her at det ikke fastsettes noen nedre aldersgrense for når en menighetstjener kan bli utnevnt. Så når de eldste møtes for å drøfte kvalifikasjonene til menn i menigheten, bør de huske at det ikke er noe bibelsk grunnlag for å kreve at en kristen mann må være 20, 25 eller 30 år gammel før han kan bli anbefalt og utføre tjeneste. Bibelen omtaler dem som innehar denne stillingen, som menn som ’utfører tjeneste’, så vi vil neppe vente at de er i begynnelsen eller midten av tenårene. I tillegg sier Bibelen at menighetstjenere kan være gift og ha barn.
Videre skulle menn som ble anbefalt som menighetstjenere, være ’prøvd’ og ha vist at de er ansvarsbevisste. Det betyr ikke at de går en slags prøvetid. De må ha vist at de er modne kristne i løpet av en rimelig tid (de må ha vært døpt i minst ett år), og at de er villig til og i stand til å ivareta de oppgaver de får. Hvis en ’aktet’ ung mann legger disse egenskapene for dagen og er ydmyk og har de andre kvalifikasjonene, kan de eldste anbefale at han blir utnevnt, selv om han ennå ikke er fylt 20 år. Andre er kanskje mye eldre før de tydelig viser at de har de kvalifikasjoner som er nødvendige for at de kan ’utføre sin tjeneste godt, vinne seg en aktet stilling og få stor frimodighet’.