En søken etter en ny verdensorden
«DET finnes ingen kart som kan lede oss dit vi nå er på vei, mot den nye verden vi selv er i ferd med å skape. Idet verden ser tilbake på ni tiår med krig, stridigheter og mistenksomhet, bør vi også se framover — mot et nytt århundre og et nytt årtusen med fred, frihet og velstand.»
De forente staters president, George Bush, kom med denne uttalelsen den 1. januar 1990. I et lignende budskap foreslo Sovjetunionens president, Mikhail Gorbatsjov, et samarbeid i 1990-årene for å befri «verden for frykt og mistro, for unødvendige våpen, for foreldede politiske forestillinger og militære doktriner og for kunstige barrierer mellom folk og nasjoner». Dette meldte den japanske avisen Mainichi Daily News for 3. januar 1990.
Det er tydelig at forventningene var store. Og det var de fremdeles et år senere. I den talen som president Bush holdt ved åpningen av den amerikanske Kongressen den 29. januar 1991, hentydet han til krigen i Persiabukta og sa: «Dette dreier seg ikke bare om et lite land [Kuwait], men om en storslått idé — en ny verdensorden hvor forskjellige land samarbeider med tanke på å oppfylle menneskehetens universelle forhåpninger: fred og sikkerhet, frihet og en verden hvor lov og rett rår.»
En søken som ikke er problemfri
Det finnes mange problemer som er til hinder for menneskene i deres søken etter en ny verdensorden. Militære konflikter står helt opplagt i veien. Bladet Time for 28. januar 1991 omtalte krigen som da var i gang i Irak og Kuwait, og sa: «Idet bombene falt og rakettene fløy, måtte håpet om en ny verdensorden vike for den uorden vi kjenner så godt.» Bladet tilføyde: «Ingen bør nære noen illusjon om at den nye verdensorden det er blitt skrytt så mye av, er en realitet, og heller ikke om at den er nær.»
Det har aldri vært mulig å få til et internasjonalt samarbeid, og dette hemmer menneskenes bestrebelser på å skape en ny verdensorden. I en rapport som ble trykt i publikasjonen The World & I (januar 1991), undersøkte forskere «den utenrikspolitikk som supermaktene nå begynner å føre, og denne politikkens sannsynlige innvirkning på en ny verdensorden». Redaktøren trakk denne konklusjonen: «Historien viser at det er kort avstand mellom krig og fred selv i de gunstigste tider. Hvis overgangen fra den kalde krigen til en ny verdensorden skal lykkes, er man helt avhengig av å få til et internasjonalt samarbeid, særlig mellom de mektigste nasjonene.»
Miljøproblemer står også i veien for den nye verdensordenen som mange har visjoner om. I en rapport fra Worldwatch Institute sier Lester R. Brown: «Ingen kan si med sikkerhet hvordan den nye verdensordenen vil se ut. Men ønsker vi en lys fremtid for neste generasjon, bør storpolitikken de nærmeste tiårene bli dominert av den enorme oppgaven det er å snu miljøskadene på planeten vår.» Rapporten påpeker at luftforurensningen «nådde helsefarlige nivåer i flere hundre byer og ødela avlinger i en rekke land». Den tilføyer: «Etter hvert som antall mennesker på planeten stiger, synker antall plante- og dyrearter. Ødelagte livsmiljøer og forurensninger reduserer Jordas biologiske mangfold. Stigende temperaturer og uttynningen av ozonlaget kan bidra til enda større tap i fremtiden.» — State of the World 1991, norsk utgave.
Det er derfor helt klart at menneskenes søken etter en ny verdensorden støter på mange vanskeligheter. Vil bestrebelsene lykkes? Kan det sies at en ny verden er nær? Hvordan vil denne nye verden i så fall bli frembrakt?