De fant fred i en urolig verden

PÅ OMSLAGET til dette bladet er det et bilde som er tatt under trefninger i Bosnia-Hercegovina. Kan det eksistere fred på et slikt sted? Svaret er faktisk ja. Mens katolske, ortodokse og muslimske grupper i dette tragedierammede landet kjemper om landområder, er det mange enkeltpersoner som lengter etter fred, og noen erfarer allerede fred.

Familien Djorem bodde i Sarajevo, og de var Jehovas vitner. Midt under alle urolighetene i byen besøkte de sine medmennesker regelmessig for å gjøre dem kjent med det gode budskap om Guds rike. (Matteus 24: 14) Hvorfor? Fordi familien Djorem visste at Riket er en virkelig regjering, at det allerede er opprettet i himmelen, og at det er menneskehetens beste og eneste håp om fred. Jehovas vitner har full tillit til «det gode budskap om fred,» som apostelen Paulus kalte det. (Efeserne 2: 17) Takket være slike mennesker som Bozo og Hena Djorem er det stadig flere som erfarer fred i Bosnia-Hercegovina.

Det skal bli virkelig fred

Det er mer å si om familien Djorem. La oss imidlertid først se litt på et annet ektepar som har fått tillit til Guds rike, Artur og Arina. De og de små barna deres bodde i en republikk i det tidligere Sovjetunionen. Da det brøt ut borgerkrig, kjempet Artur for den ene parten i konflikten. Det gikk imidlertid ikke lang tid før han spurte seg selv: «Hvorfor slåss jeg mot disse menneskene, mine tidligere naboer?» Han flyttet fra landet, og etter å ha gjennomgått mange vanskeligheter kom han og resten av familien til Estland.

På en tur til St. Petersburg traff Artur Jehovas vitner, og det han lærte om Guds rike, gjorde dypt inntrykk på ham. Jehova Guds vilje går ut på at hans rike om meget kort tid skal være menneskenes eneste regjering. (Daniel 2: 44) Så skal jorden bli et fredelig sted uten flere borgerkriger eller internasjonale konflikter. Jesaja kom med følgende profeti om den tiden: «Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell. For landet [jorden, NW] er fylt av kjennskap til [Jehova], som vannet dekker havets bunn.» — Jesaja 11: 9.

Artur så hvordan en kunstner hadde illustrert den framtidige, fredelige, nye jord, i et hjelpemiddel til bibelstudium som et av Jehovas vitner viste ham, og han bemerket at han hadde bodd på et sted som så slik ut, men som nå ble ødelagt av borgerkrig. I Estland studerer nå Artur og de andre i familien Bibelen sammen med Jehovas vitner og lærer mer om Guds rike.

Fred under urolighetene

Salme 37: 37 sier: «Gi akt på den som er hel i sin ferd, og se på den som er oppriktig! Det er framtid for fredsæl mann.» For en som er oppriktig og hel i sin ferd, er freden i virkeligheten ikke bare knyttet til framtiden. Han opplever en slik fred allerede nå. Hvordan er det mulig? Tenk over noe som en mann som heter Paul, opplevde.

Paul bor i en avsidesliggende flyktningleir i det sørvestlige Etiopia, men kommer fra et av nabolandene. I sitt hjemland traff han et av Jehovas vitner, en mann som arbeidet for et oljeselskap, og vedkommende gav ham et hjelpemiddel til bibelstudium, boken Den sannhet som fører til evig liv.a Paul traff aldri forkynneren igjen, men han studerte boken grundig. På grunn av borgerkrig havnet han i en flyktningleir i Etiopia, og der snakket han med andre om det han hadde lært. Etter hvert var det en liten gruppe som godtok dette som sannheten. Snart var de i gang med å forkynne for andre i leiren om det de hadde lært.

Paul skrev til Selskapet Vakttårnets hovedkontor og bad om hjelp. En forkynner ble sendt fra Addis Abeba, og han ble selvsagt storlig forbauset da han oppdaget at 35 personer satt og ventet på ham, klare til å lære mer om Guds rike. Det ble truffet tiltak med tanke på at de skulle få regelmessig hjelp.

Hvordan kan vi si at Paul og andre har fred, når deres situasjon er så vanskelig? De har tillit til Gud. Når uroligheter i denne verden får følger for dem, anvender de Bibelens veiledning: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse.» Som følge av det føler de en tilfredshet som er sjelden i vår tid. Apostelen Paulus’ ord til menigheten i Filippi gjelder dem: «Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» Ja, de står i et nært forhold til Jehova, «fredens Gud». — Filipperne 4: 6, 7, 9.

Fred allerede nå

Den kongen som regjerer i Guds rike, er Jesus Kristus, som i Bibelen blir kalt «Fredsfyrste». (Jesaja 9: 6) Om ham sa en av fortidens profeter: «Han skal skape fred for folkene, hans velde skal nå fra hav til hav, fra Eufrat til jordens ender.» (Sakarja 9: 10) Slike inspirerte ord fikk stor innvirkning på livet til en mann som het José.

En gang satt José i fengsel. Han var terrorist og var blitt arrestert mens han gjorde forberedelser til å sprenge en politiforlegning i luften. Han mente at vold var det eneste som kunne få regjeringen til å rette på forholdene i landet. Mens han satt i fengsel, begynte Jehovas vitner å studere Bibelen med hans kone.

Da José var blitt løslatt, begynte også han å studere Bibelen, og snart begynte det som står i Salme 85: 9, å få sin anvendelse på ham: «Jeg vil høre hva Gud, [Jehova], sier. Han forkynner fred for sitt folk, sine fromme.» Verset slutter imidlertid med en advarsel: «Bare de ikke vender seg til dårskap!» En som søker Jehovas fred, vil altså ikke med overlegg handle uavhengig, i strid med Jehovas vilje.

I dag er José og hans kone kristne Ordets tjenere. De er med på å hjelpe andre til å forstå at Jehova Guds rike er løsningen på de problemene som José tidligere prøvde å løse ved hjelp av hjemmelagde bomber. De stoler på Bibelen, som sier: «Da gir [Jehova] det som godt er.» (Salme 85: 13) Ja, José besøkte nylig den forlegningen som han tidligere hadde hatt planer om å sprenge i luften. Hvorfor? For å snakke med folk som bor der, om Guds rike.

Fredelige mennesker

I Salme 37: 10, 11 sier Bibelen: «Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke. Men de tålsomme skal arve landet og glede seg over lykke og fred.» Dette er virkelig strålende utsikter!

Legg imidlertid merke til at det bare er «de tålsomme» som erfarer Jehovas fred. De som søker fred, må kanskje lære å være fredelige. Det var tilfellet med Keith, som bor i New Zealand. Keith ble gjerne beskrevet som «sterk både hva fysikk og personlighet angår, aggressiv og kranglevoren». Han var medlem av en gjeng og bodde i et hus som var den rene festningen, med hager som ble bevoktet av tre hunder som skulle holde uvedkommende på avstand. Hans kone, som han hadde seks barn med, skilte seg fra ham.

Da Keith traff Jehovas vitner, fikk det gode budskap innvirkning på hans liv. Snart gikk han og barna på Jehovas vitners møter. Han klipte det lange håret, som nådde ham til livet, og begynte å snakke med sine tidligere omgangsfeller om Guds rike. Noen av dem begynte å studere Bibelen.

I likhet med millioner av andre verden over som har en rett hjertetilstand, hadde Keith begynt å handle i samsvar med apostelen Peters ord: «Den som vil elske livet og se gode dager, . . . han skal vende seg bort fra det som er ondt, og gjøre det som er godt; han skal søke fred og jage etter den.» (1. Peter 3: 10, 11) Keiths ekskone samtykte i å gifte seg med ham igjen, og han lærer nå å «søke fred og jage etter den».

Jehovas fred har vært livreddende for mange mennesker, deriblant for en forhenværende idrettsmann som er født i det tidligere Sovjetunionen. Han vant medaljer i OL, men ble desillusjonert og tydde til narkotika og alkohol. Etter 19 begivenhetsrike år da han blant annet hadde sonet en dom på tre år i en arbeidsleir i Sibir, hadde reist til Canada som blindpassasjer på en båt og hadde holdt på å sette livet til to ganger på grunn av sitt narkotikamisbruk, bad han til Gud om hjelp til å finne en virkelig mening med livet. Ved å studere Bibelen sammen med russisktalende Jehovas vitner fikk han svar på spørsmålene sine. Nå har denne mannen, i likhet med millioner av andre, fred med Gud og med seg selv.

Oppstandelseshåpet

La oss til slutt vende tilbake til Bozo og Hena Djorem i Sarajevo. Dette ekteparet hadde en fem år gammel datter, som het Magdalena. En dag i juli i fjor da de alle tre var på vei ut i forkynnelsesarbeidet, mistet de livet i en granateksplosjon. Hva med den freden de hadde forkynt for andre om? Viser det at de ble drept av granaten, at dette ikke er noen sann fred?

Nei, slett ikke! I denne tingenes ordning inntreffer det tragedier. Noen blir drept av bomber eller granater. Noen dør av sykdom eller i ulykker. Mange dør på grunn av alderdom. De som har Guds fred, er ikke forskånet for dette, men selv om de vet at slikt kan skje med dem, er de ikke uten håp.

Jesus kom med følgende løfte til Marta: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør.» (Johannes 11: 25) Familien Djorem trodde på dette, i likhet med alle andre Jehovas vitner. De trodde på at hvis de skulle dø, ville de bli oppreist til liv på en jord hvor det virkelig ville være fred. Jehova Gud «skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet». — Åpenbaringen 21: 4.

Kort tid før Jesus døde, sa han til sine etterfølgere: «Min fred gir jeg dere. . . . La ikke deres hjerter bli urolige.» (Johannes 14: 27) Vi gleder oss med familien Djorem, som hadde fred, og som kommer til å få oppleve det i enda høyere grad i oppstandelsen. Vi gleder oss på vegne av alle som tilber Jehova, fredens Gud. De har fred i sinnet. De har fred med Gud. De går inn for å holde fred med andre mennesker. Og de har tillit til at de vil få oppleve en fredelig framtid. Ja, de har fred, selv om de lever i en urolig verden. Alle som tilber Gud i ånd og sannhet, har fred. Måtte også du finne en slik fred.

[Fotnote]

[Bilder på side 7]

De har funnet fred til tross for at de lever i en urolig verden