Forsøm ikke din ektefelle
ET EKTEPAR forlater Rikets sal. Deres smilende ansikter uttrykker den lykke de erfarer som «ett kjød», forent i tilbedelsen av sin Gud, Jehova. (Matteus 19: 6, EN) Men de har ikke alltid kunnet glede seg over en slik enhet og over å ha den samme tro. Det var en tid da konen, Atsuko, gikk alene på møtene. Etterpå kom hun hjem til en rasende mann som skjelte henne ut. Mannen, Kazutaka, var ved en anledning så sint at han veltet spisebordet så kveldsmaten havnet på gulvet.
Akkurat som Jesus forutsa, har sann kristendom skapt splittelse i mange hjem. (Matteus 10: 34, 35) Men i likhet med Kazutaka og Atsuko finnes det også andre som nå kan glede seg over enhet og lykke i familien. En slik enhet kom selvsagt ikke bare av seg selv. Hva gjorde den troende ektefellen for å overvinne motstanden og bringe harmoni inn i familien? Før vi drøfter det, skal vi se på hvorfor noen ektefeller gjør motstand.
Hvorfor gjorde de motstand?
«Når jeg ser tilbake,» forteller Atsuko åpenhjertig, «er jeg klar over at jeg drog av gårde på møtene uten å gi mannen min en forklaring.» Kazutaka satt hjemme alene uten å vite hvorfor og ble derfor sint.
Motstand kan også oppstå på grunn av sjalusi. En ung mann som heter Shigeo, utviklet ubegrunnede mistanker om sin kones nye omgangsvenner. «Når min kone la make-up og drog av gårde til møtene, trodde jeg hun hadde en annen mann.» «Det ble aldri til at vi fikk snakket ut om dette,» innrømmer hans kone, Masako. «Jeg gav aldri uttrykk for mitt inderlige ønske om at også han måtte lære sannheten i Bibelen å kjenne.»
Toshiko, som er husmor, følte det på samme måte som Shigeo. «Da mannen min begynte å studere sammen med Jehovas vitner, protesterte jeg fordi han brukte mer og mer tid sammen med menigheten. Jeg begynte å misbruke alkohol når han var borte, i et forsøk på å flykte fra mine følelser.»
Toshikos uttalelse berører en annen faktor — ensomhet. Noen tidligere motstandere følte seg ensomme fordi deres ektefelle regelmessig gikk på møter. «Alene tilbake i huset følte jeg meg forlatt,» sier en mann. «Jeg følte det som om min kone og mine barn forlot meg,» sier en annen. Ettersom de fleste menn finner det vanskelig å si: «Jeg føler meg så ensom, vær så snill å bli hjemme», er det noen som begynner å motarbeide ektefellens religionsutøvelse.
Press fra venner og slektninger kan noen ganger føre til motstand fra en ellers forståelsesfull ektefelle. Det sies at i Orienten er det som regel slik at en kone «adopteres inn i en familie istedenfor å bli forent med sin mann». Press fra slektningene kan da lett skape strid. Takashis kristne kone nektet å ta del i tilbedelsen ved familiens buddhistalter. «Det at vi bodde så nær min familie, gjorde saken vanskeligere,» forklarer Takashi. «Moren min presset meg, slik at jeg truet min kone og brukte vold.»
Misforståelser som blir til store problemer på grunn av manglende kommunikasjon, sjalusi, ensomhet eller press fra slektninger kan gi seg utslag i vold. En mann som pleide å slå sin kone, innrømmer: «Jeg ønsket jo ikke å miste familien min til en religion.» En annen sier: «Jeg hatet å komme hjem til tomt hus.» Kanskje de tenkte: ’Hvis ord ikke kan stoppe den religiøse iveren, kan nok noen slag gjøre det.’
Lykkeligvis ble alle ekteparene som er nevnt ovenfor, senere forent i tilbedelsen. Deres ubehagelige erfaringer hører nå fortiden til. Men det de har opplevd, gjør at de kan gi gode, praktiske råd som kan avverge vredesutbrudd og muligens bidra til at familier som nå er splittet, kan bli forent i tilbedelsen.
Hold fast ved sannheten
Hvis du strekker hånden ut for å redde en som holder på å drukne, må du selv ha et godt fotfeste. Hvis du ikke har det, kan du også falle i vannet. På lignende måte er nøkkelen til å hjelpe din ektefelle at du selv har et fast grep på den livreddende sannheten. «På den tiden da jeg gjorde størst motstand,» forteller en som tidligere var en motstander, «tok min kone fremdeles barna med seg og gikk på møtene. Dersom hun hadde gitt etter, hadde jeg kanskje tvilt på at hennes tro var ekte.»
Kazutaka, som veltet spisebordet, forteller hva det var som fikk ham til å endre holdning: «Til slutt nektet jeg å gi Atsuko penger til transport. Selv da fortsatte hun å gå på alle møtene, og hun tok barna med seg. For å få penger til transport solgte hun litt etter litt sine personlige eiendeler. Da begynte jeg å føle meg dum og ønsket ikke lenger å motarbeide henne. Isteden begynte jeg å lese de bladene som hun pleide å legge fram for at jeg skulle se dem.»
Kommuniser med din ektefelle
«Jeg burde ha invitert mannen min med på møtene og fortalt ham at jeg ønsket at vi skulle studere Bibelen sammen,» sier Kazutakas kone, Atsuko. «Han var engstelig for meg og familien. God kommunikasjon ville langt på vei ha dempet hans engstelse.» Ja, god kommunikasjon er nøkkelen til å vinne forståelse. Bibelen sier: «Uten rådslagning mislykkes planene, men når mange gir råd, har de fremgang.» (Ordspråkene 15: 22) I denne forbindelse innebærer «rådslagning» at du samtaler fortrolig med din ektefelle om din religionsutøvelse på en vel gjennomtenkt og taktfull måte. «Visdom i hjertet gir klokskap i tale, en får mer og mer kunnskap å bære fram,» sier Bibelen. (Ordspråkene 16: 23) Det er også viktig at tidspunktet for en slik samtale velges med omhu. — Forkynneren 3: 7.
Måten du snakker på, er kanskje like viktig som hva du sier. Apostelen Paulus formaner: «Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» (Kolosserne 4: 6) Når du taler vennlig og på en tiltalende måte, vil din ektefelle være mindre tilbøyelig til å lukke ørene for det du har å si.
Mange menn finner det vanskelig å ta imot lærdom fra sin kone. Derfor må hun vise omtanke. Kikuyo gjorde flittig bruk av Selskapet Vakttårnets publikasjoner. Hun sier: «Så snart Våkn opp! kom i postkassen, undersøkte jeg om det inneholdt noen artikler som kunne interessere mannen min. Så bad jeg til Jehova om å få en anledning til å gjøre ham delaktig i dem.» Hun lot for eksempel bladene ligge på badet og sjekket sidene hver dag for å se om han hadde lest en artikkel. Hvis det så ut til at han ikke leste mer i bladet, la hun inn et nytt isteden. Kikuyos mann er nå menighetstjener og pioner.
Den virkning god oppførsel har
Men hva om din ektefelle ikke er villig til å snakke om religion med deg? Å bli kjent med andre kristne kan minske den sterke motstanden og få ham eller henne til å begynne å studere Bibelen. Masao, som nå er en eldste, nektet i sin tid Jehovas vitner å sette foten i hans hjem. Han forteller: «Etter at min kone hadde bedt meg om å hjelpe til under byggingen av en Rikets sal, gikk jeg til slutt med på å begynne å studere Bibelen sammen med vitnene. Jeg ble rørt over å se at alle arbeidet lykkelig sammen — uten å få betaling.»
Hva kan du gjøre hvis din ektefelle nekter å snakke om religion med noen? Apostelen Peter sier: «De menn som står Ordet imot, [kan] bli vunnet, ikke ved ord, men ved hustruens livsførsel.» Hvilken oppførsel kan hjelpe en kristen kone til å vinne sin mann? «Deres rene ferd forbundet med dyp respekt» som åpenbarer «hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige drakt, den stille og milde ånd,» sier Peter. — 1. Peter 3: 1—4, vers 2 og 4 fra NW.
En kristen kone benyttet dette prinsippet da hennes mann, som motarbeidet hennes tro, var innblandet i en skandale. Selv om den førte til sosial vanære og økonomisk ruin, hørte han ikke et klagende ord, verken fra henne eller barna. «Jeg visste at deres enestående oppførsel skyldtes at de studerte Bibelen,» innrømmet denne mannen. Han hadde vært motstander i mange år, men nå begynte han å lese Bibelen. Andre menn som senere er blitt Jehovas vitner, bemerker: «Jeg var en tøffelhelt, men plutselig begynte min kone å respektere meg som familiens overhode.» «Når forretningsforbindelser kom hjem til oss, ønsket hun dem varmt velkommen. Jeg likte det.»
At barna har en god oppførsel, kan også mildne motstandere. Da en far som tidligere hadde gjort motstand mot sin kones religionsutøvelse, ble spurt om hva det var som fikk ham til å forandre innstilling, svarte han: «Når min to og et halvt år gamle sønn merket at jeg holdt på å bli sint, pleide han å rope med høy stemme og sitere: ’Kjærligheten er tålmodig og velvillig.’» (1. Korinter 13: 4—7) Denne gutten, som hadde fått god undervisning, fikk sin far til å begynne å studere Bibelen. Mange fedre har bestemt seg for å undersøke Bibelen fordi barna deres bad dem om å gjøre det.
Endelig kan godt humør og sans for humor gjøre underverker når det gjelder din ektefelles innstilling. En mann gav sin troende kone beskjed om å ta med seg det hun ville, og forsvinne for alltid. «Jeg ønsker verken barnet, penger eller materielle ting,» svarte konen. Deretter bredte hun ut en stor furoshiki (et klede som i Japan brukes til å pakke inn og bære ting i) og sa: «Ingen ting er mer dyrebart for meg enn deg. Sett deg på furoshikien. Jeg vil ta deg med meg.» Mannen sluttet å gjøre motstand, begynte å studere Bibelen og tjener nå som eldste.
Dersom du holder fast ved sannheten, opprettholder en god kommunikasjon, bidrar til et godt samarbeid og har en god oppførsel, kan det tenkes at du kan hjelpe din ektefelle til å komme til troen. «Selv om det later til at ektefellen din ikke kommer til å bli en troende, kan han forandre innstilling,» sier en tidligere motstander. Gi derfor ikke opp. Legg deg på hjertet den oppmuntringen som apostelen Paulus kommer med til alle dem som har en ikke-troende ektefelle: «Vet du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet du, mann, om du kan redde din kone?» — 1. Korinter 7: 16.