Julefeiring — er det den riktige måten å ære Jesus på?

DA MENNESKENES frelser, den lenge ventede Messias, ble født, var det virkelig passende å gi uttrykk for glede. En engel viste seg for noen gjetere som befant seg i nærheten av Jerusalem, og kunngjorde: «Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.» En hærskare av engler lovpriste Gud med disse ordene: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» (Lukas 2: 10—14) Noen trekker kanskje den slutning at de kristne bør etterligne englene ved å gi uttrykk for sin glede over Kristi komme til jorden.

Ifølge Bibelens beretning var dette ikke den første gangen englene brøt ut i lovsang. «Alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd» da jordens grunnvoll ble lagt. (Job 38: 4—7) Den nøyaktige datoen for denne hendelsen er ikke nedtegnet i Bibelen. (1. Mosebok 1: 1, 14—18) Hvor gledelig denne begivenheten enn må ha vært, har ingen kristne hevdet at det bør være en årlig feiring av jordens skapelse, ettersom englene ropte av fryd. Ingen har heller slått til lyd for at man kanskje skulle anta en hedensk høytid for å feire minnet om dette.

Likevel er det nettopp det de som feirer jul, har gjort med Jesu Kristi fødsel. Ved å lese det som står under overskriften «jul» i omtrent et hvilket som helst pålitelig leksikon, kan man få bekreftet at datoen for Jesu fødsel er ukjent. Bibelen sier ikke noe om denne datoen.

’Hvis trompeten gir et utydelig signal’

«Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud,» skrev apostelen Paulus da han måtte rette på den uorden som gjorde seg gjeldende i menigheten i det gamle Korint. I den sammenhengen spurte han også: «Gir trompeten et utydelig signal, hvem gjør seg da klar til kamp?» (1. Korinter 14: 8, 33) Hvis nå ordens Gud mente at de kristne skulle feire hans Sønns fødsel på jorden, ville han da overlate til ufullkomne mennesker å velge en vilkårlig dato blant hedenske høytider og la dem ta i bruk ugudelige skikker?

Når vi undersøker noen få bibelske eksempler, blir vi klar over at Jehova Gud ikke handler med sitt folk på den måten. Da han krevde at israelittene skulle delta i årlige feiringer under Moseloven, fastsatte han bestemte datoer og fortalte dem hvordan disse høytidene skulle feires. (2. Mosebok 23: 14—17; 3. Mosebok 23: 34—43) Jesus Kristus gav aldri noen befaling om at hans fødselsdag skulle feires, men han gav sine etterfølgere befaling om å holde høytid på én bestemt dato. «I den natt Herren Jesus ble forrådt», den 14. nisan i år 33 e.Kr., innstiftet han feiringen av Herrens aftensmåltid ved å bruke usyret brød og vin. Han sa: «Gjør dette til minne om meg!» (1. Korinter 11: 23, 24) Trompetsignalet med hensyn til når og hvordan Herrens aftensmåltid skulle feires, er klart og ikke til å misforstå. Men hva med julen? Ikke noe sted i Bibelen finner vi en befaling om å feire Kristi fødsel, og Bibelen sier heller ikke noe om når og hvordan dette skulle gjøres.

’For å vinne mange’

«Joda, jeg vet selvfølgelig at julen er av hedensk opprinnelse,» sa en prest i en kirke i Tokyo, «men så lenge vanlige mennesker er interessert i kristendommen den 25. desember og kommer for å høre om Jesu lære, har julen sin plass i kristendommen.» Mange er enige i hans resonnement. Tror du at det er på sin plass å inngå et slikt kompromiss?

Noen mener at også apostelen Paulus inngikk kompromiss for å vinne andre. Han skrev: «Jeg gjør meg selv til alles slave for å vinne så mange som mulig. . . . Når jeg arbeider blant hedninger, lever jeg som en hedning, utenfor den jødiske lov, for å vinne hedninger. . . . Alt dette gjør jeg for evangeliets skyld, for å få del i dets velsignelser.» (1. Korinter 9: 19—23, Today’s English Version) Rettferdiggjør disse ordene det at man antar en hedensk høytid for å trekke hedninger til kristendommen?

Legg nøye merke til den sammenhengen Paulus’ uttalelse står i. I vers 21 sier han: «Dette betyr ikke at jeg ikke adlyder Guds lov; jeg er jo underlagt Kristi lov.» (Today’s English Version) Så han inngikk ikke kompromiss på den måten at han brøt Kristi lov, men han ’levde som en hedning’ ved å respektere lokale vaner og skikker, så lenge disse ikke var i strid med de kristne lovbud.a

Tenk også over hvorvidt det å «kristne» hedenske høytider kan være i harmoni med følgende bibelske befaling: «Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro! For hva har rettferd med urett å gjøre . . . ? Hva forener en troende og en vantro? . . . Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere.» (2. Korinter 6: 14—17) Uansett hva noen måtte anføre som grunn, er det å blande kristendom sammen med hedenske høytider ikke en rett måte å ære Jesus som frelser på. Det ville ha vært upassende i det første århundre da Jesus kom i kjødet, og det vil være like upassende i dag eller i framtiden, når Kristus kommer som konge for å fullbyrde Guds dommer. (Åpenbaringen 19: 11—16) I virkeligheten kan det godt være at de som foretrekker å feire hedenske høytider under et dekke av «kristendom», fornekter Jesus Kristus.

«Skjulte kristne» vendte ikke tilbake

Vi bør ta lærdom av det som skjedde med katolikkene i Japan under shoguntiden. I 1614, da katolisismen begynte å bli undertrykt, hadde 300 000 japanske katolikker tre valgmuligheter: å bli martyrer, å oppgi sin tro eller å gå under jorden. De som gikk under jorden, ble kalt skjulte kristne. For å kamuflere sin tro begynte de å følge forskjellige buddhistiske og shintoistiske skikker. Under gudstjenestene tilbad de Maria Kannon, som var Maria forkledd som en buddhistisk bodhisattva i form av en mor som holdt et barn i armene. Høytidene deres var en blanding av buddhisme, katolisisme og folketro. Når de ble tvunget til å overvære buddhistiske begravelser, messet de imidlertid kristne bønner og utførte modoshi, en seremoni som skulle ugyldiggjøre de buddhistiske ritualene. Hva har skjedd med disse «kristne»?

«Hva flertallet av kirishitanene [de kristne] angår, fikk de en religiøs tilknytning som gjorde det vanskelig for dem å oppgi tilbedelsen av shintoistiske og buddhistiske guder,» sier boken The Hidden Christians. Da forbudet ble opphevet og katolske misjonærer igjen kom til Japan, holdt flertallet av disse «skjulte kristne» fast ved sin form for blandingsreligion.

Men hvordan skulle den katolske kirke kunne kritisere disse «skjulte kristne» som ikke ville vende tilbake til den romersk-katolske tro? Den katolske kirke har jo på samme måte antatt mange hedenske læresetninger og hedenske høytider, deriblant julen. Når katolikker og protestanter, som hevder å være kristne, har gjort sin «kristendom» hedensk ved å feire hedenske høytider, kan det ikke da være at de også fornekter Jesus Kristus?

Tilbake til den sanne kristendom

Setsuko, som var en ivrig katolikk i 36 år, kom til slutt til den konklusjonen. Etter den annen verdenskrig prøvde hun å fylle et åndelig tomrom ved å slutte seg til en katolsk menighet. ’Så stemningsfullt!’ tenkte hun da hun overvar julegudstjenesten og så praktfulle juletrær både i og utenfor kirken. «Jeg var stolt over de vakre dekorasjonene våre, som overgikk dem som fantes i andre kirker i nærheten,» sier hun. Setsuko hadde imidlertid ingen virkelig forståelse av den katolske lære, selv om hun en tid underviste på søndagsskolen. Så da hun ønsket å engasjere seg mer i kirkens arbeid, stilte hun presten noen få spørsmål. Men presten bare avfeide henne. Hun ble skuffet og bestemte seg for å studere Bibelen på egen hånd. To uker senere fikk hun besøk av Jehovas vitner, og hun sa ja til et hjemmebibelstudium.

Hun forteller: «Det var en vond opplevelse å bli stilt overfor bibelske sannheter som motsa det jeg tidligere hadde trodd på. Jeg fikk til og med alopecia neurotica, hårtap som skyldtes at jeg ble så opprørt. Gradvis begynte imidlertid sannhetens lys å nå mitt hjerte. Jeg ble lamslått over å få vite at Jesus ikke kunne ha blitt født i den kalde, regnfulle måneden desember, da gjeterne ikke ville ha latt sauene sine være ute i det fri om natten. (Lukas 2: 8—12) Det ødela mitt bilde av Jesu fødsel, for vi hadde brukt bomull som snø når vi dekorerte scener med sauer og gjetere.»

Etter at Setsuko var blitt overbevist om hva Bibelen egentlig lærer, bestemte hun seg for å slutte å feire jul. Hun legger ikke lenger «julens ånd» for dagen én gang i året, men viser en gavmild, kristen ånd hver dag.

Hvis du oppriktig tror på Kristus, behøver du ikke å bli irritert når du ser ikke-kristne vanhellige julen. De gjør den bare om til det den opprinnelig var — en hedensk høytid. Julen hjelper ingen til å ære Jesus Kristus, som har kommet usynlig igjen som en himmelsk konge. (Matteus, kapitlene 24 og 25; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21) Sanne kristne viser i stedet en kristuslignende ånd hele året, og de kunngjør det gode budskap om Riket, der Kristus er blitt konge. Det er på den måten Gud ønsker at vi skal ære Jesus Kristus som vår frelser og som konge i Riket. — Salme 2: 6—12.

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

Sanne kristne ærer Jesus hele året