Det universelle stridsspørsmål blir avgjort for godt
«[Jehova] er ved din høyre side, han knuser konger på sin vredes dag.» — SALME 110: 5.
1, 2. Hvilken begivenhet i år 70 e.Kr. kan ha fått noen til å tvile på at Jehova Guds overherredømme er universelt, men hvem hadde han på det tidspunkt overført sin velvilje til?
DET viktigste stridsspørsmål som mennesker og engler står overfor, gjelder himmelens og jordens Skapers universelle overherredømme. Dette stridsspørsmålet vil om kort tid bli avgjort for alltid, etter at Jehovas fiender i mange århundrer har satt seg opp mot hans overherredømme. Den ødeleggelsen som i år 70 e.Kr. rammet byen Jerusalem og dens tempel, som var innviet til Jehova, kan ha fått noen til å tvile på om Skaperens overherredømme er universelt. Det var likevel en god grunn til at Jehova ved den anledningen valgte å la være å framstå som en stridende Gud til fordel for det kjødelige Israel.
2 Hva var grunnen? På det tidspunktet hadde Jehova Gud overført sin velvilje til et nytt folk, et åndelig Israel, «Guds Israel», som apostelen Paulus kaller Jesu Kristi menighet. (Galaterne 6: 16) Opp gjennom hele den såkalte kristne tidsalder og fram til nå har Jehova ikke kjempet for det åndelige Israel som en stridende Gud på den måten som han kjempet for det kjødelige Israel under den mosaiske lovpakten. Han tillot til og med at romerske soldater på jødenes tilskyndelse drepte Jesus Kristus på en torturpæl på Golgata. Det skjedde 37 år før Jerusalem ble ødelagt for andre gang, da romerne kom mot byen i år 70 e.Kr.
3, 4. Hvordan viste Gud seg å være en kriger fra Moses’ tid og fram til kong Hiskias dager, men hva slags krigføring har det vært tale om i forbindelse med de åndelige israelitter?
3 Fra profeten Moses’ dager og fram til den tiden da kong Hiskia regjerte i Jerusalem, kjempet Jehova Gud på en mirakuløs måte for Israels folk, og israelittene kjempet under hans ledelse med dødbringende våpen. (5. Mosebok 1: 30; 3: 22; 20: 3, 4; Josva 10: 42) Men slik har det ikke vært med det åndelige Israel. Fra Jesus Kristus døde utenfor Jerusalem, og opp gjennom hele vår tidsregning har den Gud som også er en kriger, ikke funnet det for godt å drive kjødelig krigføring til fordel for Guds Israel. I samsvar med dette har han heller ikke bemyndiget de åndelige israelitter som utgjør den kristne menighet, til å kjempe med materielle krigsvåpen. De kristne har en annen slags krig å føre.
4 I overensstemmelse med dette skrev en av de fremste forkjemperne for den kristne tro til sine medkristne i Korint i Hellas: «Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. Vi står klar til å straffe all ulydighet, så snart dere har nådd fram til full lydighet.» (2. Korinter 10: 4—6) Tidligere i det samme brevet nevnte Paulus «rettferds våpen til angrep og til forsvar». — 2. Korinter 6: 7; se også Efeserne 6: 11—18.
Jehova skal kjempe i Harmageddon
5. Hva sa Jesus i Getsemane hage angående det å benytte materielle våpen til selvforsvar, og hvilken handlemåte fulgte hans disipler?
5 Da Jesus Kristus var på jorden, forsvarte han seg aldri med dødbringende våpen. Den kvelden han ble forrådt i Getsemane hage, trakk hans hengivne disippel Simon Peter fram et sverd og kuttet øret av tjeneren til den jødiske øverstepresten. Men Jesus satte øret på plass igjen og helbredet tjeneren mirakuløst og sa: «Den som griper til sverd, skal falle for sverd. Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?» (Matteus 26: 52—54) De som i sannhet etterligner Guds selvoppofrende Sønn, innretter seg i samsvar med alt dette og forholder seg nøytrale, både direkte og indirekte, til verdslig krigføring. — Johannes 17: 16; 18: 36.
6. Hvordan vil Jehovas vitner forholde seg under krigen på Guds den Allmektiges store dag?
6 Nasjonene kan hermed merke seg at Jehovas vitner ikke vil delta i kamphandlingene i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» på «det sted som på hebraisk heter Harmageddon». De vil overlate kampen til den stridende Gud, «hærstyrkenes Jehova», og hans legioner av engler under Jesu Kristi lederskap. — Åpenbaringen 16: 14—16; 19: 11—21; Salme 84: 13, NW.
Jehova skal snart gjenoppta sin militære virksomhet
7. Hvilken betegnelse kom til å bli brukt om Jehova som en stridende Gud, og passer denne betegnelsen fremdeles?
7 Det gamle Israels Gud ble omtalt og tiltalt som Jehova tseva·ohthʹ eller hærstyrkenes Jehova. (1. Samuelsbok 1: 3, 11, NW) I Romerne 9: 29 (EN) henviser den kristne apostelen Paulus til Jesaja 1: 9 og skriver: «Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.» Og den kristne disippelen Jakob skriver: «Høstfolkenes rop er kommet inn for den Herre Sebaots ører.» (Jakob 5: 4, EN) Både Paulus og Jakob regnet altså Gud som hærstyrkenes Jehova i det første århundre av vår tidsregning. I de neste 18 århundrer grep Gud ikke inn ved kjødelig krigføring til fordel for det åndelige Israel, Guds Israel, slik han hadde gjort for fortidens Israel, men han er fremdeles hærstyrkenes Jehova.
8—10. a) Hvem gav tillatelse til krigen i himmelen, og hvorfor var Mikael den som var best kvalifisert til å kjempe? b) Hva førte krigen i himmelen til, og hvor lenge er det fremdeles igjen til krigen på Jehovas store dag?
8 Da det messianske rike ble født i 1914 ved utløpet av «hedningenes tid», brøt det ut en krig i Jehova Guds himmelske maktområde. (Lukas 21: 24, EN) Hvem gav tillatelse til denne krigen? Det gjorde Jehova Gud selv. Han sendte sin Sønn, som nå var innsatt på tronen, ut til kamp under navnet Mikael fordi hans Sønn er best kvalifisert til å besvare det spørsmålet som ligger i dette navnet, nemlig «Hvem er lik Gud?» Mikael gikk straks til handling som den stridende representant for hærstyrkenes Jehova.
9 Dette kan vi lese om i Åpenbaringen 12: 7—10: «Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot draken. Draken kjempet sammen med sine engler, men ble overvunnet, og de kunne ikke lenger ha noen plass i himmelen. Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: ’Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. For våre brødres anklager er styrtet.’»
10 Det er nå over 70 år siden denne krigen i himmelen ble utkjempet, og det er bare «kort tid igjen» før krigen på Jehovas store dag bryter ut og Gud på en ettertrykkelig måte viser seg som hærstyrkenes Jehova for den nåværende generasjon av mennesker. — Åpenbaringen 12: 12; Sakarja 14: 3.
Han som kjemper for Jehovas opphøyelse
11. Hvilken fastsatt tid venter nå både resten av den lille hjord og den store skare på, og hva vil de sette stor pris på?
11 Den vise kong Salomo i fortidens Israel skrev følgende under inspirasjon: «Alt har sin faste [fastsatte, NW] tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid: . . . en tid til krig og en til fred.» (Forkynneren 3: 1—8) Den regjerende konge som er «mer enn Salomo», har sine disipler på jorden som venter på den tiden da Han vil føre de seierrike himmelske engler til kamp i Harmageddon-krigen. (Matteus 12: 42; Åpenbaringen 19: 11—16) Da vil han «styre dem [nasjonene] med jernstav» eller «knuse dem med jernstav». (Åpenbaringen 19: 15; Salme 2: 9) Hans fredsommelige og beskyttede disipler vil sette stor pris på at han utfrir dem på denne ærefryktinngytende måten. Dette gjelder både resten av den «lille hjord» som er medarvinger til hans rike, og den ’store skare’ av «andre sauer» som tilhører ham, og som håper å få arve den paradisiske jord under hans fredelige, tusenårige styre. (Lukas 12: 32; Åpenbaringen 7: 9—17; Johannes 10: 16) Når de «bor i Den Allmektiges skygge», vil de juble over den strålende seier som hyrden og kongen Jesus Kristus har vunnet til opphøyelse av Jehova Guds universelle overherredømme. — Salme 91: 1.
12. Hvilken krig truer nasjonene, og hvordan blir utfallet av den ifølge Salme 68: 2, 3?
12 Uten overdrivelse kan vi nå si at alle jordiske nasjoner både innenfor og utenfor De forente nasjoner er truet av en krig som blir satt i gang fra et sted langt utenfor menneskenes rekkevidde, og som vil bli ført med treffsikre våpen som stiller menneskenes atombomber helt i skyggen. Hør på dette: «Gud reiser seg, og hans fiender blir spredt; de som hater ham, flykter for hans åsyn. Du driver dem bort som røk. De ugudelige går til grunne for Guds åsyn, lik voks som smelter for ilden.» — Salme 68: 2, 3.
13. Hvem er ordene i Salme 45: 3—7 rettet til nå mens krigsforberedelsene pågår?
13 Forberedelsene til krigen over alle kriger er nå i gang. Følgende inspirerte uttalelse som er skrevet av en som tilhørte Israels folk, er rettet til Guds fremste kriger, som går til kamp for å opphøye Jehova: «Du er den fagreste blant mennesker, milde ord har du på leppen; derfor har Gud velsignet deg for alltid. Spenn sverdet om livet, du veldige helt, i din høyhet og herlighet! Ha lykken med deg! Dra ut til strid for sannhet, mildhet og rett! Din høyre hånd skal vise deg skremmende storverk. Dine piler er kvasse — folk stuper for deg; de treffer kongens fiender i hjertet. Din trone, Gud, står til evig tid [Gud er din trone til ubestemt tid, NW], rettferds stav er din kongsstav.» — Salme 45: 3—7.
Nasjonene slår seg sammen mot Jehova
14, 15. Hvilke ord i Salme 2 var blitt oppfylt ifølge de løslatte apostlenes uttalelse, og hva bad de til Gud om?
14 Like etter at den kristne menighet ble opprettet på pinsedagen i år 33 e.Kr., ble salvede kristne klar over hvordan Salme 2: 1, 2 kunne anvendes. Dette skriftstedet lyder slik: «Hvorfor er folkeslag i opprør, hvorfor legger folkene unyttige planer? Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot [Jehova] og hans salvede.» Etter at apostlene til Jehovas salvede for første gang var blitt arrestert og mishandlet av fiendtlige jøder, kom de tilbake til sine medkristne og siterte disse versene fra Salme 2 (1, 2), som var blitt skrevet av kong David. Apostlenes gjerninger 4: 23—30 beretter om denne hendelsen:
15 «Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt. Da de andre hørte det, forenet de seg alle i bønn til Gud og sa: ’Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, du talte ved Den Hellige Ånd gjennom din tjener David, vår far, og lot ham si: Hvorfor raste folkeslagene? Hvorfor la folkene unyttige planer? Jordens konger trådte fram, og fyrstene slo seg sammen mot Herren og hans Salvede. Ja, i sannhet slo de seg sammen i denne by mot din hellige tjener Jesus, ham som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningene og Israels stammer, for å gjøre det du i din makt og etter din plan [ditt råd, EN] hadde bestemt skulle skje. Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn.’»
16, 17. a) Har det i hele menneskehetens historie funnet sted noe som kan måle seg med det som begynte å skje i 1914? Forklar. b) Hvordan fortsetter nasjonene å forholde seg, og hva utfordrer de derved på en måte Jehova Gud til å skrive?
16 Men når det er snakk om folkeslag i opprør, konger som slår seg sammen, og politiske ledere som rådslår mot Jehova og hans salvede, Jesus Kristus, finnes det da noe i hele menneskehetens historie som kan måle seg med det som begynte for 76 år siden, i 1914? Det som skjedde i dette året, var ikke bare at den første verdenskrig i menneskenes historie brøt ut, men spesielt det at hedningenes tider eller «folkeslagenes tid» utløp. (Lukas 21: 24) Det er tydelig at den større oppfyllelsen av Salme 2 begynte i det året!
17 Ved utløpet av hedningenes tider i 1914 var ingen av nasjonene innstilt på å ta imot Jehovas salvede, Jesus Kristus, som jordens bemyndigede hersker — ikke engang nasjonene i den såkalte kristenheten, der mange mennesker i religiøs forstand betrakter seg som israelitter, åndelige israelitter. Det er nå 71 år siden 1919, da «dette gode budskap om riket» begynte å «bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene», men fremdeles er det ikke noe som tyder på at nasjonene i og utenfor kristenheten vil hylle Jehovas konge og sverge ham troskap og samtidig oppgi sitt eget herredømme over jorden. (Matteus 24: 14, NW) Tvert imot, de har endelig nådd fram til den tid og situasjon da de utfordrer Jehova til å skrive et mektig sluttkapittel til ’Boken om Jehovas kriger’. — 4. Mosebok 21: 14.
Den stridende Gud vinner en strålende seier
18. Hvilken inngripen fra Jehovas side ser vi fram til, og hvem vil han ha ved sin side når Salme 110 blir oppfylt?
18 Vi ber derfor til hærskarenes Jehova om at han må dra ut til kamp med sin kongelige Sønn, Jesus Kristus, ved sin side. Følgende profetiske ord er rettet til hans Sønn: «Du skal herske blant dine fiender! [Jehova] er ved din høyre side, han knuser konger på sin vredes dag. Han dømmer folkeslagene — det er fullt av lik, høvdinger knuser han vidt over jord.» — Salme 110: 2, 5, 6.
19. Hva ber vi Gud om angående krigen på Guds den Allmektiges store dag som ligger like foran oss?
19 Måtte hærskarenes Jehova la sine trofaste tjenere på jorden få lov til å bli jublende tilskuere til den makeløse seier han skal vinne ved sin stridende konge Jesus Kristus i krigen på Guds, den Allmektiges store dag på det sted som på hebraisk heter Harmageddon! (Åpenbaringen 16: 14) Når det gjelder dem som holder sammen med resten av de sanne åndelige israelitter, nemlig den store skare mennesker som blir sammenlignet med sauer, og som «har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod», så ber vi også om at de må få komme jublende ut av «den store trengsel» og få være hans jordiske vitner i all evighet. (Åpenbaringen 7: 14) Måtte de ved Guds kjærlige omsorg få overleve og bo i det fredens område som skal være underlagt hans seirende Sønn, den som skal herske over den rensede jord som i samsvar med Guds opprinnelige hensikt skal omdannes til et vakkert paradis. Måtte disse menneskene komme til å utgjøre et synlig vitnesbyrd for alle de døde som blir oppreist, om at Jehova med full rett hersker over hele universet. Vi takker ham for at han da vil ha avgjort det universelle stridsspørsmål for godt, ja, for alltid.
Husker du?
◻ Hva er det viktigste stridsspørsmål som mennesker og engler står overfor?
◻ Hvilken forskjell er det mellom Jehovas kamp for fortidens Israel og hans kamp for det åndelige Israel?
◻ Hvordan vil Jehovas vitner forholde seg under Harmageddon-krigen, og hvorfor?
◻ Når fikk Salme 2: 2, 3 en spesiell oppfyllelse?
◻ Hvordan vil det universelle stridsspørsmål bli avgjort for godt?
[Bilde på sidene 24 og 25]
Den ’store skare’ vil tiljuble Guds seierrike hyrde og konge