«Hele den forpliktelse mennesket har»

«Frykt den sanne Gud og hold hans bud. For dette er hele den forpliktelse mennesket har.» — FORKYNNEREN 12: 13.

1, 2. Hvorfor bør vi tenke over den forpliktelse vi har overfor Gud?

«HVA krever Jehova til gjengjeld av deg?» En profet i gammel tid stilte det spørsmålet. Så nevnte han hva Jehova krever — du skal øve rett, elske godhet og vandre beskjedent med Gud. — Mika 6: 8.

² Nå i vår tid, da det blir lagt vekt på individuell selvhevdelse og uavhengighet, er det mange som ikke liker tanken på at Gud krever noe av dem. De vil ikke føle seg forpliktet til noe. Men hva med den konklusjonen som Salomo kom til i Forkynnerens bok? «Konklusjonen på det hele, etter at alt er blitt hørt, er: Frykt den sanne Gud og hold hans bud. For dette er hele den forpliktelse mennesket har.» — Forkynneren 12: 13.

 3. Hvorfor bør vi ta det som står i Forkynnerens bok, alvorlig?

³ Uansett hvilke forhold vi lever under, og hvilket syn vi har på livet, kan vi ha stort gagn av å tenke over hva som lå til grunn for denne konklusjonen. Kong Salomo, som skrev denne inspirerte boken, tok opp til vurdering noen av de tingene som hører dagliglivet til. Noen vil nok ved første øyekast komme til at hans analyse stort sett er negativ. Men den var inspirert av Gud og kan hjelpe oss til å vurdere det vi foretar oss, og det vi prioriterer. En slik vurdering vil øke vår glede.

Hva som opptar mange

 4. Hva var det Salomo gransket og drøftet i Forkynnerens bok?

⁴ Salomo undersøkte nøye ’menneskesønnenes beskjeftigelse’. «Jeg vendte mitt hjerte til å søke og utforske visdommen i forbindelse med alt som er blitt gjort under himlene.» Med «beskjeftigelse» siktet ikke Salomo nødvendigvis til en jobb, et fast arbeid, men til alt det som menn og kvinner er opptatt med i løpet av livet. (Forkynneren 1: 13) La oss se litt nærmere på noe av det som folk gjerne er mest opptatt med, eller mest beskjeftiget med, og så sammenligne det med det vi selv foretar oss og prioriterer.

 5. Hva er det mange mennesker er særlig opptatt av?

⁵ Det er ikke tvil om at penger ofte spiller en sentral rolle i folks liv. Ingen kan med rette si at Salomo hadde det nonchalante syn på penger som noen velstående mennesker har. Han var helt på det rene med at han trengte noen penger; å ha nok penger er bedre enn å måtte leve asketisk eller i fattigdom. (Forkynneren 7: 11, 12) Men du har sikkert sett at penger og det som kan fås for penger, kan bli det viktigste målet i livet — både for fattig og for rik.

 6. Hva kan en av Jesu illustrasjoner og Salomos egen erfaring lære oss om penger?

⁶ Du husker kanskje Jesu illustrasjon om den rike mann, som arbeidet for å skaffe seg mer og mer, men aldri ble fornøyd. Gud holdt ham for å være en ufornuftig mann. Hvorfor? Fordi ’livet ikke kommer av de ting vi eier’. (Lukas 12: 15—21) Det Salomo erfarte — sannsynligvis i større utstrekning enn det vi har erfart — bekrefter Jesu ord. Les beskrivelsen i Forkynneren 2: 4—9. I en tid konsentrerte Salomo seg om å skaffe seg rikdom. Han bygde seg prektige hus og laget flotte hager. Han hadde råd til å skaffe seg vakre kvinner. Følte han dyp tilfredshet som følge av velstanden og det som velstanden gjorde det mulig for ham å gjøre? Følte han at han virkelig utrettet noe, og følte han at velstanden gav ham en mening med livet? Han svarte ærlig: «Jeg vendte meg mot alle mine verk som mine hender hadde utført, og mot det harde arbeid som jeg hadde arbeidet hardt for å utføre, og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel ved noe under solen.» — Forkynneren 2: 11; 4: 8.

 7. a) Hva viser erfaringen når det gjelder verdien av penger? b) Hva har du personlig sett, som bekrefter den konklusjonen Salomo kom til?

⁷ Dette er realistisk, en sannhet som er tydelig i mange menneskers liv. Vi må innrømme at vi ikke får løst alle problemer ved å ha mer penger, selv om noen problemer nok ville bli løst. Det ville for eksempel bli lettere å skaffe seg mat og klær. Men vi kan bare ha på oss ett sett klær om gangen, og det er grenser for hvor mye vi kan spise og drikke. Og du har sikkert lest om rike mennesker som ikke er særlig lykkelige, på grunn av skilsmisse, alkohol- eller narkotikamisbruk eller feider med slektninger. Mangemillionæren J. P. Getty sa: «Penger har ikke nødvendigvis noen forbindelse med lykke. De er kanskje snarere årsak til mangel på lykke.» Det var med god grunn Salomo sa at det var tomhet å elske sølv. Merk deg på den annen side også disse ordene av Salomo: «Søt er søvnen for den som tjener, uansett om det er lite eller mye han spiser; men den rikes overflod tillater ham ikke å sove.» — Forkynneren 5: 10—12.

 8. Hvilken grunn har vi til ikke å overvurdere betydningen av penger?

⁸ Penger og eiendeler gir oss heller ikke en følelse av tilfredshet når det gjelder framtiden. Hvis du hadde flere penger og eide flere ting, ville du trolig ha vært mer bekymret for hvordan du skulle passe på alt sammen, og du ville likevel ikke vite hva morgendagen ville bringe. Kan det være at du kommer til å miste alt sammen og til og med livet? (Forkynneren 5: 13—17; 9: 11, 12) Det skulle altså ikke være vanskelig å se hvorfor vårt liv, vår beskjeftigelse, bør ha en mer opphøyd og mer varig mening enn å dreie seg om penger og eiendeler.

Familie, berømmelse og makt

 9. Hvorfor var det med rette at Salomo tok familieliv med i sin vurdering?

⁹ I sin analyse av livet tok Salomo også for seg det å være opptatt av familien. Bibelen sier en hel del om familieliv, deriblant gleden ved å ha og oppdra barn. (1. Mosebok 2: 22—24; Salme 127: 3—5; Ordspråkene 5: 15, 18—20; 6: 20; Markus 10: 6—9; Efeserne 5: 22—33) Men er dette det viktigste i livet? Det er visst mange som mener det, i betraktning av den vekt som noen kulturer legger på ekteskap, barn og familiebånd. Men Forkynneren 6: 3 viser at ikke engang det å få hundre barn er en nøkkel til tilfredshet i livet. Tenk på hvor mange foreldre som har ofret mye for barna sine for å kunne gi dem en god start i livet og gjøre tilværelsen lettere for dem. Det er edelt gjort, men vår Skaper mente så visst ikke at hovedformålet med vår eksistens rett og slett skulle være at vi overførte livet til neste generasjon, slik dyrene instinktivt gjør for å bevare arten.

10. Hvorfor kan det vise seg å være tomhet å fokusere for mye på familien?

¹⁰ Salomo kom inn på noen av familielivets realiteter. Det kan for eksempel være at en mann konsentrerer seg om å sørge for sine barn og barnebarn. Men vil disse være vise? Eller vil de vise seg å være dåraktige med hensyn til det han har strevd med å samle til dem? I så fall vil det virkelig være «tomhet og en stor ulykke». — Forkynneren 2: 18—21; 1. Kongebok 12: 8; 2. Krønikebok 12: 1—4, 9.

11, 12. a) Hva har noen konsentrert seg om i livet sitt? b) Hvordan kan vi si at det å trakte etter en fremtredende posisjon er «jag etter vind»?

¹¹ Mange har gått til den andre ytterlighet og vært så opptatt av å oppnå berømmelse eller makt over andre at det har gått ut over et normalt familieliv. Dette er en feil som kanskje er vanligere blant gutter og menn enn blant jenter og kvinner. Har du sett denne tendensen hos dine skolekamerater, kolleger eller naboer? Mange prøver desperat å bli lagt merke til, å bli noe eller å få myndighet over andre. Men hvor meningsfylt er dette egentlig?

¹² Tenk på hvordan noen strever for å bli berømte, enten i liten eller i stor målestokk. Vi ser det på skolen, i nabolaget og i forskjellige foreninger og lignende. Dette er også en drivkraft hos dem som ønsker å bli kjent innen kunst, underholdning og politikk. Men er det ikke i bunn og grunn fåfengt å trakte etter dette? Salomo sa med rette at det var «jag etter vind». (Forkynneren 4: 4) Hvor mange er det egentlig som vet om det hvis en ungdom markerer seg i en klubb, på et idrettslag eller i en musikkgruppe, eller hvis en mann eller kvinne oppnår anseelse i en bedrift eller et lokalsamfunn? Vet folk flest på den andre kanten av jorden (eller av det samme landet, for den saks skyld) at vedkommende finnes? Eller går livet videre, uten at de overhodet er klar over den lille berømmelse som han eller hun nyter? Det samme kan sies om en hvilken som helst makt eller myndighet som noen oppnår på arbeidsplassen, i en by eller blant en gruppe.

13. a) Hvordan hjelper Forkynneren 9: 4, 5 oss til å få et rett syn på det å trakte etter makt eller en fremtredende posisjon? b) Hvilke kjensgjerninger bør vi se i øynene hvis det var slik at det livet vi lever nå, er alt vi kan vente oss? (Se fotnoten.)

¹³ Hva betyr vel en slik framstående posisjon eller myndighet i det lange løp? Etter hvert som den ene generasjonen forsvinner og den neste kommer, går også de framstående og mektige bort og blir glemt. Det gjelder musikere og andre kunstnere, byggmestere, samfunnsreformatorer og så videre, akkurat som det gjelder de fleste politikere og militære ledere. Hvor mange slike mennesker som levde på 1700-tallet, kan du navngi? Salomo sa treffende: «En levende hund er bedre stilt enn en død løve. For de levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting, og . . . minnet om dem er glemt.» (Forkynneren 9: 4, 5) Og hvis det livet vi lever nå, er det eneste vi kan vente oss, er det virkelig tomhet å strebe etter makt eller en fremtredende posisjon.a

Hva vi fokuserer på, og vår forpliktelse

14. Hvorfor bør Forkynnerens bok være til hjelp for oss personlig?

¹⁴ Salomo kommenterte ikke mange aktiviteter, mål og fornøyelser som mennesker fokuserer på i sitt liv. Men det han skrev, er nok. Vi behøver ikke å se på Forkynnerens bok som en dyster eller negativ bok. Vår drøftelse her har vært en realistisk drøftelse av en bok i Bibelen som Jehova Gud med hensikt har inspirert til gagn for oss. Den kan hjelpe hver og én av oss til å få et riktig syn på livet og hva vi bør fokusere på. (Forkynneren 7: 2; 2. Timoteus 3: 16, 17) Dette er særlig tilfellet i betraktning av den konklusjonen som Jehova hjalp Salomo til å komme til.

15, 16. a) Hvordan så Salomo på det å glede seg over livet? b) Hva sa Salomo er en forutsetning for at vi skal kunne glede oss over livet?

¹⁵ Én ting som Salomo flere ganger kom inn på, var at den sanne Guds tjenere bør finne glede i det de gjør framfor Ham. «Jeg er blitt klar over at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og å gjøre godt i livet, og også at hvert menneske bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid. Det er Guds gave.» (Forkynneren 2: 24; 3: 12, 13; 5: 18; 8: 15) Legg merke til at Salomo ikke oppmuntret til vill festing; han gjorde seg heller ikke til talsmann for holdningen: ’La oss spise og drikke og være glade, for i morgen dør vi.’ (1. Korinter 15: 14, 32—34) Han mente at vi bør finne glede i normale nytelser, som det å spise og drikke, mens vi ’gjør godt i livet’. Det betyr utvilsomt at vi i vårt liv fokuserer på å gjøre Skaperens vilje, han som bestemmer hva som virkelig er godt. — Salme 25: 8; Forkynneren 9: 1; Markus 10: 17, 18; Romerne 12: 2.

¹⁶ Salomo skrev: «Gå og spis din mat med glede og drikk din vin med et glad hjerte, for den sanne Gud har allerede funnet behag i dine gjerninger.» (Forkynneren 9: 7—9) Ja, en mann eller kvinne som virkelig lever et rikt og meningsfylt liv, er aktiv med hensyn til gjerninger som Jehova finner behag i. Det betyr at vi hele tiden må ta ham i betraktning. Dette er en helt annen holdning enn den som er vanlig blant folk i sin alminnelighet, som lever sitt liv i samsvar med menneskers måte å tenke på.

17, 18. a) Hvordan reagerer mange på livets realiteter? b) Hvilket resultat bør vi alltid ha i tankene?

¹⁷ Selv om noen religionssamfunn lærer at det er et liv etter dette, er det mange mennesker som tror at det livet vi lever nå, er det eneste livet vi kan være sikre på å få leve. Kanskje du har sett dem reagere slik som Salomo beskrev: «Fordi dommen over en ond gjerning ikke hurtig er blitt fullbyrdet, derfor er menneskesønnenes hjerte blitt fullstendig innstilt på å gjøre det som er ondt.» (Forkynneren 8: 11) Også mennesker som ikke har sunket dypt i det som er ondt, viser at de først og fremst er opptatt av hvordan de har det her og nå. Dette er én grunn til at penger, eiendeler, familie, myndighet over andre, prestisje eller andre slike interesser blir altfor viktige for dem. Men Salomo sa noe mer. Han tilføyde: «Selv om en synder kan gjøre det som er ondt, hundre ganger og fortsette i lang tid som han lyster, er jeg likevel også klar over at det skal gå dem som frykter den sanne Gud, godt — fordi de har fryktet ham. Men den onde skal det slett ikke gå godt, og han skal heller ikke forlenge sine dager, som er lik en skygge, fordi han ikke frykter Gud.» (Forkynneren 8: 12, 13) Det er tydelig at Salomo var overbevist om at det vil gå oss godt hvis vi «frykter den sanne Gud». Hvor godt? Vi kan finne svaret i den kontrasten han beskrev. Jehova kan ’forlenge våre dager’.

¹⁸ Særlig de som ennå er forholdsvis unge, burde tenke over det absolutt sikre faktum at det vil gå dem godt hvis de frykter Gud. Som du sikkert har sett selv, kan den raskeste løperen snuble og tape løpet. En mektig hær kan lide nederlag. En flink forretningsmann kan komme til å lide nød. Og mange andre usikre ting gjør livet nokså uforutsigelig. Men du kan være helt sikker på dette: Det som det er klokest og sikrest å gjøre, er å glede seg over livet mens en gjør godt innenfor rammene av Guds morallover og i samsvar med hans vilje. (Forkynneren 9: 11) Det innbefatter å lære ut fra Bibelen hva Guds vilje går ut på, å innvie sitt liv til ham og bli en døpt kristen. — Matteus 28: 19, 20.

19. Hvordan kan de unge bruke livet sitt, men hva er det fornuftig å gjøre?

¹⁹ Skaperen vil ikke tvinge de unge eller andre til å følge hans rettledning. De kan gå helt opp i utdannelsen sin og kanskje bruke hele livet til å studere utallige bøker med menneskelig lærdom. Det vil etter hvert bli slitsomt for kjødet. Eller de kan la seg lede av sitt ufullkomne hjerte eller følge det som appellerer til øynene. Dette vil garantert føre til gremmelse, og et liv som går med til slike ting, vil med tiden vise seg bare å være tomhet. (Forkynneren 11: 9 til 12: 12; 1. Johannes 2: 15—17) Salomo kommer derfor med en appell til de unge — en appell som vi bør tenke alvorlig over, enten vi er unge eller gamle: «Tenk på din Store Skaper i din unge manndoms dager, før de ulykkelige dager begynner å komme og de år er nådd da du sier: ’Jeg har ingen glede av dem’.» — Forkynneren 12: 1.

20. Hvilket likevektig syn bør vi ha på det som står i Forkynnerens bok?

²⁰ Hvilken konklusjon kommer vi så til? Vel, hva med den konklusjonen som Salomo kom til? Han så, eller gransket, «alle de gjerninger som ble gjort under solen, og se, alt var tomhet og jag etter vind». (Forkynneren 1: 14) Det som står i Forkynnerens bok, er ikke skrevet av en kynisk eller misfornøyd mann. Det er en del av Guds inspirerte Ord og er verdt at vi tar det opp til overveielse.

21, 22. a) Hvilke sider ved livet tok Salomo i betraktning? b) Hvilken vis konklusjon kom han til? c) Hvordan har denne drøftelsen av innholdet i Forkynneren berørt deg?

²¹ Salomo gransket menneskers strev, vanskeligheter og ambisjoner. Han reflekterte over hvordan det ofte går her i livet, den frustrasjon og tomhet som så mange mennesker erfarer. Han tok i betraktning den realitet at vi mennesker er ufullkomne, og at det medfører døden. Og han tok med i beregningen gudgitt kunnskap om de dødes tilstand og utsiktene til et eventuelt liv i framtiden. Alt dette ble vurdert av en mann som hadde fått ekstra visdom av Gud, ja, han var et av de viseste menneskene som noen gang har levd. Den konklusjonen han kom til, ble så tatt med i De hellige skrifter av hensyn til alle som ønsker et virkelig meningsfylt liv. Burde vi ikke da være enig i det han sa?

²² «Konklusjonen på det hele, etter at alt er blitt hørt, er: Frykt den sanne Gud og hold hans bud. For dette er hele den forpliktelse mennesket har. For den sanne Gud selv skal føre enhver slags gjerning fram for dommen over alt som er skjult, for å se om den er god eller ond.» — Forkynneren 12: 13, 14.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvilket syn er det fornuftig å ha på den rolle som det en eier, skal spille i ens liv?

◻ Hvorfor bør vi ikke legge altfor stor vekt på familie, berømmelse eller det å få myndighet over andre?

◻ Hvilket syn på det å glede seg oppmuntret Salomo oss til å ha?

◻ Hvordan har du hatt nytte av å gjennomgå Forkynnerens bok?

[Bilde på side 15]

Penger og ting man eier, er ingen garanti for lykke

[Bilde på side 17]

Unge mennesker kan være sikre på at det vil gå dem godt hvis de frykter Gud