Tilgir du slik Jehova gjør?
«Hvis dere tilgir mennesker deres overtredelser, skal deres himmelske Far også tilgi dere; men hvis dere ikke tilgir mennesker deres overtredelser, skal heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser.» — MATTEUS 6: 14, 15.
1, 2. Hva slags Gud trenger vi, og hvorfor?
«BARMHJERTIG og nådig er [Jehova], langmodig og rik på miskunn. Han anklager ikke for alltid og er ikke evig harm. Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger. Så høy som himmelen er over jorden, så stor er [Jehovas] nåde mot dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre synder bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er [Jehova] barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» — Salme 103: 8—14.
2 Vi er blitt til i mors liv med synd og er kommet til verden med skyld; vi har arvet ufullkommenheter som alltid prøver å ta oss til fange under syndens lov, og derfor trenger vi sårt en Gud som «kommer i hu at vi er støv». Tre hundre år etter at David hadde kommet med denne vakre beskrivelsen av Jehova i Salme 103, lovpriste en annen bibelskribent, Mika, den samme Gud på omtrent samme måte for at han nådig tilgir synder som er begått: «Hvem er en Gud som du, som tar bort skyld og tilgir synd for resten av sitt eget folk? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn. Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp.» — Mika 7: 18, 19.
3. Hva vil det si å tilgi?
3 I de greske skrifter betyr ordet for å «tilgi» å «sende bort, la gå». Legg merke til at David og Mika, som er sitert ovenfor, overbringer den samme betydningen med vinnende, beskrivende ord. For at vi fullt ut skal forstå hvor utrolig omfattende Jehovas tilgivelse er, skal vi se på et par av de mange eksemplene på hvordan Jehova har tilgitt andre. Det første eksemplet viser at Jehova kan skifte mening og bestemme seg for å tilgi istedenfor å tilintetgjøre.
Moses går i forbønn for folket — Jehova lytter
4. Etter hvilke tilkjennegivelser av Jehovas makt var israelittene fremdeles redde for å gå inn i det lovte land?
4 Jehova førte israelittene trygt ut av Egypt og nesten helt fram til det landet han hadde lovt dem, men de nektet å gå videre, for de var redde for dem som bodde i Kanaan. Etter å ha vært vitne til det Jehova hadde gjort — han hadde utfridd dem av Egypt ved ti ødeleggende plager, hadde åpnet en fluktrute for dem gjennom Rødehavet, hadde tilintetgjort den egyptiske hæren som hadde prøvd å sette etter dem, hadde inngått Lovpakten med dem ved Sinai-fjellet som hadde gjort dem til hans utvalgte nasjon, og hadde mirakuløst gitt dem manna fra himmelen, så de skulle få mat hver dag — etter alt dette var de redde for å gå inn i det lovte land på grunn av noen høyvokste kanaaneere! — 4. Mosebok 14: 1—4.
5. Hvordan prøvde to trofaste speidere å sette mot i israelittene?
5 Moses og Aron kastet seg forferdet ned med ansiktet mot jorden. Josva og Kaleb, to trofaste speidere, prøvde å sette mot i Israel: ’Landet er et meget godt land, et land som flyter med melk og honning. Vær ikke redde for folket; Jehova er med oss!’ Men det fryktsomme, opprørske folket lot seg ikke oppmuntre av disse ordene. Isteden prøvde de å steine Josva og Kaleb. — 4. Mosebok 14: 5—10.
6, 7. a) Hva bestemte Jehova seg for å gjøre da israelittene ikke ville gå inn i det lovte land? b) Hvorfor kom Moses med innvendinger mot Jehovas dom over Israel, og hvordan gikk det?
6 Jehova ble vred! «[Jehova] sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge skal de la være å tro på meg, enda jeg har gjort så mange tegn iblant dem? Nå vil jeg slå dem med pest og drive dem bort. Og så vil jeg gjøre deg til et folk som er større og sterkere enn de. Moses sa til [Jehova]: Egypterne har hørt at du med din kraft førte dette folket ut av deres land, og de har fortalt det til dem som bor i landet. . . . Men hvis du nå lar dette folket dø, alle som en, da vil folkene som har hørt rykte om deg, si: ’Når [Jehova] har slått dette folket ned i ørkenen, må det være fordi han ikke maktet å føre dem inn i det landet som han hadde lovt dem med ed.’» — 4. Mosebok 14: 11—16.
7 Moses tryglet om tilgivelse, for Jehovas navns skyld: «Tilgi nå i din store miskunn den synden dette folket har gjort, likesom du har tilgitt dem hele veien hit fra Egypt. Da sa [Jehova]: Jeg tilgir dem på ditt ord.» — 4. Mosebok 14: 19, 20.
Manasses avgudsdyrkelse og Davids ekteskapsbrudd
8. Hva gjorde Juda-kongen Manasse?
8 Et spesielt eksempel på Jehovas tilgivelse har vi i tilfellet med Manasse, som var sønn av den gode kong Hiskia. Manasse var 12 år da han begynte å herske i Jerusalem. Han bygde offerhaugene, reiste altere for Ba’al-gudene, laget Asjera-pæler, tilbad himmelens stjerner, drev med tegntyding og trolldom, skaffet seg spiritistiske medier og spåmenn, stilte opp et gudebilde i Jehovas tempel og lot sine sønner gå gjennom ilden i Hinnom-dalen. «Han gjorde mye som var ondt i [Jehovas] øyne», og «forledet innbyggerne i Juda og Jerusalem til å gjøre enda mer ondt enn de folkeslagene som [Jehova] hadde utryddet for israelittene». — 2. Krønikebok 33: 1—9.
9. Hva var det som gjorde at Jehova ble mildere stemt overfor Manasse, og hva førte det til?
9 Til slutt lot Jehova assyrerne komme mot Juda, og de tok Manasse til fange og førte ham til Babylonia. «Da han var i nød, bønnfalt han [Jehova] sin Gud om nåde og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. Og [Jehova] bønnhørte ham da han bad. Han lyttet til hans inderlige bønn og førte ham tilbake til Jerusalem, så han fikk sitt kongerike igjen.» (2. Krønikebok 33: 11—13) Manasse fjernet så de fremmede gudene, gudebildene og altrene og kastet dem utenfor byen. Han begynte å bære fram ofre på Jehovas alter og oppfordret Juda til å begynne å tjene den sanne Gud. Dette var et enestående utslag av Jehovas villighet til å tilgi når overtrederen viser ydmykhet, vender seg til ham i bønn og ved å rette på sin gale handlemåte frambringer frukter som passer for anger. — 2. Krønikebok 33: 15, 16.
10. Hvordan prøvde David å dekke over den synd han hadde begått med Urias kone?
10 Alle har hørt om kong Davids ekteskapsbrudd med hetitten Urias kone. Han ikke bare begikk ekteskapsbrudd med henne, men forsøkte også iherdig å dekke over det da hun ble gravid. Han gav Uria permisjon fra krigen, for han regnet med at Uria da skulle gå hjem og ha omgang med sin kone. Men av respekt for sine medsoldater ute på slagmarken ville ikke Uria gjøre det. David inviterte ham da til et måltid og drakk sammen med ham så han ble drukken, men Uria gikk likevel ikke inn til sin kone. David sendte så bud til sin general om å sette Uria der hvor striden var hardest, for at Uria skulle bli drept, noe som også skjedde. — 2. Samuelsbok 11: 2—25.
11. Hvordan gikk det til at David angret sin synd, men hva måtte han likevel gjennomgå?
11 Jehova sendte sin profet Natan til David for å avsløre kongens synd. «Da sa David til Natan: ’Jeg har syndet mot [Jehova].’ Natan svarte: ’Så har også [Jehova] tatt bort din synd; du skal ikke dø.’» (2. Samuelsbok 12: 13) David fikk sterk skyldfølelse for den synd han hadde begått, og uttrykte sin anger i en inderlig bønn til Jehova: «For slaktoffer ønsker du ikke; kommer jeg med brennoffer, vil du ikke ha det. Nei, offer for Gud er en knust ånd. Et hjerte som er brutt og knust, ringeakter du ikke, Gud.» (Salme 51: 18, 19) Jehova ringeaktet ikke Davids bønn, som kom fra et knust hjerte. David ble likevel hardt straffet, i samsvar med det Jehova hadde sagt om tilgivelse i 2. Mosebok 34: 6, 7: «Han lar ikke den skyldige slippe straff.»
Salomos innvielse av templet
12. Hva bad Salomo om under tempelinnvielsen, og hva svarte Jehova?
12 Da Salomo fullførte byggingen av Jehovas tempel, sa han i den bønnen han bad ved innvielsen: «Hør de inderlige bønner som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette sted! Og når du hører dem i himmelen der du bor, så bønnhør og tilgi!» Jehova svarte: «Nå kan det hende at jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, og befaler gresshoppene å gnage av landet eller sender pest iblant mitt folk. Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land.» — 2. Krønikebok 6: 21; 7: 13, 14.
13. Hva viser Esekiel 33: 13—16 angående Jehovas syn på en person?
13 Når Jehova ser på deg, tar han deg som den du er nå, ikke som den du har vært. Det er som det står i Esekiel 33: 13—16: «Om den som er rettferdig, sier jeg: ’Han skal leve.’ Men stoler han på sin rettferd og gjør urett, da skal alle hans velgjerninger være glemt. Han skal dø på grunn av den urett han gjorde. Om den ugudelige sier jeg: ’Han skal dø.’ Men så vender han kanskje om fra sin synd og gjør det som er rett og riktig. Han gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger de forskrifter som gjelder for livet, så han ikke gjør noen urett. Da skal han ikke dø, men leve. Ingen av de syndene han gjorde, skal legges ham til last. Når han gjør det som er rett og rettferdig, skal han leve.»
14. Hva er det som kjennetegner Jehovas måte å tilgi på?
14 Et karakteristisk trekk ved den måten Jehova Gud tilgir oss på, og som det er vanskelig for oss mennesker å etterligne når vi tilgir hverandre, er at han både tilgir og glemmer. Noen sier: ’Jeg kan tilgi deg det du har gjort, men jeg kan ikke glemme det.’ Merk deg hva Jehova, derimot, sier han skal gjøre: «Jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.» — Jeremia 31: 34.
15. Hva viser historien når det gjelder Jehovas villighet til å tilgi?
15 Jehova har tilgitt sine tilbedere på jorden i tusener av år. Han har tilgitt synder de har vært klar over at de har begått, og også mange de ikke har vært klar over. Det har ikke vært ende på hans barmhjertighet, langmodighet og tilgivelse. Jesaja 55: 7 sier: «Den ugudelige skal forlate sin vei og ugjerningsmannen oppgi sine tanker og vende om til [Jehova], så vil han vise barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.»
Tilgivelse i de kristne greske skrifter
16. Hvordan kan vi si at Jesu måte å tilgi på er i harmoni med Jehovas?
16 De kristne greske skrifter er spekket med beretninger om Guds tilgivelse. Jesus snakker ofte om tilgivelse og viser dermed at han har samme innstilling som Jehova. Jesu tenkemåte skriver seg fra Jehova; han gjenspeiler Jehova; han er det nøyaktige bilde av selve hans vesen; å se ham er det samme som å se Jehova. — Johannes 12: 45—50; 14: 9; Hebreerne 1: 3.
17. Hvordan illustrerte Jesus at Jehova «er rik på tilgivelse»?
17 At Jehova er rik på tilgivelse, framgår av en av Jesu illustrasjoner, den om en konge som ettergav en slave en gjeld på 10 000 talenter (omkring 230 millioner kroner). Men da denne slaven ikke ville ettergi en medslave en gjeld på 100 denarer (omkring 400 kroner), ble kongen rasende. «’Du onde slave, jeg ettergav deg hele denne gjelden da du bønnfalt meg. Burde ikke du til gjengjeld ha vist din medslave barmhjertighet, slik jeg også viste deg barmhjertighet?’ Hans herre, som var blitt oppegget til vrede, overgav ham dermed til fangevokterne, inntil han betalte tilbake alt han skyldte.» Jesus anvendte så illustrasjonen: «På samme måte vil også min himmelske Far behandle dere hvis dere ikke, hver især, av hjertet tilgir deres bror.» — Matteus 18: 23—35.
18. Hvordan var Peters syn på tilgivelse sammenlignet med Jesu syn?
18 Like før Jesus kom med denne illustrasjonen, hadde Peter gått bort til Jesus og spurt: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?» Peter mente han var storsinnet. Selv om de skriftlærde og fariseerne hadde satt en grense når det gjaldt tilgivelse, sa Jesus til Peter: «Jeg sier deg: ikke inntil sju ganger, men inntil syttisju ganger.» (Matteus 18: 21, 22) Sju ganger ville neppe holde til én dag, som Jesus sa: «Gi akt på dere selv. Hvis din bror begår en synd, så gi ham en refselse, og hvis han angrer, så tilgi ham. Selv om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: ’Jeg angrer’, så skal du tilgi ham.» (Lukas 17: 3, 4) Når Jehova tilgir, holder han ikke regnskap med antall synder — og godt er det!
19. Hva må vi gjøre for at Jehova skal tilgi oss?
19 Hvis vi er ydmyke nok til å angre og bekjenne våre synder, er Jehova villig til å ta hensyn til det: «Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss våre synder og renser oss fra all urettferdighet.» — 1. Johannes 1: 9.
20. Hvordan viste Stefanus hvor villig han var til å tilgi?
20 Stefanus, som var en etterfølger av Jesus, var i bemerkelsesverdig grad villig til å tilgi. Mens en rasende pøbelflokk kastet stein på ham, ropte han ut denne inntrengende anmodningen: «’Herre Jesus, ta imot min ånd.’ Så falt han på kne og ropte med kraftig røst: ’Jehova, tilregn dem ikke denne synd.’ Og etter at han hadde sagt dette, sovnet han inn i døden.» — Apostlenes gjerninger 7: 59, 60.
21. Hvorfor var det så bemerkelsesverdig at Jesus var villig til å tilgi de romerske soldatene?
21 Jesus var et enda mer enestående eksempel når det gjelder villighet til å tilgi. Hans fiender hadde arrestert ham, ført en ulovlig rettssak mot ham, dømt ham skyldig, spottet ham, spyttet på ham, pisket ham med en pisk med mange lærremmer som det trolig var festet metall- og benbiter til, og til slutt naglet ham til en pæl, hvor han skulle henge i flere timer. Romerne var med på mye av dette. Likevel, mens Jesus hang døende på denne torturpælen, sa han til sin himmelske Far om de soldatene som hadde pælfestet ham: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» — Lukas 23: 34.
22. Hvilke ord fra Bergprekenen må vi prøve å leve etter?
22 I Bergprekenen hadde Jesus sagt: «Fortsett å elske deres fiender og å be for dem som forfølger dere.» Helt til slutten av sin jordiske tjeneste fulgte han dette prinsippet selv. Er dette for mye forlangt av oss, som sliter med vårt falne kjøds svakheter? Vi bør i hvert fall prøve å leve etter det Jesus lærte sine etterfølgere etter at han hadde gitt dem mønsterbønnen: «Hvis dere tilgir mennesker deres overtredelser, skal deres himmelske Far også tilgi dere; men hvis dere ikke tilgir mennesker deres overtredelser, skal heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser.» (Matteus 5: 44; 6: 14, 15) Hvis vi tilgir slik Jehova tilgir, vil vi tilgi og glemme.
Husker du?
◻ Hva gjør Jehova med våre synder, og hvorfor?
◻ Hvorfor fikk Manasse sitt kongerike igjen?
◻ Hvilket trekk ved Jehovas måte å tilgi på er det en utfordring for oss mennesker å etterligne?
◻ Hva var det som var så spesielt med Jesu villighet til å tilgi?
[Bilde på side 24]
Natan hjalp David til å forstå behovet for Guds tilgivelse