Hvordan kan blod redde liv?

«Velg da livet . . . Du skal . . . adlyde [Gud] . . . Da skal du få leve.» — 5. MOSEBOK 30: 19, 20.

1. Hvordan skiller de sanne kristne seg ut når det gjelder respekten for livet?

MANGE sier at de har respekt for livet, og begrunner det med sitt syn på dødsstraff, abort eller jakt. Men det er en spesiell måte de sanne kristne viser respekt for livet på. Salme 36: 10 sier: «Hos deg [Gud] er livets kilde.» Ettersom livet er en gave fra Gud, vil de kristne ha hans syn på blodet.

2, 3. Hvorfor bør vi ta Gud i betraktning når det gjelder blod? (Apostlenes gjerninger 17: 25, 28)

² Vårt liv er avhengig av blodet, som transporterer oksygen rundt i kroppen, fjerner karbondioksid og hjelper oss til å tilpasse oss temperaturforandringer og til å bekjempe sykdommer. Han som har gitt oss livet, har også laget og gitt oss det enestående, livsviktige flytende vev som kalles blod. Dette vitner om hans vedvarende interesse for å opprettholde menneskenes liv. — 1. Mosebok 45: 5; 5. Mosebok 28: 66; 30: 15, 16.

³ Både de kristne og andre bør spørre seg selv: ’Kan blod redde mitt liv bare på grunn av sine naturlige funksjoner, eller kan det være at blod kan redde liv på en mer vidtrekkende måte?’ De fleste er klar over at livet er knyttet til blodets normale funksjoner, men det er egentlig mye mer som kommer inn i bildet. Både kristne, muslimer og jøder har etiske verdier som er knyttet til troen på en Livgiver som har uttalt seg om livet og om blodet. Ja, vår Skaper har mye å si om blod.

Guds faste standpunkt til bruken av blod

4. Hva sa Gud om blod tidlig i menneskenes historie?

⁴ Guds Ord, Bibelen, nevner blod over 400 ganger. En av de første gangene var den gangen Jehova erklærte: «Alt som lever og rører seg, skal være til føde for dere. . . . Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.» Han tilføyde: «For deres eget blod vil jeg kreve hevn.» (1. Mosebok 9: 3—5) Jehova sa dette til Noah, menneskehetens stamfar. Hele menneskeslekten ble dermed gjort kjent med at blodet sett fra Skaperens synspunkt står for livet. Alle som hevder at de anerkjenner Gud som Livgiver, bør derfor erkjenne at Han inntar et fast standpunkt til bruken av blod.

5. Hva var den viktigste grunnen til at israelittene ikke skulle ta til seg blod?

⁵ Gud nevnte igjen blod da han gav Israel lovsamlingen. I 3. Mosebok 17: 10, 11 leser vi: «Når en israelitt eller en av innflytterne som bor i Israel, spiser blod, da vil jeg vende meg mot den mannen og utrydde ham av hans folk. For en skapnings liv er i blodet.» Det kunne ha helsemessige fordeler å holde denne loven, men det var noe langt mer som var inne i bildet. Ved å behandle blodet som noe spesielt skulle israelittene vise at de var avhengige av Gud når det gjaldt livet. (5. Mosebok 30: 19, 20) Ja, den viktigste grunnen til at de skulle la være å ta til seg blod, var ikke at det var usunt, men at blod hadde en spesiell betydning for Gud.

6. Hvorfor kan vi være sikker på at Jesus rettet seg etter Guds syn på blodet?

⁶ Hvor står så kristendommen i spørsmålet om hvordan blod kan redde menneskeliv? Jesus visste hva hans Far hadde sagt om bruken av blod. Jesus «gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn». Det betyr at han holdt Moseloven til fullkommenhet, deriblant loven om blodet. (1. Peter 2: 22) Han var dermed et eksempel for sine etterfølgere, også når det gjaldt respekten for livet og blodet.

7, 8. Hvordan ble det klart at Guds lov om blodet gjelder de kristne?

⁷ Historien forteller hva som skjedde senere, da det på et møte som det kristne styrende råd holdt, ble bestemt om kristne måtte holde alle Israels lover eller ikke. Under guddommelig ledelse sa de at de kristne ikke er forpliktet til å holde Moseloven, men at det er ’nødvendig’ at de ’holder seg borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr [som blodet ikke er tappet av] og fra hor’ eller utukt. (Apostlenes gjerninger 15: 22—29) De gjorde det dermed klart at det å holde seg borte fra blod er like moralsk viktig som å holde seg borte fra avgudsdyrkelse og grov umoral.a

⁸ De første kristne rettet seg etter dette guddommelige forbudet. Den britiske bibelforskeren Joseph Benson har kommentert dette og sagt: «Dette forbudet mot å spise blod, som ble gitt til Noah og alle hans etterkommere og gjentatt overfor israelittene . . . er aldri blitt opphevet, men er tvert imot blitt stadfestet i Det nye testamente, i Apostlenes gjerninger xv; og derved er det blitt gjort til en evigvarende forpliktelse.» Men betyr det Bibelen sier om blod, at moderne, medisinsk bruk ikke kan godtas, for eksempel blodoverføring, som jo ikke var kjent på Noahs tid eller på apostlenes tid?

Medisinsk bruk av blod

9. Hvordan ble blod brukt i medisinsk øyemed i gammel tid, og hvordan stod dette i kontrast til det kristne standpunkt?

⁹ Medisinsk bruk av blod er langt fra noe nytt. Over en periode på nesten 2000 år ble «blod betraktet som det overlegne botemiddel mot spedalskhet» i Egypt og andre steder. (Flesh and Blood av Reay Tannahill) Romerne trodde at epilepsi kunne helbredes ved hjelp av menneskeblod. Tertullianus skrev om denne «medisinske» bruken av blod: «Tenk på dem som med grådig tørst under en opptreden på arenaen tar det friske blodet fra onde forbrytere . . . og bærer det bort for å helbrede sin epilepsi.» Dette står i skarp kontrast til det de kristne gjorde: «Vi bruker ikke engang dyreblod ved våre måltider . . . Når dere prøver de kristne, tilbyr dere dem blodpølser. Dere er naturligvis klar over at [det] er ulovlig for dem.» Tenk over hva det ligger i dette: De første kristne ville heller risikere å dø enn å ta imot blod, som representerte livet. — Jevnfør 2. Samuelsbok 23: 15—17.

10, 11. Hvorfor kan det sies at Guds lov om blodet utelukker det å ta imot blodoverføring?

¹⁰ Den gangen ble det selvfølgelig ikke foretatt blodoverføring, for eksperimenter i forbindelse med overføring av blod begynte først nær 1500-tallet. Men på 1600-tallet innvendte en professor i anatomi ved Københavns Universitet: ’De som innfører bruken av menneskeblod som et innvortes middel mot sykdommer, synes å misbruke det og å begå en alvorlig synd. Kannibaler blir fordømt. Hvorfor avskyr vi ikke dem som besudler sitt svelg med menneskeblod? Det samme gjelder det å ta imot fremmed blod fra en kuttet åre, enten det skjer gjennom munnen eller ved hjelp av overføringsinstrumenter. Opphavsmennene til denne praksis er hjemfalne til straff ifølge Guds lov.’

¹¹ Ja, også i tidligere århundrer var det noen som forstod at Guds lov både forbød det å føre blod inn i kroppen gjennom munnen og det å føre blod inn gjennom årene. Hvis folk i dag er klar over dette, kan det kanskje hjelpe dem til å forstå det standpunkt Jehovas vitner inntar, et standpunkt som er i samsvar med Guds syn. Selv om de sanne kristne verdsetter livet høyt og setter pris på medisinsk behandling, har de respekt for livet og betrakter det som en gave fra Skaperen, så de forsøker ikke å opprettholde livet ved hjelp av blod. — 1. Samuelsbok 25: 29.

Livreddende medisinsk sett?

12. Hva er det rimelig at tenkende mennesker tar i betraktning når det gjelder blodoverføring?

¹² I årevis har eksperter hevdet at blod redder liv. Leger kan fortelle om noen som har hatt et akutt blodtap, og som fikk blodoverføring og ble bedre. Folk spør kanskje derfor: ’Hvor klokt eller uklokt er det kristne standpunkt medisinsk sett?’ Før et tenkende menneske underkaster seg en større medisinsk behandling, vil det vurdere både de mulige fordeler og de eventuelle risikoer som er forbundet med behandlingen. Hvordan forholder det seg med blodoverføring? Faktum er at blodoverføring er forbundet med mange risikofaktorer. Det kan til og med føre til døden.

13, 14. a) Nevn noen måter som blodoverføring har vist seg å innebære risikoer på. b) Hvordan illustrerer det paven opplevde, at blodoverføring er forbundet med helsemessige risikoer?

¹³ Dr. L. T. Goodnough og dr. J. M. Shuck skrev nylig: «Helsepersonell har lenge vært klar over at selv om transfusjonsblodet er så trygt som vi vet vi kan få det, har blodoverføring alltid medført en viss risiko. Den vanligste komplikasjonen ved blodoverføring er fortsatt hepatitt non-A, non-B; andre mulige komplikasjoner innbefatter hepatitt B, isoimmunisering, transfusjonsreaksjon, immunsuppresjon [svekking av immunapparatet] og opphoping av jern.» Rapporten sier videre hva en ’forsiktig’ beregning viser i forbindelse med bare én av disse alvorlige farene: «Man regner med at rundt 40 000 mennesker [bare i USA] kommer til å få hepatitt non-A, non-B hvert år, og at opptil ti prosent av disse vil få skrumplever og/eller leverkreft.» — The American Journal of Surgery, juni 1990.

¹⁴ Nå som risikoen for å pådra seg sykdommer via blodoverføring er blitt mer kjent, revurderer folk sitt syn på blodoverføring. Etter attentatet mot paven i 1981 ble paven behandlet på et sykehus og utskrevet. Senere måtte han tilbake igjen til et to måneders opphold, og hans tilstand var så alvorlig at det så ut som om han kanskje ble arbeidsufør og ville måtte trekke seg tilbake. Hvorfor? Han fikk en cytomegalovirus-infeksjon ved blodoverføring. Noen spør seg selv: ’Når ikke engang det blodet som ble gitt til paven, var trygt, hva da med blodoverføring som vi vanlige pasienter får?’

15, 16. Hvorfor er det ikke trygt å ta imot blodoverføring, selv om blodet er blitt testet?

¹⁵ ’Men kan de ikke teste blodet og påvise smittestoffer?’ er det kanskje noen som spør. Tenk da for eksempel på tester som skal påvise hepatitt B. Et tidsskrift påpekte: «Antall hepatitt-tilfelle etter blodoverføring sank etter at den testen som skal påvise [dette] i blodet, ble alminnelig, men mellom fem og ti prosent av hepatitt-tilfellene etter blodoverføring skyldes fremdeles hepatitt B.» — Patient Care, 28. februar 1990.

¹⁶ At slike tester ikke er pålitelige, ser vi også når det gjelder en annen risiko som blod medfører — AIDS. AIDS-epidemien har for alvor åpnet folks øyne for faren ved infisert blod. I dag finnes det riktignok tester som skal oppdage tegn på at dette viruset finnes i blodet. Men slike tester blir ikke utført alle steder i verden, og det ser ut til at man kan gå med AIDS-viruset i blodet i flere år uten at det kan påvises ved hjelp av dagens tester. Pasienter kan altså få AIDS — og har fått AIDS — via blod som er blitt testet og godkjent for bruk!

17. Hvordan kan blodoverføringer forårsake skade som kanskje ikke viser seg med en gang?

¹⁷ Dr. Goodnough og dr. Shuck nevnte også immunsuppresjon. Ja, det er stadig mer som tyder på at selv blod som har vært igjennom tilfredsstillende forlikelighetsprøver, kan svekke en pasients immunapparat. Dette kan åpne veien for kreft, som igjen kan føre til døden. En kanadisk undersøkelse som gjaldt «pasienter med kreft i hode og hals, viste at de som fikk blodoverføring mens [en] svulst ble fjernet, opplevde en betydelig svekkelse av immuniteten etterpå». (The Medical Post, 10. juli 1990) Leger ved University of Southern California rapporterte: «Når det gjelder tilfellene av kreft i strupehodet, var det 14 prosent av dem som ikke hadde fått blod, og 65 prosent av dem som hadde fått blod, som fikk et nytt kreftangrep. Når det gjelder kreft i munnhulen, svelget og nesen eller bihulene, var det prosentvise antall nye angrep 31 prosent uten transfusjoner og 71 prosent med transfusjoner.» (Annals of Otology, Rhinology & Laryngology, mars 1989) Svekking av immunapparatet ser også ut til å understreke det faktum at de som får blod under en operasjon, oftere utvikler infeksjoner. Se rammen på side 10.

Finnes det noen alternativer til blod?

18. a) Hva vender mange leger seg til på grunn av de risikoer som er forbundet med blodoverføring? b) Hva slags informasjon om alternativer kan du kanskje gjøre din lege kjent med?

¹⁸ Noen sier kanskje: ’Blodoverføringer er nok forbundet med stor risiko, men finnes det noen alternativer?’ Vi ønsker så visst legebehandling av høy kvalitet. Finnes det så forsvarlige og effektive måter å takle alvorlige medisinske problemer på uten å gjøre bruk av blod? Heldigvis gjør det det. I et medisinsk tidsskrift stod det: «Leger, som blir mer og mer klar over risikoen for at [AIDS] og andre infeksjoner skal overføres via transfusjon, revurderer risikoene og fordelene ved transfusjon og går over til alternativer, deriblant det alternativ å unngå transfusjon helt.» — The New England Journal of Medicine, 7. juni 1990.b

19. Hvorfor kan du være forvisset om at du kan nekte blod og likevel få en vellykket medisinsk behandling?

¹⁹ Jehovas vitner har lenge nektet blodoverføring, ikke først og fremst på grunn av helsefarene, men på grunn av lydighet mot Guds lov om blodet. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Men dyktige leger har med vellykket resultat behandlet Jehovas vitner uten å bruke blod, med de risikoer det innebærer. Vi kan nevne ett av mange eksempler som er blitt omtalt i medisinsk litteratur. En rapport drøftet hjertetransplantasjoner på pasienter som er Jehovas vitner, hvis samvittighet tillot dem en slik operasjon uten bruk av blod. Det het i rapporten: «Mer enn 25 års erfaring med hjerteoperasjoner på Jehovas vitner har kulminert i vellykket hjertetransplantasjon uten bruk av blodprodukter . . . Det inntraff ingen perioperative dødsfall [dødsfall under sykehusoppholdet før, under eller etter operasjonen], og undersøkelser man har foretatt kort tid etterpå for å følge opp pasientene, har vist at disse pasientene ikke har vært mer utsatt for økt risiko for at transplantatet skal bli avstøtt.» — Archives of Surgery, november 1990.

Det mest dyrebare blod

20, 21. Hvorfor må de kristne passe på at de ikke får den holdning at «Blod er dårlig medisin»?

²⁰ Det er imidlertid et ransakende spørsmål hver og en av oss bør stille seg selv. ’Hvis jeg har bestemt meg for ikke å ta imot blodoverføring, hvorfor har jeg da bestemt meg for det? Hva er ærlig talt min viktigste, dypestliggende grunn?’

²¹ Vi har vært inne på at det finnes gode alternativer til blod som ikke utsetter pasienten for mange av de farene som er forbundet med blodoverføring. Slike farer som hepatitt og AIDS har også fått mange til å nekte blodoverføring av ikke-religiøse grunner. Noen gir nokså sterkt uttrykk for sine meninger om dette, nesten som om de marsjerte under et banner med slagordet «Blod er dårlig medisin». Det er mulig at en kristen kan bli trukket med i denne marsjen. Men det er en marsj som ender i en blindgate. Hvordan det?

22. Hvilket realistisk syn på livet og døden må vi ha? (Forkynneren 7: 2)

²² De sanne kristne innser at selv om folk får den aller beste medisinske behandling på de beste sykehus, kommer de til et stadium da de dør. Folk dør, enten de får eller ikke får blodoverføring. Å si dette er ikke fatalistisk. Det er realistisk. Døden er en kjensgjerning som vi i dag ikke kommer utenom. De som ikke bryr seg om Guds lov om blodet, opplever i mange tilfelle skadelige følger av blodet, enten umiddelbart eller senere. Det er til og med noen som dør på grunn av blodoverføring. Men som vi alle må innse, har ikke de som lever videre etter blodoverføringene, oppnådd evig liv, så blod viser seg ikke å ha reddet deres liv for godt. På den annen side er det slik at de fleste som nekter å ta imot blod av religiøse og/eller medisinske grunner, men godtar en alternativ medisinsk behandling, klarer seg fint medisinsk sett. Derved kan de forlenge sitt liv med mange år — men ikke i det uendelige.

23. Hvilken forbindelse har Guds lover om blodet med det at vi er syndere og trenger et gjenløsningsoffer?

²³ Det at alle mennesker som lever i dag, er ufullkomne og gradvis dør, fører oss til kjernen i det Bibelen sier om blod. Gud forbød hele menneskeheten å spise blod. Hvorfor? Fordi blodet representerer livet. (1. Mosebok 9: 3—6) I Moseloven kom Gud med lover som henledet oppmerksomheten på det faktum at alle mennesker er syndere. Han sa til israelittene at de ved å frembære dyreoffer kunne vise at de trengte å få dekket over sine synder. (3. Mosebok 4: 4—7, 13—18, 22—30) Selv om han ikke krever dette av oss i dag, har det betydning for oss. Gud hadde til hensikt å skaffe til veie et offer som fullt ut kunne sone alle troende menneskers synder — gjenløsningsofferet. (Matteus 20: 28) Dette er grunnen til at vi må ha Guds syn på blodet.

24. a) Hvorfor ville det være feilaktig å betrakte helsemessige risikoer som kjernen i spørsmålet om blod? b) Hva bør ligge til grunn for vårt syn på bruken av blod?

²⁴ Det ville være feilaktig i første rekke å konsentrere seg om de helsemessige risikoene som er forbundet med blod, for det var ikke det Gud la vekt på. Israelittene kan nok ha hatt visse helsemessige fordeler av ikke å ta til seg blod, akkurat som de nok hadde helsemessige fordeler av ikke å spise svinekjøtt eller kjøtt av åtseldyr. (5. Mosebok 12: 15, 16; 14: 7, 8, 11, 12) Men husk at da Gud gav Noah lov til å spise kjøtt, kom han ikke med noe forbud mot å spise kjøttet av slike dyr. Det han erklærte, var at mennesker ikke må spise blod. Gud fokuserte ikke i første rekke på mulige helsemessige risikofaktorer. Det var ikke det som var det viktigste med forbudet mot blod. Hans tilbedere skulle nekte å opprettholde livet ved hjelp av blod, ikke i første rekke fordi det var helsefarlig, men fordi det var urett. De nektet ikke å ta imot blod fordi det var besmittet, men fordi det var dyrebart. Det var bare ved hjelp av offerblod de kunne få tilgivelse.

25. Hvordan kan blod redde liv for godt?

²⁵ Slik forholder det seg også med oss. I Efeserne 1: 7 forklarte apostelen Paulus: «I ham [Kristus] har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod, tilgivelse for syndene. Så stor og rik er hans nåde.» Hvis Gud tilgir en persons synder og betrakter ham som rettferdig, har denne personen utsikter til å oppnå evig liv. Så Jesu blod, som han gav som en løsepenge, er i stand til å redde liv — for godt, ja, for evig.

[Fotnoter]

Kan du forklare dette?

◻ Hva er den viktigste grunnen til at Jehovas vitner nekter blodoverføring?

◻ Hva er det som bekrefter at det bibelske syn på blod ikke er ufornuftig sett fra et medisinsk synspunkt?

◻ Hvordan er gjenløsningsofferet knyttet til Bibelens lov om blodet?

◻ Hva er den eneste måten blod kan redde liv for godt på?

[Ramme på side 10]

BLODOVERFØRING OG INFEKSJONER

Etter at dr. Neil Blumberg i grove trekk hadde redegjort for spørsmålet om blodoverføring kan gjøre en pasient mer mottagelig for infeksjoner, avsluttet han med å si: «Av 12 kliniske undersøkelser [av dette spørsmålet] var det ti som viste at transfusjon i betydelig grad og uavhengig av andre faktorer var forbundet med økt risiko for bakterieinfeksjon . . . Dessuten kan transfusjon lang tid før operasjon virke inn på pasientens motstandskraft mot infeksjoner hvis de immunologiske virkningene av transfusjon er så langvarige som enkelte undersøkelser tyder på . . . Hvis det kommer flere slike opplysninger og de kan bekreftes, ser det ut til at akutte postoperative infeksjoner kan være den vanligste større enkeltkomplikasjon ved homologe transfusjoner.» — Transfusion Medicine Reviews, oktober 1990.

[Bilde på side 8]

Forstørrede røde blodlegemer. «Hver mikroliter . . . blod inneholder fra fire millioner til seks millioner røde blodlegemer.» — «The World Book Encyclopedia»

[Rettigheter]

Kunkel-CNRI/PHOTOTAKE NYC