Jehova — en Gud som elsker rettferdighet

EN JENTE i Sarajevo spør seg selv om hvorfor barna der i byen utsettes for så store lidelser. «Vi har ikke gjort noe. Vi er uskyldige,» sier hun. Fortvilte argentinske mødre har kommet sammen på et torg i Buenos Aires i omkring 15 år nå og protestert mot at sønnene deres er forsvunnet. En afrikaner som heter Emmanuel, opplevde at hans mor og hans tre søstre ble brutalt myrdet under etniske stridigheter, og han insisterer på at «alle skal få lønn som fortjent . . . Vi krever rettferdighet».

Rettferdighet er en av Jehova Guds grunnleggende egenskaper. «Rettferdige er alle hans veier,» sier Bibelen. Ja, Jehova «elsker rett og rettferd». (5. Mosebok 32: 4; Salme 33: 5) For å lære Gud godt å kjenne må vi forstå hans rettferdighet og lære oss å etterligne den. — Hosea 2: 19, 20; Efeserne 5: 1.

Vår forståelse av hva rettferdighet er, er nok farget av det syn folk flest har på dette. I noen deler av verden blir begrepet rettferdighet ofte billedlig framstilt ved en kvinne med bind for øynene og med et sverd i den ene hånden og en skålvekt i den andre. Det er meningen at menneskers rettferdighet skal være upartisk, altså blind for rikdom og makt. Den skal veie skyldspørsmålet nøye før avgjørelsen treffes. Med sverdet skal rettferdigheten beskytte de uskyldige og straffe overtrederne.

En bok om etikk i teori og praksis sier at «rettferdighet er knyttet til lover, forpliktelser, rettigheter og plikter og blir utmålt i henhold til likhetsprinsippet og etter fortjeneste». (Right and Reason—Ethics in Theory and Practice) Men Jehovas rettferdighet omfatter så mye mer enn det. Det ser vi når vi tenker over de gjerninger Jesus Kristus gjorde, og de egenskaper han la for dagen, i og med at han i så høy grad ligner sin himmelske Far. — Hebreerne 1: 3.

Evangelieskribenten Matteus anvendte Jesaja 42: 3 på Jesus og sa: «Han skal ikke knuse noe knekket siv og ikke slokke noen ulmende linveke før han fører retten fram til seier.» Jesus forkynte et trøsterikt budskap for mennesker som var som knekkede siv, nedbøyde og tråkket på. De var som ulmende lampeveker i den forstand at de nesten hadde mistet livsgnisten. Jesus knuste ikke et knekket siv og slokket ikke en ulmende veke, billedlig talt. Han hadde isteden medlidenhet med dem som hadde det vanskelig, og han underviste dem, helbredet dem og gjorde Jehova Guds rettferdighet kjent for dem. (Matteus 12: 10—21) Som det var forutsagt i Jesajas profeti, gav denne formen for rettferdighet grunn til håp.

Jehovas rettferdighet og hans barmhjertighet

Guds rettferdighet er uløselig knyttet til barmhjertighet. Dette kom tydelig fram da Jesus var her på jorden. Han gjenspeilte Guds normer for rett og rettferd på en fullkommen måte, mens de skriftlærde og fariseerne prøvde å bli rettferdige ved å følge en samling av strenge lover som de for en stor del hadde laget selv. Den loviske rettferdigheten de stod for, gav stort sett ikke rom for barmhjertighet. Mange av konfrontasjonene mellom Jesus og fariseerne dreide seg om spørsmålet: Hva er sann rettferdighet? — Matteus 9: 10—13; Markus 3: 1—5; Lukas 7: 36—47.

Jesus viste hva det vil si å behandle andre på en rettferdig måte. En som var kyndig i loven, spurte en gang Jesus om hva det var nødvendig å gjøre for å arve evig liv. Jesus stilte ham da et spørsmål, og da mannen svarte at de to viktigste budene var at man skulle elske Gud av hele sitt hjerte og sinn og av hele sin sjel og styrke og elske sin neste som seg selv, roste Jesus ham. Mannen spurte så: «Hvem er egentlig min neste?» Jesus besvarte dette spørsmålet ved å fortelle lignelsen om den barmhjertige samaritan. — Lukas 10: 25—37.

I lignelsen om den barmhjertige samaritan kaster Jesus lys over Jehovas rettferdighet og hans barmhjertige måte å dømme på. Samaritanen handlet rettskaffent, rettferdig og barmhjertig da han uselvisk hjalp en fremmed mann som var skadet. Jesus handlet selv i samme ånd da han var på jorden. Han var rettferdig. Dessuten gav han sitt liv for nødstilte mennesker, den syndige, ufullkomne menneskehet, som er underlagt lidelser, sykdom og død. Apostelen Paulus knyttet rettferdighetsbegrepet til gjenløsningsordningen. Han skrev: «Liksom følgen av én overtredelse var fordømmelse for alle slags mennesker, så er også følgen av én rettferdiggjørende handling [eller «én rettferdig handling», fotnoten i NW, referanseutgaven] at alle slags mennesker blir erklært rettferdige til liv.» (Romerne 5: 18) Denne ’ene rettferdige handling’ sikter til Guds ordning for å frelse alle lydige mennesker fra de katastrofale følgene av Adams synd, som de ikke var direkte ansvarlige for.

Ved Guds rettferdighet kan syndige mennesker bli gjenløst, samtidig som rettferdige prinsipper blir opprettholdt. Det ville ha vært både urettferdig og ukjærlig å overse synden, for det ville ha oppmuntret til lovløshet. Hvis hensikten med Guds rettferdighet på den annen side bare hadde vært å belønne eller straffe, ville hele menneskeheten ha vært i en håpløs situasjon. «Den lønn synden betaler, er døden,» sier Bibelen, og «det er ingen som er rettferdig, ikke en eneste». (Romerne 3: 10; 6: 23) Jehova tilveiebrakte et sonoffer for menneskenes synder, noe som kostet både ham og hans elskede Sønn mye. — 1. Johannes 2: 1, 2.

Gjenløsningsordningen viser at Guds rettferdighet er uløselig knyttet til den kjærlighet som er basert på prinsipper (gresk: a·gaʹpe). Guds rettferdighet er i virkeligheten hans rettferdige prinsipper i praksis — den gjenspeiler de moralnormer han står for. Guds rettferdighet er derfor bygd på den a·gaʹpe-kjærlighet som han viser. (Matteus 5: 43—48) Hvis vi har en god forståelse av Jehovas rettferdighet, vil vi derfor ha fullstendig tillit til alle hans dommer. Han er «hele jordens dommer», og han gjør alltid det som er rett. — 1. Mosebok 18: 25; Salme 119: 75.

Etterlign Jehovas rettferdighet

Bibelen formaner oss til å ’bli etterlignere av Gud’. (Efeserne 5: 1) Det innebærer å etterligne hans rettferdighet så vel som hans kjærlighet. Men ettersom vi er ufullkomne, er ikke våre veier så opphøyde som Jehova Guds veier. (Jesaja 55: 8, 9; Esekiel 18: 25) Hvordan kan så vi vise at vi elsker rettferdighet? Ved å ta på «den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». (Efeserne 4: 24) Da vil vi elske det som Gud elsker, og hate det som han hater. Sann rettferdighet får en til å sky vold, umoral, urenhet og frafall, ettersom alt dette krenker det som er hellig. (Salme 11: 5; Efeserne 5: 3—5; 2. Timoteus 2: 16, 17) Når vi etterligner Guds rettferdighet, vil vi også vise oppriktig interesse for andre. — Salme 37: 21; Romerne 15: 1—3.

Hvis vi verdsetter den barmhjertighet som er knyttet til Guds rettferdighet, vil vi dessuten ikke ha en tilbøyelighet til å dømme våre åndelige brødre eller søstre. Hvordan skulle vel vi kunne forstå dem like godt som Jehova gjør? Ville ikke en slik vurdering bygge på forutinntatte meninger? Jesus advarte derfor: «Slutt med å dømme, for at dere ikke skal bli dømt; for med den dom dere dømmer med, skal dere bli dømt; og med det mål dere måler ut med, skal de måle ut til dere. Hvorfor ser du da på strået i din brors øye, men tenker ikke på bjelken i ditt eget øye? Eller hvordan kan du si til din bror: ’La meg dra ut strået av øyet ditt’, når, se, det er en bjelke i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye, og så vil du se tydelig hvordan du kan dra strået ut av din brors øye.» (Matteus 7: 1—5) Når vi foretar en ærlig vurdering av våre egne ufullkommenheter, får det oss til å unnlate å bedømme andre på en måte som Jehova ville betrakte som urettferdig.

Utnevnte eldste i menighetene er forpliktet til å dømme i saker som dreier seg om alvorlige overtredelser. (1. Korinter 5: 12, 13) Når de gjør det, har de i tankene at Guds rettferdighet krever at det blir vist barmhjertighet når det er rom for det. Det kan imidlertid være at det ikke er grunnlag for å vise barmhjertighet, for eksempel når en synder ikke angrer. Men når de eldste utstøter en slik overtreder av menigheten, gjør de det ikke av hevngjerrighet. De håper at selve utstøtelsen skal bringe ham til fornuft. (Jevnfør Esekiel 18: 23.) Under Kristi ledelse tjener de eldste rettferdighetens interesser, noe som innbefatter at de er som «et ly mot vinden». (Jesaja 32: 1, 2) Derfor må de være upartiske og rimelige. — 5. Mosebok 1: 16, 17.

Så sæd i rettferdighet

Mens vi venter på Guds rettferdige, nye verden, må vi ’søke rettferdighet’, så vi kan ha Guds gunst. (Sefanja 2: 3, NW; 2. Peter 3: 13) Denne tanken blir vakkert uttrykt i Hosea 10: 12 (NW), hvor det står: «Så sæd for dere selv i rettferdighet; høst i samsvar med kjærlig godhet. Dyrk opp dyrkbar jord til dere selv, når det er tid for å søke Jehova, inntil han kommer og lærer dere rettferdighet.»

Vi har mange muligheter i hverdagen til å ’så sæd i rettferdighet’, slik Jesus viste i lignelsen om den barmhjertige samaritan. Jehova kommer til å sørge for at vi får ’høste i samsvar med kjærlig godhet’. Hvis vi fortsetter å vandre på «rettens sti», kommer Jehova til å fortsette å lære oss rettferdighet under Rikets styre. (Jesaja 40: 14, NW) Etter hvert som tiden går, kommer vi utvilsomt til å sette større og større pris på det at Jehova er en Gud som elsker rettferdighet. — Salme 33: 4, 5.

[Bilde på side 23]

Lignelsen om den barmhjertige samaritan kaster lys over Jehovas rettferdighet

[Bilde på side 23]

Jesus hadde medfølelse med vanskeligstilte mennesker som var som knekkede siv