Rapport fra Rikets forkynnere

Jehova belønner en trofast ungdom

TROFASTE ungdommer er meget verdifulle i Jehovas øyne. Følgende opplevelse som en ung mann har hatt, kan oppmuntre andre unge til å bevare sin ulastelighet i tjenesten for Jehova.

I Argentina studerte en 11 år gammel gutt og lillebroren hans boken Den sannhet som fører til evig liv sammen med bestemoren sin. Guttene fikk omgående motstand fra foreldrene, som forbød dem å gå på møter i Rikets sal. For å overvære møtene var det i en periode slik at guttene rømte gjennom baderomsvinduet, hoppet ned på gårdsplassen og derfra kom seg over muren til naboens gårdsplass og videre til Rikets sal. Så var det noen som fortalte moren deres at de overvar Jehovas vitners møter. Moren truet med å slå dem, og dette skremte den yngste gutten, som sluttet å studere. Men den eldste gutten fortsatte. I fem år klarte han å overvære møtene uten at foreldrene visste om det.

Da han var 16 år gammel, ønsket han å gå på en linje på videregående skole som ikke fantes i hjembyen. Å være borte fra hjemmet ville gi ham større frihet til å gå framover i sannheten. Foreldrene lot ham dra, og alt gikk bra i tre måneder. Så underrettet skolens rektor foreldrene om at sønnen deres ikke ville hilse flagget eller synge nasjonalsangen. I nærvær av rektoren, foreldrene, en sekretær, en advokat og ti lektorer avla den unge gutten et fint vitnesbyrd om hvorfor han av samvittighetsgrunner ikke kunne utføre disse handlingene. (2. Mosebok 20: 4, 5) Foreldrene var rasende. Moren skaffet seg en revolver i den hensikt å skyte bestemoren, som hun mente var skyld i dette. Men hun fikk henne aldri på tomannshånd.

Etter forslag fra en venn av familien og etter samtykke fra skolens rektor besluttet foreldrene senere å innlegge gutten på en klinikk for sinnslidende, i den tro at psykiatrisk behandling ville få ham til å gi opp sin tro. Sykehuspersonalet kjørte ham 100 kilometer bort og gav ham innsprøytninger med store doser insulin og andre medikamenter til han mistet bevisstheten. Da han våknet, var han totalt desorientert, kjente ikke noen igjen og led av delvis hukommelsestap. Etter mange undersøkelser fant legene ingen mental lidelse hos ham. Men sykehuset fortsatte behandlingen. Når gutten var ved bevissthet, bad han stadig til Jehova om at han ikke måtte forlate ham, og bønnfalt om styrke til å holde ut. Jehova beskyttet ham, og omsider ble han utskrevet fra sykehuset.

Ved en anledning spurte skolens rektor den unge gutten om han var rede til å avsverge sin tro. Da han sa nei, bad rektoren foreldrene om å sende ham tilbake til sykehuset fordi han var galere enn før. Foreldrene brakte ham til et pensjonat og bad vertinnen passe på at han ikke gikk på Jehovas vitners møter. For en overraskelse gutten fikk etter at foreldrene hadde reist! Eierne av pensjonatet var Jehovas vitner! Til slutt sørget foreldrene for at han ikke lenger fikk psykiatrisk behandling, da de var overbevist om at legene hadde løyet for dem. I mellomtiden ble det avgjort i Argentinas høyesterett at barna til Jehovas vitner ikke kunne utvises fra skolen fordi de nektet å hilse flagget.

Var disse prøvelsene til gagn for denne trofaste ungdommen? Ja. Han sier: «Jeg var i stand til å avlegge et omfattende vitnesbyrd overfor leger, lærere, skolekamerater, foreldre og slektninger, ja, overfor hele byen. Foreldrene mine er blitt noe mildere stemt og har et mer positivt syn på Jehovas vitner. Når jeg nå ser tilbake på barndommen min, ser jeg på hvilken vidunderlig og omsorgsfull måte vår Gud tar vare på dem som forblir lojale mot ham. Det er nøyaktig som salmisten sa i Salme 27: 10: ’Om far og mor forlater meg, vil [Jehova] ta imot meg.’»

Denne unge mannen er nå 23 år gammel, gift og svært aktiv i Jehovas tjeneste. Jehovas opprettholdende kraft er i sannhet uten grenser. — Salme 55: 23.