En kjærlig innbydelse til dem som er tynget av byrder
«Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, og jeg vil gi dere ny styrke.» — MATTEUS 11: 28.
1. Hva så Jesus da han var på sin tredje forkynnelsesreise i Galilea?
I BEGYNNELSEN av år 32 var Jesus ute på sin tredje forkynnelsesreise i Galilea. Han drog igjennom byene og landsbyene og «underviste i synagogene deres og forkynte det gode budskap om riket og leget all slags sykdom og all slags skrøpelighet». Mens han holdt på med dette, så han folkeskarene og følte «medlidenhet med dem, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». — Matteus 9: 35, 36.
2. Hvordan hjalp Jesus menneskene?
2 Men Jesus nøyde seg ikke med å føle medlidenhet med folkeskarene. Han lærte sine disipler å be til «høstens Herre», Jehova Gud, og sendte dem så ut for å hjelpe folk. (Matteus 9: 38; 10: 1) Dessuten gav han folk sin personlige forsikring om hvordan de kunne få virkelig hjelp og trøst. Han gav dem følgende hjertelige innbydelse: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, og jeg vil gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» — Matteus 11: 28, 29.
3. Hvorfor er Jesu innbydelse like velgjørende i vår tid?
3 I dag lever vi i en tid da mange føler seg tynget av byrder. (Romerne 8: 22; 2. Timoteus 3: 1) Noen må bruke så mye tid og krefter bare på å tjene til det daglige brød at de har lite igjen å bruke på familie, venner og annet. Mange sliter med alvorlige sykdommer, lidelser, depresjoner og andre fysiske og følelsesmessige problemer. Noen forsøker å lette på det presset de føler, ved å kaste seg ut i nytelser, ved å spise og drikke og kanskje til og med misbruke narkotika. Dette fører dem selvfølgelig bare inn i en ond sirkel og skaffer dem flere problemer og påkjenninger. (Romerne 8: 6) Det er tydelig at Jesu kjærlige innbydelse er like velgjørende i vår tid som den gangen.
4. Hvilke spørsmål bør vi tenke over for å kunne høste gagn av Jesu kjærlige innbydelse?
4 Hva var folk på Jesu tid utsatt for siden de lot til å være «flådd og kastet omkring», så Jesus følte medlidenhet med dem? Hvilke byrder måtte de bære, og hvordan ville Jesu innbydelse være til hjelp for dem? Svarene på disse spørsmålene kan i høy grad hjelpe oss til å høste gagn av Jesu kjærlige innbydelse til dem som er tynget av byrder.
De som «sliter og er tynget av byrder»
5. Hvorfor passet det godt at apostelen Matteus fortalte om denne begivenheten i Jesu tjeneste?
5 Det er interessant å se at det bare er Matteus som beretter om denne hendelsen i forbindelse med Jesu tjeneste. Matteus, som også ble kalt Levi, hadde vært skatteoppkrever og hadde derfor god kjennskap til en bestemt av de byrdene folket bar. (Matteus 9: 9; Markus 2: 14) I en bok om dagliglivet på Jesu tid heter det: «Skattene som [jødene] måtte betale i form av penger og naturalytelser, var svært tyngende, og de var desto mer tyngende fordi det eksisterte to former for beskatning side om side — verdslige skatter og religiøse skatter — og ingen av dem var lette.» — Daily Life in the Time of Jesus.
6. a) Hvordan var skattesystemet på Jesu tid? b) Hvorfor hadde skatteoppkreverne så dårlig rykte? c) Hva syntes Paulus at han måtte minne sine medkristne om?
6 Noe som gjorde alt dette særlig byrdefullt, var den tidens skattesystem. Romerske embetsmenn overdrog retten til å oppkreve skatter i provinsene til dem som bød høyest. Disse ansatte på sin side folk i lokalmiljøet til å ta seg av det direkte arbeidet med å kreve inn skattene. Hvert ledd i denne pyramiden følte seg fullstendig berettiget til å plusse på en kommisjon, eller godtgjørelse, til seg selv. Lukas forteller for eksempel: «Nå var det en mann der som hadde navnet Sakkeus; og han var overskatteoppkrever, og han var rik.» (Lukas 19: 2) «Overskatteoppkrever» Sakkeus og hans underordnede var tydeligvis blitt rike ved å tyne befolkningen ellers. Det misbruk og den korrupsjon et slikt system gav grobunn for, fikk folk til å regne skatteoppkreverne med blant syndere og skjøger, og det var sannsynligvis vel fortjent i de fleste tilfeller. (Matteus 9: 10; 21: 31, 32; Markus 2: 15; Lukas 7: 34) Siden folk følte at deres byrder nesten ikke var til å bære, er det ikke så merkelig at apostelen Paulus fant det nødvendig å minne sine medkristne om at de ikke skulle irritere seg over det romerske åk, men «gi alle det som tilkommer dem — skatt til ham som gjør krav på skatt; tributt til ham som gjør krav på tributt». — Romerne 13: 7a; jevnfør Lukas 23: 2.
7. Hvordan la romernes straffelover en ekstra byrde på folk?
7 Paulus minnet også de kristne om at de skulle gi «frykt til ham som gjør krav på frykt; ære til ham som gjør krav på ære». (Romerne 13: 7b) Romerne var kjent for sine grusomme og harde straffelover. Pisking, pryl, harde fengselsstraffer og henrettelser ble ofte benyttet for å holde folk nede. (Lukas 23: 32, 33; Apostlenes gjerninger 22: 24, 25) Også de jødiske lederne fikk myndighet til å iverksette slike straffer som de fant for godt. (Matteus 10: 17; Apostlenes gjerninger 5: 40) Et slikt system var i sannhet knugende, for ikke å si direkte undertrykkende overfor dem som levde under det.
8. Hvordan la de religiøse lederne byrder på folk?
8 Noe som var enda verre enn de romerske skattene og lovene, var den byrden som ble lagt på vanlige folk av den tids religiøse ledere. Det ser ut til at det faktisk var dette Jesus først og fremst tenkte på da han sa at folk ’slet og var tynget av byrder’. De religiøse lederne burde gitt underkuede mennesker håp og trøst, men i stedet sa Jesus om dem: «De binder sammen tunge byrder og legger dem på folks skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.» (Matteus 23: 4; Lukas 11: 46) Det er ikke til å komme forbi at evangelieberetningene beskriver de religiøse lederne — og spesielt de skriftlærde og fariseerne — som en hovmodig, hjerteløs og hyklersk gruppe mennesker. De så ned på alminnelige mennesker og betraktet dem som ulærde og urene, og de foraktet utlendinger som holdt til blant dem. I en kommentar til deres holdning heter det: «En mann som lesser for mye på en hest, gjør seg nå for tiden skyldig i lovbrudd. Hva skal man da si om en mann som lesset 613 bud på ’folk av jorden’, folk uten religiøs opplæring, og som ikke gjorde noe for å hjelpe dem, men fordømte dem som ugudelige?» Den virkelige byrden var naturligvis ikke Moseloven, men den veldige mengde tradisjoner som folk ble pålagt å følge.
Den egentlige årsaken til vanskelighetene
9. Hvordan var forholdene blant folk på Jesu tid sammenlignet med forholdene på kong Salomos tid?
9 Noen ganger ble det lagt så store økonomiske byrder på folk at det rådde en utbredt fattigdom. Israelittene måtte betale de rimelige skattene som var forordnet i Moseloven. Under Salomos styre støttet folket også pengekrevende nasjonale oppgaver som reisingen av templet og andre byggverk. (1. Kongebok 7: 1—8; 9: 17—19) Likevel forteller Bibelen at folk «spiste og drakk og var glade. . . . I Juda og Israel, fra Dan til Beʹer-Sjeba, satt hver mann trygt under sitt vintre og sitt fikentre så lenge Salomo levde». (1. Kongebok 4: 20, 25) Hva kom denne forskjellen av?
10. Hva var grunnen til at Israels situasjon var som den var i det første århundre?
10 Så lenge folket holdt fast ved sann tilbedelse, hadde de Jehovas gunst og ble velsignet med trygghet og velstand til tross for nasjonens store utgifter. Men Jehova advarte dem og sa at det ville komme alvorlige tilbakeslag hvis de ’vendte seg bort fra ham og ikke holdt hans bud’. Ja, Israel skulle da «bli et ordtak og et spottord blant alle folk». (1. Kongebok 9: 6, 7) Akkurat slik gikk det. Israel kom under fremmed herredømme, og dette riket som en gang var så herlig, ble nærmest degradert til en koloni. For en høy pris de måtte betale for å ha forsømt sine åndelige forpliktelser!
11. Hvorfor mente Jesus at folk «var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde»?
11 Alt dette hjelper oss til å forstå hvorfor Jesus følte det som om de menneskene han så, «var flådd og kastet omkring». Disse menneskene var israelitter, Jehovas folk, som stort sett forsøkte å leve etter Guds lover og utøve sin tilbedelse på en antagelig måte. Likevel ble de utnyttet og tråkket på, ikke bare av de politiske og kommersielle makthaverne, men også av de frafalne religiøse lederne de hadde blant seg. De var «som sauer uten hyrde» fordi de ikke hadde noen som kunne ta seg av dem og tale deres sak. De trengte hjelp til å mestre en hard virkelighet. Jesu kjærlige og milde innbydelse kom virkelig på et betimelig tidspunkt.
Jesu innbydelse i vår tid
12. Hva er det som gjør at Guds tjenere og andre oppriktige mennesker føler seg presset i vår tid?
12 På mange måter er forholdene tilsvarende i vår tid. Oppriktige mennesker som forsøker å tjene til livets opphold på en hederlig måte, tynges under presset og kravene fra et korrupt samfunnssystem. Ikke engang de som har innviet sitt liv til Jehova, er immune mot en fordervende påvirkning. Det er kommet rapporter som viser at noen av Jehovas tjenere finner det stadig vanskeligere å oppfylle alle sine forpliktelser, selv om de ønsker å gjøre det. De føler seg nedtynget av byrder og er trette og utslitte. Noen har til og med en følelse av at det ville være en lettelse om de kunne kaste fra seg alt og stikke seg bort et eller annet sted for å få anledning til å samle tankene. Har du noen gang følt det slik? Kjenner du noen i din nærmeste krets som er i en slik situasjon? Ja, Jesu hjertelige innbydelse har stor betydning for oss i vår tid.
13. Hvorfor kan vi stole på at Jesus kan hjelpe oss til å finne hvile og bli styrket?
13 Før Jesus kom med sin kjærlige innbydelse, sa han: «Alt er blitt overgitt til meg av min Far, og ingen kjenner Sønnen fullt ut, uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen fullt ut, uten Sønnen og enhver som Sønnen er villig til å åpenbare ham for.» (Matteus 11: 27) Dette nære forholdet mellom Jesus og hans Far utgjør en forsikring om at vi kan komme inn i et nært og personlig forhold til Jehova, «all trøsts Gud», hvis vi tar imot Jesu innbydelse og blir hans disipler. (2. Korinter 1: 3; jevnfør Johannes 14: 6.) Og siden «alt er blitt overgitt til» Jesus Kristus, er han den eneste som har makt og myndighet til å lette våre byrder. Hvilke byrder? Både de byrder som er lagt på oss av korrupte politiske, kommersielle og religiøse systemer, og de byrder som hviler på oss på grunn av vår nedarvede synd og ufullkommenhet. For en oppmuntrende og trøsterik tanke det er helt fra begynnelsen av!
14. Hvem kunne Jesus gi ny styrke?
14 Jesus sa videre: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, og jeg vil gi dere ny styrke.» (Matteus 11: 28) Jesus tok absolutt ikke til orde mot hardt arbeid, for han oppfordret ofte sine disipler til å anstrenge seg i den gjerning de hadde å gjøre. (Lukas 13: 24) Men det at noen «sliter», innebærer at de er nødt til å holde på uavlatelig med et utmattende strev uten å få tilstrekkelig igjen for det. Og det å være «tynget av byrder» sikter til å måtte bære større byrder enn man normalt har kapasitet til. Forskjellen mellom de to former for anstrengelser kan sammenlignes med forskjellen mellom det å grave etter en skjult skatt og det å grave grøfter i en arbeidsleir. Skattegraveren og grøftegraveren utfører begge et like hardt arbeid. For den ene er arbeidet lystbetont, men for den andre er det et endeløst slit. Forskjellen ligger i hensikten med arbeidet, eller mangelen på hensikt.
15. a) Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv hvis vi føler at vi bærer en tung byrde på våre skuldrer? b) Hva kan vi si om hvor byrdene skriver seg fra?
15 Føler du at du «sliter og er tynget av byrder», at det er for mye som legger beslag på din tid og dine krefter? Synes du at de byrdene du bærer, er for tunge for deg? I så fall kan det kanskje hjelpe at du spør deg selv: «Hva er det jeg strever for? Hva slags byrde er det jeg bærer?» I denne forbindelse bemerket en bibelkommentator for over 80 år siden: «Hvis vi betrakter livets byrder, ser vi at de faller i to kategorier; vi kan kalle dem de selvpålagte og de uunngåelige: de som skyldes våre egne handlinger, og de som ikke skyldes våre egne handlinger.» Han tilføyde så: «Hvis vi foretok en oppriktig selvransakelse, ville mange av oss bli overrasket over å se hvor stor del av våre samlede byrder de selvpålagte byrdene utgjør.»
16. Hvilke byrder kan vi i uforstand legge på oss selv?
16 Hva slags byrder kan vi legge på oss selv? Vi lever i vår tid i en materialistisk, fornøyelsessyk og umoralsk verden. (2. Timoteus 3: 1—5) Også innviede kristne er utsatt for et konstant press til å følge verdens moter og livsstil. Apostelen Johannes skrev om «kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av». (1. Johannes 2: 16) Dette er sterke krefter som lett kan påvirke oss. Noen har vært villige til å sette seg i stor gjeld for å kunne nyte flere verdslige fornøyelser eller for å opprettholde en bestemt livsstil. Så blir det til at de må bruke uforholdsmessig mye tid på arbeidet eller påta seg flere jobber for å tjene nok penger til å betale gjelden.
17. Hvilken situasjon kan gjøre det enda vanskeligere å bære byrdene, og hva kan gjøres for å rette på det?
17 Noen kan tenke som så at det ikke er galt å ha eller gjøre noe av det som andre folk har eller gjør, men det er viktig å tenke over om de derved unødig øker sine byrder. (1. Korinter 10: 23) Ettersom et menneske bare kan bære en viss byrde, er det nødvendig å lesse av seg noe for å kunne påta seg en ny byrde. Det er ofte det som er av vesentlig betydning for vår åndelige sunnhet — personlig bibelstudium, møtedeltagelse og felttjeneste — som først blir lesset av. Det fører til tap av åndelig styrke, noe som igjen gjør det enda vanskeligere å bære byrdene. Jesus Kristus advarte mot denne faren da han sa: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare.» (Lukas 21: 34, 35; Hebreerne 12: 1) Det er vanskelig å oppdage en snare og unngå den hvis man er nedlesset av byrder og tappet for krefter.
Hjelp og ny styrke
18. Hva tilbød Jesus dem som kom til ham?
18 Jesus tilbød derfor i sin kjærlighet følgende hjelp: «Kom til meg, . . . og jeg vil gi dere ny styrke.» (Matteus 11: 28) Ordene ’gi ny styrke’ her i vers 28 og «finne ny styrke» i vers 29 kommer fra greske ord som svarer til det ordet som den greske oversettelsen Septuaginta benytter for å gjengi det hebraiske ordet for «sabbat» eller «det å holde sabbat». (2. Mosebok 16: 23) Jesus lovte derfor ikke at de som kom til ham, ikke skulle behøve å arbeide mer, men han lovte at han ville styrke dem så de kunne bli i stand til å utføre det arbeidet de måtte utføre i overensstemmelse med Guds hensikt.
19. Hvordan kan vi ’komme til Jesus’?
19 Hvordan kan vi så ’komme til Jesus’? Jesus sa følgende til sine disipler: «Hvis noen vil følge meg, må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl og stadig følge meg.» (Matteus 16: 24) Det å komme til Jesus innebærer altså å underkaste sin egen vilje under Guds og Kristi vilje og påta seg en viss ansvarsbyrde og bære den til stadighet. Er alt dette for krevende? Er prisen for høy? La oss se på hva Jesus sa etter at han hadde kommet med sin kjærlige innbydelse til dem som er tynget av byrder.
Husker du dette?
◻ På hvilke måter var folk på Jesu tid tynget av byrder?
◻ Hva var den virkelige årsaken til folkets vanskeligheter?
◻ Hvordan bør vi granske oss selv hvis vi føler oss tynget av byrder?
◻ Hvilke byrder kan vi komme til å legge på oss selv hvis vi er uforstandige?
◻ Hvordan kan vi få den nye styrken som Jesus lovte?
[Bilde på side 15]
Hvilke byrder kan vi komme til å legge på oss selv?
[Bilderettigheter på side 15]
Gjengitt med tillatelse av Bahamas turistdepartement