De gjorde Jehovas vilje

Hvordan Isak fikk en kone

DEN eldre mannen som satt ved brønnen, var utslitt. Han og hans reisefølge og de ti kamelene deres hadde reist hele veien fra Be’er-Sjeba-området til det nordlige Mesopotamia — en strekning på over 80 mil.a Nå som de hadde kommet fram, satte den slitne mannen seg ned for å tenke over det vanskelige oppdraget han var sendt ut på. Hvem var denne mannen, og hvorfor hadde han lagt ut på denne anstrengende reisen?

Mannen var Abrahams tjener, «den eldste i hans husstand». (1. Mosebok 24: 2) Han er ikke navngitt i beretningen, men dette var etter alt å dømme Elieser, som Abraham en gang omtalte som ’en sønn av sin husstand’ og som den som kom til å ’etterfølge ham som arving’. (1. Mosebok 15: 2, 3) Det var naturligvis den gangen Abraham og Sara var barnløse. Nå var deres sønn, Isak, 40 år gammel, og selv om Elieser ikke lenger var Abrahams fremste arving, var han fremdeles hans tjener. Han stilte derfor opp da Abraham bad ham om noe som bød på en stor utfordring. Hva var det han bad om?

En utfordring

På Abrahams tid hadde et ekteskap ikke bare betydning for familien, men også for hele stammen, hele det patriarkalske samfunnet. Det var derfor vanlig at foreldrene valgte en ektefelle til barna sine. Men Abraham stod overfor et dilemma da han skulle finne en kone til sin sønn Isak. Kanaaneerne, som de bodde blant, hadde et ugudelig levesett, så det var ikke tale om at Isak skulle gifte seg med en kanaaneisk kvinne. (5. Mosebok 18: 9—12) Det var vanlig at en mann giftet seg med en som tilhørte hans egen stamme, men Abrahams slektninger bodde mange hundre kilometer unna, i det nordlige Mesopotamia. Han kunne ikke ganske enkelt be Isak om å flytte dit, for Jehova hadde lovt Abraham: «Til din ætt skal jeg gi dette landet», Kanaans land. (1. Mosebok 24: 7) Abraham sa derfor til Elieser: «Du skal dra til mitt land og til mine slektninger, og du skal visselig hente en hustru til min sønn, til Isak.» — 1. Mosebok 24: 4.

Da Elieser hadde kommet fram, satte han seg og hvilte ved brønnen mens hans tenkte over oppdraget sitt. Han var klar over at kvinnene snart ville komme til brønnen og hente vann for kvelden. Han bønnfalt derfor Jehova: «Den unge kvinnen som jeg sier dette til: ’Vær snill og senk vannkrukken din, så jeg kan få drikke’, og som da sier: ’Drikk, og jeg skal også gi vann til kamelene dine’ — henne er det du skal bestemme for din tjener, for Isak; og la meg ved dette vite at du har vist min herre lojal kjærlighet.» — 1. Mosebok 24: 14.

Mens han ennå bad, kom en tiltrekkende ung kvinne som het Rebekka, gående. «Vær snill og gi meg en liten slurk vann fra krukken din,» sa Elieser til henne. Rebekka lot ham få drikke, og så sa hun: «Også til dine kameler skal jeg dra opp vann, inntil de har drukket ferdig.» Det var litt av et tilbud, for en tørst kamel kan drikke bortimot 100 liter vann på bare ti minutter! Enten Eliesers kameler var fullt så tørste eller ikke, må Rebekka ha visst at det hun tilbød seg å gjøre, var anstrengende. Likevel «skyndte hun seg og tømte krukken sin i drikketrauet og løp gang på gang bort til brønnen igjen for å dra opp vann, og hun fortsatte å dra opp vann til alle kamelene hans». — 1. Mosebok 24: 15—20.

Elieser skjønte at Jehova ledet det hele. Han gav Rebekka en nesering av gull og to gullarmbånd som var verd omkring 9000 kroner etter dagens verdi. Da Rebekka fortalte at hun var barnebarn av Nakor, Abrahams bror, bad Elieser en takkebønn til Gud. «Jehova [har] ført meg til min herres brødres hus,» sa han. (1. Mosebok 24: 22—27) Elieser ble tatt med til Rebekkas familie. Siden ble Rebekka Isaks kone, og hun hadde det privilegium å bli en av Messias’, Jesu, aner.

Hva vi kan lære

Jehova bønnhørte Elieser og velsignet de anstrengelsene han gjorde seg for å finne en gudfryktig ektefelle til Isak. Men husk at Isaks ekteskap hadde direkte sammenheng med Guds hensikt når det gjaldt å frambringe en ætt gjennom Abraham. Denne beretningen bør derfor ikke få oss til å trekke den konklusjon at alle som ber om en ektefelle, vil få en på mirakuløst vis. Hvis vi holder oss til Jehovas prinsipper, vil han imidlertid gi oss styrke til å holde ut de utfordringene som livet fører med seg for både gifte og enslige. — 1. Korinter 7: 8, 9, 28; jevnfør Filipperne 4: 11—13.

Elieser måtte anstrenge seg kraftig for å gjøre tingene på Jehovas måte. Det kan være at vi også erfarer at det ikke alltid er lett å rette seg etter Jehovas normer. Kanskje det for eksempel er vanskelig å finne arbeid som ikke går ut over teokratiske gjøremål, en ektefelle som er gudfryktig, omgangsfeller som er oppbyggende, eller underholdning som ikke er nedbrytende. (Matteus 6: 33; 1. Korinter 7: 39; 15: 33; Efeserne 4: 17—19) Men Jehova kan holde oppe dem som nekter å gå på akkord med bibelske prinsipper. Bibelen lover: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» — Ordspråkene 3: 5, 6.

[Fotnote]