Rår skjebnen over livet ditt?

DEN eneste som ikke trodde på skjebnen, av dem som står på listen, var Jesus Kristus. Hvilket syn hadde han?

De biografiene om Jesus som ble skrevet i det første århundre (de bibelske bøkene Matteus, Markus, Lukas og Johannes), viser at han mente at den enkelte kan øve innflytelse på sin egen framtid, på det som skjer med en.

Jesus sa for eksempel at Gud skal «gi gode gaver til dem som ber ham», og at den som «holder ut helt til slutt, han skal bli frelst». Og da Jerusalems innbyggere ignorerte de advarslene som kunne ha reddet livet deres, sa ikke Jesus at deres reaksjon skyldtes skjebnen. Nei, han sa: «Dere ville ikke.» — Matteus 7: 7—11; 23: 37, 38; 24: 13.

Vi kan også finne ut hvordan Jesus så på det, ut fra det han sa om en dødsulykke som inntraff i Jerusalem: «De atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, tror dere at de var mer skyldige enn alle andre i Jerusalem? Slett ikke!» (Lukas 13: 4, 5) Legg merke til at Jesus ikke sa at disse 18 mennene døde på grunn av skjebnen, og at han heller ikke sa at de omkom fordi de var mer onde enn andre. I motsetning til fariseerne på den tiden, som prøvde å få skjebnetroen til å harmonere med troen på menneskenes frie vilje, lærte Jesus at menneskene kan øve innflytelse på sin egen framtid.

Jesu apostler lærte også at alle har anledning til å treffe et valg når det gjelder det å oppnå frelse. Apostelen Paulus skrev: «Du [har] kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse.» Og apostelen Peter sa: «Som nyfødte barn skal dere lengte etter den ekte, åndelige melk, så dere kan vokse ved den til frelsen er nådd.» (2. Timoteus 3: 15; 1. Peter 2: 2; se også Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; 17: 26, 27.) Hastings’ Encyclopædia of Religion and Ethics påpeker at skribenter som levde i det andre og tredje århundre, for eksempel Justinus, Origenes og Irenaeus, ’ikke visste noe som helst om betingelsesløs predestinasjon; de holdt fram den frie vilje’.

Men hvorfor trodde ikke Jesus og de første kristne at menneskenes skjebne er bestemt, hvis så mange, også mange jøder omkring dem, på forskjellige måter trodde på skjebnen? Én grunn er at tanken er forbundet med en mengde problemer. For bare å nevne to: Troen på skjebnen er i strid med Jehova Guds egenskaper; den gjendrives med fastslåtte fakta. Dessuten kan den bringe ditt nåværende og framtidige liv i fare. Vi skal nå se litt nærmere på hvordan vi kan si det.

Skjebnetroens konsekvenser og Guds egenskaper

I det tredje århundre før Kristus lærte filosofen Zenon fra Kition sine elever i Aten at de skulle «godta Skjebnens tilskikkelse som den beste på en eller annen skjult måte». Men en dag, etter at Zenon hadde fått vite at hans slave hadde stjålet noe, ble han stilt ansikt til ansikt med konsekvensene av sin egen filosofi. Hvordan det? Da han slo slaven, sa slaven: «Men det var skjebnens vilje at jeg skulle stjele.»

Zenons slave hadde et poeng der. Hvis en tror at en persons livsmønster er forutbestemt, kan det å klandre en mann for at han er blitt en tyv, sammenlignes med det å klandre et appelsinfrø for at det blir et appelsintre. Det ville bety at menneskene rett og slett utvikler seg etter et program, akkurat som frøet. Men hva blir til syvende og sist konsekvensen av et slikt resonnement?

Hvis forbrytere bare gjør det som er etter skjebnens vilje, da er det den som har bestemt deres skjebne, som er ansvarlig for det de gjør. Hvem ville det bli? Ifølge fatalister er det Gud selv. Hvis vi følger dette resonnementet et stort skritt videre, må Gud være den Førsteårsak som står bak all ondskap, vold og undertrykkelse som menneskene noensinne har gjort seg skyldig i. Godtar du den tanken?

En artikkel i Nederlands Theologisch Tijdschrift sier at et slikt fatalistisk syn «forutsetter et bilde av Gud som, i hvert fall for de kristne, er uholdbart». Hvorfor? Fordi det er i strid med det bilde av Gud som bibelskribentene gav av ham under inspirasjon. Merk deg for eksempel disse sitatene fra den inspirerte Salmenes bok: «Du er en Gud som ikke tåler ondskap.» «Han hater dem som elsker vold.» «Han [Guds utnevnte messianske konge] løser dem fra tvang og vold.» (Salme 5: 5; 11: 5; 72: 14) Det er tydelig at skjebnetroens konsekvenser overhodet ikke harmonerer med Guds egenskaper.

Skjebnetro og fakta

Hva så med naturkatastrofer? Er det ikke skjebnebestemt at de skal inntreffe, og er det ikke derfor umulig å avverge dem?

Hva sier kjensgjerningene? Legg merke til resultatene av en undersøkelse om årsaken til naturkatastrofer, som den nederlandske avisen NRC Handelsblad skriver om: «Hittil er jordskjelv, oversvømmelser, jordskred og sykloner . . . alltid blitt betraktet som et av naturens luner. Nøyere overveielse viser imidlertid at drastisk menneskelig inngripen i naturen i alvorlig grad har rammet miljøets evne til å forsvare seg mot ulykker. Som følge av det krever naturkatastrofer flere liv enn noen gang tidligere.» — Uthevet av oss.

Oversvømmelsene i Bangladesh, som ble nevnt i den forrige artikkelen, er et illustrerende eksempel. Forskere sier nå at «ødeleggelsen av kjempemessige skogområder i Nepal, Nord-India og Bangladesh har vært en viktig medvirkende årsak til de oversvømmelser som har rammet Bangladesh i de senere år». (Bladet Voice) En annen rapport sier at avskoging har ført til at det er oftere oversvømmelser i Bangladesh nå enn før; tidligere forekom det én oversvømmelse hvert 50. år, men nå er det én hvert fjerde år. Lignende inngripen fra menneskenes side i andre deler av verden har fått like katastrofale følger — tørke, skogbranner og jordskred. Ja, menneskers handlinger — ikke en mystisk skjebne — forårsaker og forverrer ofte naturkatastrofer.

Når det er slik, burde menneskers handlinger også gjøre det motsatte: redusere ulykker. Er det slik? Ja. Tenk over dette: UNICEF (FNs barnefond) melder at i årevis ble mange hundre barn i det indre av Bangladesh blinde. Var det en uforanderlig skjebne som var årsak til det? På ingen måte. Etter at UNICEF-arbeidere hadde overbevist mødre der om at de ikke bare burde servere familien ris, men også frukt og grønnsaker, begynte øyesykdommen å slippe taket. Denne forandringen i kostholdet har nå reddet hundrevis av barn i Bangladesh fra blindhet.

Ikke-røykere lever gjennomsnittlig tre—fire år lenger enn røykere. Bilpassasjerer som bruker bilbelte, blir sjeldnere offer for dødsulykker enn de som ikke bruker belte. Det er opplagt at dine egne handlinger — ikke skjebnen — påvirker ditt liv.

Fatalismens fatale konsekvenser

Som nevnt kan skjebnetroen også forkorte livet ditt. Hvordan? The Encyclopedia of Religion drøfter «eksempler på fatalisme av et mer uhyggelig slag» og sier i den forbindelse: «Fra den annen verdenskrig kjenner vi til selvmorderiske japanske torpedoangrep og selvmord i kvarterene til SS (Schutzstaffel) under Hitlers regime som en reaksjon på en forestilling om skjebnen (Schicksal), som angivelig langt oversteg verdien av den enkeltes menneskeliv.» Og den samme kilden sier at i nyere tid ble «religiøst inspirerte selvmordsangrep på mål som ble oppfattet som trusler mot islam . . . et nesten alminnelig hovedoppslag i avismeldinger om Midtøsten». Slike rapporter sier at tusenvis av unge soldater ble med i kampene, fullt overbevist om at «hvis det ikke er skrevet at en skal dø, så vil en ikke komme til skade».

Men til og med respekterte muslimske lærere har innvendinger mot en slik uvøren oppførsel. En kalif sa for eksempel: «Han som er i ilden, bør bøye seg for Guds vilje; men han som ennå ikke er i ilden, behøver ikke å kaste seg ut i den.» Dessverre er det svært mange soldater som ikke har fulgt kalifens råd. I løpet av nesten åtte år med krig mistet Iran anslagsvis 400 000 innbyggere — flere krigsoffer enn det USA hadde under den annen verdenskrig! Det er tydelig at skjebnetroen kan forkorte livet ditt. Den kan til og med bringe ditt framtidige liv i fare. Hvordan?

Siden en fatalist tror at det som vil skje i framtiden, er like uunngåelig og bestemt som det som har skjedd i fortiden, kan han lett utvikle et farlig karaktertrekk. Hvilket trekk? Encyclopedia of Theology svarer: «Personen . . . føler seg hjelpeløs, som en ubetydelig, unnværlig faktor i sosiale prosesser som synes å være uunngåelige. Dette forårsaker en passivitet som takknemlig griper etter den overtroiske forklaring at alt er avhengig av en gåtefull, men suveren skjebne.»

Hvorfor er det så farlig å være passiv? Det fører ofte til en sløvende nederlagsholdning. Det kan hindre fatalisten i å ta noe som helst initiativ og til og med hindre ham i å reagere på Guds enestående innbydelse: «Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! . . . Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere få leve.» (Jesaja 55: 1—3) Hvis troen på skjebnen bidrar til at en unnlater å ’komme’ og ’høre’, vil en gå glipp av muligheten til å «leve», leve evig i det paradiset som vil bli gjenopprettet på jorden. For en dyr pris å betale!

Hvor står så du? Hvis du er oppvokst på et sted hvor fatalistiske oppfatninger danner grunnlaget for folks tankegang, har du kanskje godtatt skjebnetroen uten å sette spørsmålstegn ved den. Men de innvendingene som er drøftet i denne artikkelen, kan ha hjulpet deg til å forstå at ditt nåværende og framtidige liv i høy grad formes av dine egne handlinger.

Som du har sett, viser både sunn fornuft, kjensgjerningene og framfor alt Bibelen at du ikke må bukke under for en skjebnesvanger nederlagsholdning. Gjør heller som Jesus sa: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør!» (Lukas 13: 24) Hva mente han med det? En bibelkommentator forklarer at det greske «ordet [som er gjengitt med kjemp] er tatt fra greske sportskonkurranser. I sine løp . . . strebet eller kjempet de voldsomt eller gjorde alt de kunne, for å vinne seieren». Istedenfor å bøye deg for nederlag i livet bør du, som Jesus oppfordret deg til, strebe etter intet mindre enn seier!

Hvis du har vært passiv fordi du har trodd på skjebnen, bør du derfor riste av deg denne passiviteten. Følg Bibelens oppfordring til å ta fatt på livets løp, og la ikke skjebnetro få deg til å sakke på farten. (Se 1. Korinter 9: 24—27.) Sett opp tempoet ved å være snar til å følge den inspirerte oppfordringen: «Velg da livet, så du og din ætt kan få leve!» Hvordan kan du treffe dette valget? Ved å «elske [Jehova] din Gud, adlyde ham og holde fast ved ham». Det vil føre til seier, for Jehova vil la deg «få leve og bo lenge» på jorden. — 5. Mosebok 30: 19, 20.

[Bilde på side 7]

Moses talte ikke om skjebnen, men sa: ’Velg livet, så du kan få leve!’