Kvinnens rolle ifølge Bibelen

«Hun skal kalles kvinne [manninne, EN], for av mannen er hun tatt.» — 1. MOSEBOK 2: 23.

1, 2. a) Hvilket kvinnesyn mener noen at Bibelen gir uttrykk for? b) Hvilken sammenligning vil det være rett og rimelig å foreta, og hva sier et oppslagsverk?

HVILKET syn på kvinner kommer til uttrykk i Bibelen? Dette er et spørsmål det finnes forskjellige meninger om. I en bok som kom ut for ikke lenge siden, heter det: «Mange i vår tid har den forutfattede mening at Bibelen har nedvurdert kvinnene.» Noen hevder Bibelen er hard mot kvinnene, og at dette gjelder både de hebraiske og de greske skrifter. Er dette sant?

² Før vi svarer på dette, vil det være rett og rimelig å undersøke hvordan kvinner i bibelsk tid ble behandlet blant folk som ikke tilbad Jehova. I enkelte sivilisasjoner i fortiden hvor det var vanlig å tilbe morgudinner, ble kvinnene æret som fruktbarhetssymboler. Det later til at de ble høyt aktet i Babylonia og Egypt. Men andre steder hadde de det verre. I fortidens Assyria kunne en mann sende fra seg sin kone etter eget forgodtbefinnende, og han kunne til og med drepe henne hvis hun var utro. Når en kvinne befant seg utenfor hjemmet, måtte hun være tilslørt. I Hellas og Roma var det bare rike kvinner som hadde adgang til utdannelse og nøt en viss grad av frihet, og mange av disse kvinnene var kurtisaner eller overklasseprostituerte. Det er derfor velgjørende å lese følgende uttalelse i et teologisk leksikon:a «I motsetning til hvordan det var i resten av den orientalske (religiøse) verden, ble hun [kvinnen i de hebraiske skrifter] anerkjent som person og som mannens partner.» Dette kommer tydelig til uttrykk i den siste boken i de hebraiske skrifter, hvor Jehovas profet betegner en manns kone som hans «partner» og tilføyer: «Vær ikke utro mot din ungdoms hustru!» — Malaki 2: 14, 15, vers 14 fra NW.

Skapt som mannens motstykke

3. (Ta med fotnoten) a) Hvilke arbeidsoppgaver gav Jehova Adam etter at han hadde skapt ham? b) Hvordan forholdt det seg med Adam før Eva ble skapt, selv om han ennå ikke hadde en kone, og hvordan forholdt det seg med «den siste Adam», Jesus?

³ Bibelen forteller at Jehova skapte Adam «av jord fra marken» og satte ham i Edens hage til å dyrke den. Gud førte markens dyr og alle fuglene til ham for at han skulle studere dem og gi dem navn. Adam var alene så lenge han var opptatt med dette. Han var fullkommen og fullstendig og manglet ikke noe for å kunne utføre de oppdrag han hittil hadde fått av Jehova.b Han hadde «ingen hjelper som var hans like [motstykke, NW]». — 1. Mosebok 2: 7, 15, 19, 20.

4, 5. a) Hva gjorde Jehova da det ikke lenger var godt for Adam å fortsette å være alene? b) Hvilket langsiktig oppdrag gav Jehova Adam og Eva, og hva ville dette fordre av dem begge?

⁴ Men etter en tids forløp erklærte Jehova at det ’ikke var godt for mannen å være alene’, og han skaffet derfor Adam en partner som skulle samarbeide med ham om de oppgavene som lå foran dem. Han bedøvet Adam, tok ut et av hans ribben og bygde en kvinne som var ’ben av hans ben og kjøtt av hans kjøtt’. Dermed fikk Adam «en hjelper», «en like» eller «et motstykke». Og «Gud velsignet dem og sa til dem: ’Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden’». — 1. Mosebok 1: 25, 28; 2: 18, 21—23.

⁵ Legg merke til at dette oppdraget ble gitt til «dem», til både mannen og kvinnen. Deres samarbeid skulle ikke være begrenset til oppgaven med å fylle jorden. De skulle også samarbeide om å legge jorden under seg og utøve et tilbørlig herredømme over alle de laverestående skapningene. Dette ville kreve visse intellektuelle og åndelige egenskaper, og både mannen og kvinnen hadde de nødvendige muligheter til å utvikle slike egenskaper i samsvar med Guds vilje.

Kvinnens logiske rolle

6. a) Hva antyder Bibelen angående mannens og kvinnens fysiske styrke relativt sett? b) Hvilket resonnement kan hjelpe kvinner til å godta Jehovas ordning?

⁶ Det at de skulle legge jorden under seg, var naturligvis en oppgave som krevde fysisk styrke. I sin uendelige visdom skapte Jehova først Adam og så Eva. Hun ble skapt «av mannen», ’for mannens skyld’ og tydeligvis med mindre fysisk styrke enn mannen. (1. Timoteus 2: 13; 1. Korinter 11: 8, 9; jevnfør 1. Peter 3: 7.) Dette er en av livets realiteter som mange feminister, og noen andre kvinner også, later til å ha vanskelig for å akseptere. De ville avgjort være lykkeligere hvis de forsøkte å forstå hvorfor Jehova ordnet det på denne måten, og hvis de aksepterte den rollen Gud har gitt dem. Mennesker som klager over den måten Gud har ordnet tingene på, kan sammenlignes med en nattergal som sitter i reiret sitt og sturer fordi den ikke er like sterk som en måke, mens den i stedet burde fly opp på en høy gren og synge av takknemlighet for de enestående gaver Gud har gitt den.

7. Hvorfor var Adam godt egnet til å virke som overhode for Eva og de barna som måtte komme, og var dette nedverdigende for Eva?

⁷ Før Eva ble skapt, hadde Adam utvilsomt skaffet seg stor livserfaring. I løpet av denne tiden hadde Jehova gitt ham visse retningslinjer, som Adam skulle gi videre til sin kone. Derved ville han handle som Guds talsmann. Som en logisk følge av dette skulle han ta ledelsen i alle spørsmål som angikk deres tilbedelse, og i all virksomhet som de skulle utføre i lydighet mot Gud for å fullføre sitt oppdrag. Når de fikk barn, skulle mannen være familiens overhode. Men dette ville ikke være nedverdigende for hans kone. Tvert imot, det ville være til hennes fordel fordi hun da ville ha en som støttet henne når hun utøvde sin egen gudgitte myndighet over barna.

8. Hvilken guddommelig ordning blir beskrevet i Bibelen?

⁸ Ifølge den guddommelige ordning var Adam ansvarlig overfor Jehova; Eva stod under Adams ledelse, eventuelle barn skulle stå under ledelse av sine foreldre, og dyrene skulle være underlagt menneskene. Mannen og kvinnen hadde sine respektive roller, og begge skulle leve et lykkelig og produktivt liv. Slik kunne ’alt gå sømmelig og ordentlig for seg’. — 1. Korinter 11: 3; 14: 33, 40.

Synden forstyrret kvinnens rolle

9, 10. Hvilke følger fikk syndefallet for mannen og kvinnen, og hva har dette ført til for mange kvinner?

⁹ Denne gode ordning ble naturlig nok forstyrret da synd og ufullkommenhet gjorde sitt inntog i det opprinnelige paradiset. (Romerne 7: 14—20) Synden førte til vanskeligheter for den opprørske mannen og hans ulydige kone. (1. Mosebok 3: 16—19) Siden den tiden har mange egoistiske menn misbrukt sitt rettmessige lederskap og påført kvinner mye lidelse.

¹⁰ Jehova forutsa denne spesielle følgen av synden og sa til Eva: «Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.» (1. Mosebok 3: 16) Det at menn har rådet over kvinner på en utilbørlig måte, har vært et misbruk av deres lederstilling. Det har vært et utslag av mannens syndige tilstand og av kvinnens ufullkommenhet, for noen ganger har kvinnene lidd fordi de har forsøkt å tilrive seg mannens myndighet.

11. Hva kan sies om mange kvinner, og hva skriver en forfatter om kvinnene i den patriarkalske tiden?

¹¹ Men mange kvinner har funnet tilfredshet og lykke i den grad de har holdt seg til Bibelens prinsipper. Slik var det også på patriarkenes tid. Forfatteren Laure Aynard sier følgende om denne perioden: «Det som er spesielt bemerkelsesverdig i alle disse beretningene, er den viktige rollen kvinnene spilte, den aktelse de nøt blant patriarkene, deres dristige initiativ og den frihetens atmosfære de levde i.» — La Bible au Féminin.

Kvinnene under Moseloven

12, 13. a) Hvordan var kvinnenes stilling under Moseloven? b) Hvordan var kvinnene stilt åndelig sett under loven?

¹² Ifølge Jehovas lov som ble gitt ved Moses, skulle en hustru behandles med kjærlighet og ømhet. (5. Mosebok 13: 6, NW) Hustruens verdighet skulle respekteres på det seksuelle område, og ingen kvinne skulle utsettes for seksuelt misbruk. (3. Mosebok 18: 8—19) For menn og kvinner gjaldt det likhet for loven hvis de ble funnet skyldig i ekteskapsbrudd, incest eller bestialitet. (3. Mosebok 18: 6, 23; 20: 10—12) Det femte bud bestemte at far og mor skulle vises den samme ære. — 2. Mosebok 20: 12.

¹³ Framfor alt gav loven kvinnene full anledning til å utvikle sin åndelighet. De var til stede og lærte når loven ble opplest. (Josva 8: 35; Nehemja 8: 2, 3) De var forpliktet til å holde de religiøse høytidene. (5. Mosebok 12: 12, 18; 16: 11, 14) De skulle være med på å holde den ukentlige sabbat, og de kunne avlegge nasireerløfte. (2. Mosebok 20: 8; 4. Mosebok 6: 2) De hadde et personlig forhold til Jehova og bad til ham individuelt. — 1. Samuelsbok 1: 10.

14. Hva sier en katolsk bibelforsker om hebraiske kvinner, og hva kan man si om kvinnenes rolle under loven?

¹⁴ Den katolske bibelforskeren Roland de Vaux skriver om hebraiske kvinner: «Alt det harde arbeidet hjemme falt ganske sikkert på henne; hun tok seg av dyrene, arbeidet på marken, laget mat, spant og så videre. Men alt dette strevet førte ikke til at hun fikk en lavere status — tvert imot, det skaffet henne anerkjennelse. . . . Og de sjeldne passasjene som gir oss et glimt inn i familienes privatliv, viser at en israelittisk kvinne var elsket av sin mann, at han hørte på henne og behandlet henne som en som stod på like fot med ham. . . . Og det er ingen tvil om at dette var det normale. Det gjenspeilte trofast den lære som er bevart i 1. Mosebok, hvor det fortelles at Gud skapte kvinnen som en hjelper for mannen, en som han skulle holde seg til (1. Mos. 2: 18, 24); og det siste kapitlet i Ordspråkene er en lovsang til en god husmor som blir velsignet av sine barn, og som er sin manns stolthet (Ordsp. 31: 10—31).» (Ancient Israel—Its Life and Institutions) Det forholdt seg utvilsomt slik at så lenge loven ble fulgt i Israel, ble kvinnene ikke dårlig behandlet.

Fremtredende kvinner

15. a) Hva er Saras handlemåte et godt eksempel på? b) Hvorfor er det verdt å merke seg det som skjedde i forbindelse med Rahab?

¹⁵ De hebraiske skrifter omtaler mange kvinner som var fremtredende tjenere for Jehova Gud. Sara er et godt eksempel som viser at en gudfryktig kvinne kan underordne seg under sin ektemann og samtidig hjelpe ham til å treffe avgjørelser. (1. Mosebok 21: 9—13; 1. Peter 3: 5, 6) Det som skjedde i forbindelse med Rahab, er verdt å merke seg. Det motbeviser anklagene om at Jehova har rasefordommer og er hard mot kvinner. Rahab var en ikke-israelittisk prostituert, men Jehova godtok henne som en av sine tilbedere. Han erklærte henne også rettferdig på grunn av hennes store tro som ble bekreftet ved hennes gjerninger, som blant annet innbefattet det at hun forandret sin livsførsel. Dessuten lønnet han henne med det enestående privilegium at hun fikk bli en av Messias’ aner. — Matteus 1: 1, 5; Hebreerne 11: 31; Jakob 2: 25.

16. Hva fremgår av det som skjedde med Abigajil, og hvorfor var hennes handlemåte berettiget?

¹⁶ Det som skjedde i forbindelse med Abigajil, viser at Jehova ikke forlanger at en hustru skal underkaste seg blindt under sin mann. Abigajils mann var rik og hadde store flokker med sauer og geiter, men han var «vond og vrang i all sin ferd». Abigajil nektet å følge sin mann i hans onde handlemåte. Ved å opptre klokt og fornuftig, ydmykt og snarrådig avverget hun en situasjon som kunne ha ført til ulykke for hele hennes hus, og hun ble rikt velsignet av Jehova. — 1. Samuelsbok 25: 2—42.

17. a) Hvilket spesielt privilegium hadde noen kvinner i Israel? b) Hva kan det som skjedde med Mirjam, lære kristne kvinner som kanskje får spesielle tjenesteprivilegier?

¹⁷ Noen få kvinner var også profetinner. Det var tilfellet med Debora, som levde i dommertiden. (Dommerne, kapitlene 4 og 5) Hulda var profetinne i Juda like før Jerusalems ødeleggelse. (2. Kongebok 22: 14—20) Det som skjedde i forbindelse med Mirjam, er også verdt å merke seg. Hun blir omtalt som en profetinne som var sendt av Jehova, men dette privilegiet gikk tydeligvis til hodet på henne ved en anledning. Hun unnlot å anerkjenne den myndighet til å lede Israel som Jehova hadde gitt hennes yngre bror Moses, og hun ble straffet for det. Men hun må åpenbart ha angret, for hun ble senere godtatt igjen. — 2. Mosebok 15: 20, 21; 4. Mosebok 12: 1—15; Mika 6: 4, EN.

Kvinnenes stilling under jødedommen

18, 19. Hvordan var kvinnenes stilling under jødedommen, og hvorfor ble det slik?

¹⁸ Som vi har sett, ble kvinnenes rettigheter beskyttet av Moseloven, og når den ble fulgt, var det mulig for kvinnene å ha et tilfredsstillende liv. Men etter hvert som tiden gikk, og spesielt etter at Jerusalem ble ødelagt i 607 f.Kr., oppstod jødedommen, som i høyere grad var basert på muntlige tradisjoner enn på Jehovas skrevne lov. Fra det fjerde århundre før Kristus opptok jødedommen i seg en god del gresk filosofi. De greske filosofer var stort sett lite opptatt av kvinners rettigheter, og det virket negativt inn på kvinnenes status under jødedommen. Fra det tredje århundre før Kristus begynte kvinnene å bli holdt atskilt fra mennene i de jødiske synagogene, og man så helst at de ikke leste Toraen (Moseloven). Et jødisk leksikon erkjenner: «Som en følge av dette var det få lærde kvinner.» Utdannelse var hovedsakelig forbeholdt gutter. — Encyclopaedia Judaica.

¹⁹ I en bok om Jerusalem på Jesu tid skriver J. Jeremias: «I det store og hele kommer kvinnenes stilling i henhold til den religiøse lovgivning best til uttrykk gjennom en formulering som stadig går igjen: ’Kvinner, (hedenske) slaver og barn.’ . . . Vi kan tilføye at mye av det som ble sagt om kvinner, var preget av kvinneforakt. . . . Vi har derfor inntrykk av at man hadde svært lave tanker om kvinner innen jødedommen på Jesu tid.» — Jerusalem in the Time of Jesus.

Trofaste kvinner som ventet på Messias

20, 21. a) Hvem var blant dem som fulgte våkent med da tiden for Messias’ komme nærmet seg, til tross for de jødiske religiøse ledernes hånlige innstilling til kvinner? b) Hva er det som viser at Elisabet og Maria hadde inderlig gudhengivenhet?

²⁰ Det ble sagt om de jødiske rabbinerne at de ’satte Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene de hadde overtatt’. (Markus 7: 13) Dette gjorde de blant annet gjennom sin hånlige innstilling til kvinner. Men til tross for at kvinnene var utsatt for en slik forakt, fantes det gudfryktige kvinner som var våkne og oppmerksomme da tiden for Messias’ komme nærmet seg. En av dem var Elisabet, den levittiske presten Sakarjas kone. Hun og hennes mann var «rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter». (Lukas 1: 5, 6, EN) Elisabet var ufruktbar og langt oppe i årene, men hun ble likevel begunstiget av Jehova ved at hun fikk bli mor til døperen Johannes. — Lukas 1: 7, 13.

²¹ Elisabet ble ansporet av den hellige ånd til å gi uttrykk for inderlig kjærlighet til en annen gudfryktig kvinne på hennes tid, en slektning som het Maria. Da engelen Gabriel mot slutten av år 3 f.Kr. opplyste Maria om at hun på mirakuløst vis skulle unnfange et barn (Jesus), tiltalte han henne slik: «Du benådede!» Og han tilføyde: «Herren er med deg.» Maria besøkte så Elisabet, som velsignet henne og det ufødte barnet hun bar, og kalte Jesus sin ’Herre’ allerede før han ble født. Deretter begynte Maria å lovprise Jehova på en måte som tydelig vitner om hennes inderlige gudhengivenhet. — Lukas 1: 28, 31, 36—55, vers 28 fra EN.

22. Hvilken gudfryktig kvinne viste etter Jesu fødsel at hun hadde vært blant dem som ventet på Messias?

²² Da Jesus var født og Maria tok ham med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Jehova, var det en annen gudfryktig kvinne som gav uttrykk for sin glede, nemlig den gamle profetinnen Anna. Hun takket Jehova og talte om Jesus til alle som ventet på den lovte Messias. — Lukas 2: 36—38.

23. Hvordan omtalte apostelen Peter trofaste førkristne kvinner, og hvilke spørsmål skal vi drøfte i den neste artikkelen?

²³ Da tiden for Jesu jordiske tjeneste nærmet seg, fantes det altså fremdeles ’hellige kvinner som satte sin lit til Gud’. (1. Peter 3: 5) Noen av disse kvinnene ble Kristi disipler. Hvordan behandlet Jesus dem? Og finnes det kvinner i vår tid som med glede aksepterer sin rolle slik den blir beskrevet i Bibelen? Disse spørsmålene vil bli drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvordan ble kvinnene behandlet i Israel i motsetning til i andre land?

◻ Hvilken stilling hadde Adam og Eva i forhold til hverandre, og hvorfor?

◻ Hvilken stilling hadde israelittiske kvinner under loven, og var de uheldig stilt åndelig sett?

◻ Hva kan vi lære av det som skjedde i forbindelse med fremtredende kvinner som er omtalt i de hebraiske skrifter?

◻ Hvem la en bemerkelsesverdig tro for dagen til tross for de holdninger som gjorde seg gjeldende innen jødedommen?

[Ramme på side 10]

’EN KVINNE SOM FRYKTER JEHOVA’

«10 Den gode kone — hvem finner henne? Mer enn perler er hun verd. 11 Mannen har full tillit til henne, og det skorter ikke på vinning. 12 Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe vondt, så lenge hun lever. 13 Hun sørger både for ull og lin, hennes hender arbeider med liv og lyst. 14 Hun er som en kjøpmanns skip, langt bortefra henter hun mat. 15 Før dagen gryr er hun oppe, gir husfolket mat og setter jentene i arbeid. 16 Vil hun ha en åker, får hun tak i den; hun planter en vingård for det hun har tjent. 17 Styrke er beltet hun har om livet, hun legger kraft i armene. 18 Hun merker at hennes arbeid lykkes, hennes lampe slokner ikke om natten. 19 Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen. 20 Hun åpner hånden for dem som lider nød, rekker armene ut til fattigfolk. 21 Kommer det snø, er hun ikke redd for huset, for hele hennes hus er dobbelt kledd. 22 Tepper lager hun selv, hun har klær av lin og purpurfarget ull. 23 Hennes mann er kjent der folket samles, han sitter sammen med landets eldste. 24 Hun lager skjorter som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. 25 Kraft og verdighet er hennes drakt, og hun ler mot kommende dager. 26 Hun taler klokt når hun åpner munnen, og vennlig rettledning har hun på tungen. 27 Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke brød hun har vunnet i latskap. 28 Hennes sønner står fram og priser henne lykkelig, og mannen gir henne ros: 29 ’Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.’ 30 Ynde svikter, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter [Jehova], skal prises. 31 La henne nyte frukten av sitt arbeid; der menneskene møtes, får hun ros for sine gjerninger.» — Ordspråkene 31: 10—31.

[Bilde på sidene 8 og 9]

Kvinnens plass i familien var forbundet med verdighet