Kilden til et mot som aldri svikter
«EN HVESENDE lyd fikk oss brått til å stoppe. Ut fra busken til venstre kom to fugler løpende mot oss med baksende vinger. Foran oss lå det to egg i en liten grop i bakken. Fuglene hadde forhindret at vi ved et uhell kom til å tråkke på reiret deres. Hver gang vi prøvde å gå nærmere for å ta et bilde av de vakre, brunflekkete eggene, gjentok fuglene sin truende oppførsel. ’For et mot!’ tenkte vi.»
Dette opplevde fire voksne da de nærmet seg reiret til en flekktriel. Smedvipen er en mindre fugl. I boken Everyone’s Guide to South African Birds forteller ornitologene John Sinclair og John Mendelsohn: «De hekkende fugleparene beskytter reiret og ungene energisk og blir svært aggressive når eventuelle inntrengere nærmer seg. De tar ikke hensyn til størrelsen på synderen, men flyr opp mens de skriker gjennomtrengende og stuper fryktløst ned mot selv mennesker i et forsøk på å skremme dem bort.»
Noen har sett at store elefanter har satt kursen mot smedvipens reir helt utilsiktet og dermed forårsaket en heftig reaksjon hos fuglen. Elefantene tar vanligvis hensyn til fuglene og går rundt.
Hvor har fuglene fått et slikt åpenbart mot fra? De har fått det fra Ham som skapte dem. Jehova Gud har programmert disse små skapningene med instinktive mekanismer som hjelper dem til å hindre at større dyr skader reirene eller ungene deres.
En leksjon for de kristne
De kristne kan lære noe av dette, selv om de ønsker å ha noe mer enn bare et instinktivt mot. De blir bedt om å etterligne sin Herre, Jesus Kristus, som fryktløst adlød Guds påbud. (Hebreerne 12: 1—3) Bibelen fordømmer dem som er feige og viker tilbake for å tjene Gud. (Hebreerne 10: 39; Åpenbaringen 21: 8) Samtidig kjenner Jehova vår ufullkomne natur og vet at vi til tider kan komme til å synde eller mangle det motet vi må ha for å gjøre hans vilje fullt ut. (Salme 103: 12—14) Hva kan en gjøre hvis frykt holder en tilbake fra å gjøre det som er rett?
En kristen må vende seg til Gud i bønn for å få styrke til å møte prøvelser og fortsette å gjøre Guds vilje. Bibelen inneholder dette beroligende løftet om Jehovas hjelp: «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter kan bli trette og slitne, unge menn kan snuble og falle. Men de som venter på [Jehova], får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» (Jesaja 40: 29—31) Mange ufullkomne mennesker har erfart sannheten i disse ordene og er blitt «gjort sterke etter å ha vært svake». (Hebreerne 11: 34) Den kristne apostelen Paulus var et godt eksempel, og han skrev: «Herren stod hos meg og gav meg kraft, for at forkynnelsen skulle bli fullført ved meg og alle nasjoner skulle få høre den.» — 2. Timoteus 4: 17.
Selv nyinteresserte som ønsker å bli Jesu Kristi etterfølgere, kan erfare en slik styrkende hjelp. Tenk på Henry, som er fra Sør-Afrika. Han var kasserer i kirken og nabo av presten. Henry var på leting etter sannheten. Til tross for sin tilknytning til kirken tok han en dag imot et tilbud om et gratis hjemmebibelstudium sammen med Jehovas vitner. Med tiden ytret han ønske om å bli et av Jehovas vitner og spurte hva han måtte gjøre for at det skulle skje. Det ble forklart at han først måtte melde seg ut av kirken. (Åpenbaringen 18: 4) Siden presten både var en nabo og en venn av ham, syntes ikke Henry at han bare kunne skrive og melde seg ut, men ønsket å forklare seg personlig. Modig gjorde han det.
Presten ble rystet og tok senere med seg formannen i menighetsrådet og andre kirkemedlemmer for å snakke med Henry. De ville vite hvorfor han hadde forlatt kirken for å slutte seg til et religionssamfunn som etter deres mening ikke har Guds hellige ånd. «Først var jeg redd for å svare dem,» fortalte Henry, «for de hadde alltid hatt stor innflytelse på meg. Men jeg bad til Jehova om hjelp, og han satte meg i stand til å forsvare meg: ’Hvilket religionssamfunn er det eneste i verden som bruker Guds navn, Jehova? Er ikke det Jehovas vitner? Tror dere Gud ville ha tillatt dem å bære hans navn uten at de hadde fått hans hellige ånd?’» Mennene fra kirken kunne ikke imøtegå dette resonnementet. Henry er takknemlig for den kunnskap og styrke som Gud tilveiebringer, og tar nå modig del i forkynnelsen fra hus til hus sammen med Jehovas vitner.
Ja, det krever mot å være en sann kristen. Etter hvert som denne verdens ende nærmer seg, vil trosprøvene øke. Satan ønsker å frarøve Guds tjenere deres vidunderlige håp om evig liv ved å prøve å bryte deres ulastelighet overfor Jehova. (Jevnfør Åpenbaringen 2: 10.) Men vi må aldri gi opp. Selv om vi et øyeblikk skulle gi etter for frykt, kan Jehova hjelpe oss til å kjempe videre. Se hele tiden hen til ham for å få den styrke som skal til for at du skal fortsette å gjøre hans vilje. Husk at han som skapte de fryktløse fuglene, er kilden til et aldri sviktende mot. De sanne kristne bør virkelig «være ved godt mot og si: ’Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd. Hva kan et menneske gjøre meg?’» — Hebreerne 13: 6.