Fatt mot, utfrielsen nærmer seg
«’Jeg er med deg,’ lyder Jehovas utsagn, ’for å utfri deg’.» — JEREMIA 1: 19.
1, 2. Hvorfor har menneskeheten behov for utfrielse?
UTFRIELSE! For et velgjørende ord! Å bli utfridd vil si å bli reddet, berget ut av en ugunstig og ulykkelig situasjon. Det innebærer også å bli ført inn i en langt bedre og lykkeligere tilstand.
2 Menneskeheten har virkelig et desperat behov for en slik utfrielse nå. Overalt finnes det mennesker som føler seg nedtynget av byrder og er motløse på grunn av vanskelige problemer, som kan være av økonomisk, sosial, fysisk, mental og følelsesmessig art. De aller fleste er skuffet over og misfornøyd med forholdene i verden og skulle gjerne se at det skjedde en forandring til det bedre. — Jesaja 60: 2; Matteus 9: 36.
’Kritiske tider som er vanskelige å mestre’
3, 4. Hvorfor er det et større behov for utfrielse nå enn noen gang før?
3 Ettersom det 20. århundre har vært preget av større lidelser enn noe annet århundre, er det et større behov for utfrielse nå enn noen gang før. I vår tid er det over en milliard mennesker som lever i den ytterste fattigdom, og dette tallet øker med omkring 25 millioner årlig. Hvert år dør omkring 13 millioner barn av feilernæring eller andre fattigdomsrelaterte årsaker — det vil si over 35 000 hver dag. Og millioner av eldre mennesker lider en for tidlig død på grunn av forskjellige sykdommer. — Lukas 21: 11; Åpenbaringen 6: 8.
4 Kriger og interne stridigheter har ført til ufattelige lidelser. I en bok om øvrigheter som sprer død blant sine egne, heter det at «over 203 millioner mennesker er blitt drept i løpet av dette århundre» i kriger og etniske og religiøse konflikter og massemyrderier som noen lands myndigheter har begått mot sine egne borgere. (Death by Government) Den samme boken sier videre: «Det kan tenkes at antall drepte er så høyt som nesten 360 millioner. Det er som om menneskeheten er blitt ødelagt av et motstykke til svartedauden. Vår tids pest skyldes imidlertid makt, ikke basiller.» Skribenten Richard Harwood bemerker: «Barbarenes kriger i tidligere århundrer var som bakgårdskamper i sammenligning.» — Matteus 24: 6, 7; Åpenbaringen 6: 4.
5, 6. Hva er det som gjør situasjonen i vår tid så bekymringsfull?
5 Noe som har gjort situasjonen enda mer bekymringsfull i de senere år, er den enorme økningen i voldskriminaliteten og umoralen og i antall oppløste familier. William Bennett, som tidligere var undervisningsminister i USA, opplyste at folketallet i USA hadde økt med 41 prosent på 30 år, mens antall voldsforbrytelser i den samme perioden økte med 560 prosent, antall fødsler utenfor ekteskap økte med 400 prosent, antall skilsmisser økte med 300 prosent og selvmordshyppigheten blant tenåringer økte med 200 prosent. Professor John DiIulio jr. ved Princeton universitet advarte mot de stadig større flokkene av unge «superrovdyr» som «dreper, angriper, voldtar, raner, begår innbrudd og skaper alvorlig uorden i samfunnet. De frykter ikke skammen ved å bli arrestert, gremmelsene ved å bli fengslet eller samvittighetens kvaler». I USA er drap nå den nest vanligste dødsårsaken blant unge i aldersgruppen 15 til 19 år. Og når det gjelder barn under fire år, er det flere som dør som følge av overgrep enn av sykdom.
6 Slike forbrytelser og voldshandlinger foregår ikke bare i ett land. Lignende tendenser gjør seg gjeldende i de fleste land. En medvirkende faktor til dette er det utbredte narkotikamisbruket som forderver millioner av mennesker. Den australske avisen Sydney Morning Herald kunne opplyse: «Den internasjonale narkotikahandelen er blitt verdens mest innbringende forretning nest etter våpenhandelen.» En annen medvirkende faktor er all den vold og umoral som nå gjennomsyrer fjernsynssendingene. I mange land har barn sett tusenvis av voldshandlinger og umoralske handlinger innen de fyller 18 år. Dette øver en betydelig, fordervende innflytelse på dem, for vår personlighet blir formet av det vi regelmessig tilfører sinnet vårt. — Romerne 12: 2; Efeserne 5: 3, 4.
7. Hvordan er de nåværende dårlige forholdene forutsagt i Bibelen?
7 Den skremmende utviklingen forholdene i verden har hatt i vårt århundre, er nøyaktig forutsagt i Bibelens profetier. Det er forutsagt at det skulle bli verdenskriger, epidemier, matmangel og en tiltagende lovløshet. (Matteus 24: 7—12; Lukas 21: 10, 11) Og når vi leser den profetien som er nedtegnet i 2. Timoteus 3: 1—5, er det som å høre på de daglige nyhetsmeldingene. Profetien viser at vi lever i «de siste dager», og at menneskene da skulle være ’egenkjærlige, pengekjære, ulydige mot foreldre, illojale, uten naturlig hengivenhet, uten selvkontroll, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud’. Nettopp slik er verden i dag. Som William Bennett påpekte: «Det er bare så altfor mye som tyder på at . . . sivilisasjonen er blitt råtten.» Noen har til og med hevdet at sivilisasjonen endte med den første verdenskrig.
8. Hvorfor førte Gud en vannflom over jorden på Noahs tid?
8 Situasjonen er enda verre nå enn den var før vannflommen på Noahs tid, da jorden var «full av vold». Folk flest på den tiden var ikke villige til å angre sin onde handlemåte. Gud sa derfor: «Jorden er full av vold på grunn av dem; og se, jeg lar ødeleggelse komme over både dem og jorden.» Vannflommen gjorde ende på datidens voldspregede verden. — 1. Mosebok 6: 11, 13; 7: 17—24.
Menneskene kan ikke få i stand noen utfrielse
9, 10. Hvorfor bør vi ikke søke å oppnå utfrielse ved menneskers hjelp?
9 Kan vi bli utfridd av disse onde tilstandene ved hjelp av menneskers tiltak? Guds Ord svarer: «Sett ikke deres lit til fornemme eller til en menneskesønn, hos hvem det ikke er frelse.» «Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Salme 146: 3; Jeremia 10: 23) Disse sannheter er blitt bekreftet av historien gjennom tusenvis av år. Menneskene har forsøkt alle tenkelige politiske, økonomiske og sosiale systemer, men forholdene blir verre. Hvis det hadde vært mulig å finne en menneskelig løsning, ville den ha dukket opp nå. Virkeligheten er derimot den at «menneske har hersket over menneske til skade for ham». — Forkynneren 8: 9; Ordspråkene 29: 2; Jeremia 17: 5, 6.
10 For noen år siden uttalte den tidligere amerikanske sikkerhetspolitiske rådgiver Zbigniew Brzezinski: «Den uunngåelige konklusjon på en hvilken som helst objektiv analyse av globale tendenser er at sosialt opprør, politisk uro, økonomisk krise og internasjonale gnisninger sannsynligvis blir mer utbredt.» Han sa videre: «Den trussel som hele menneskeheten står overfor, er . . . verdensomspennende anarki.» Denne vurderingen av verdensforholdene har enda større gyldighet nå. I en omtale av den tiltagende volden i vår tid ble følgende påstand framsatt i en lederartikkel i den amerikanske avisen New Haven Register: «Situasjonen er blitt så alvorlig at det ikke står i vår makt å stanse utviklingen.» Nei, denne verdens forfall vil ikke stanse, for i profetien om «de siste dager» heter det videre: «Onde mennesker og bedragere vil gå fra vondt til verre, idet de leder vill og blir ledet vill.» — 2. Timoteus 3: 13.
11. Hvorfor kan ikke menneskene hindre at forholdene stadig blir verre?
11 Det står ikke i menneskelig makt å snu denne tendensen ettersom Satan er «denne tingenes ordnings gud». (2. Korinter 4: 4) Ja, «hele verden ligger i den ondes makt». (1. Johannes 5: 19; se også Johannes 14: 30.) Det er med rette Bibelen sier om vår tid: «Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.» (Åpenbaringen 12: 12) Satan vet at det går mot slutten for hans styre og hans verden, og han er derfor som «en brølende løve og søker å sluke noen». — 1. Peter 5: 8.
Utfrielsen er nær — for hvem?
12. For hvem er utfrielsen nær?
12 De stadig vanskeligere forholdene på jorden er et slående tegn på at en omfattende forandring — ja en stor utfrielse — er nær forestående. For hvem? Utfrielsen er nær for dem som gir akt på advarslene og tar de nødvendige forholdsregler. Første Johannes 2: 17 viser hva som må gjøres: «Verden [Satans tingenes ordning] forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» — Se også 2. Peter 3: 10—13.
13, 14. Hvordan framhevet Jesus at det er nødvendig å holde seg våken?
13 Jesus forutsa at nåtidens fordervede samfunn snart skal bli feid vekk i en trengselstid, «en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli». (Matteus 24: 21) Derfor kom han med denne formaningen: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle som bor på hele jordens overflate. Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje.» — Lukas 21: 34—36.
14 De som ’gir akt’ og ’våker’, vil sette seg inn i hva som er Guds vilje, og handle i samsvar med den. (Ordspråkene 2: 1—5; Romerne 12: 2) Det er slike mennesker som kommer til å unnslippe den tilintetgjørelsen som snart skal ramme Satans ordning. Og de kan stole helt og fullt på at de vil bli utfridd. — Salme 34: 15; Ordspråkene 10: 28—30.
Den suverene Utfrieren
15, 16. Hvem er den suverene Utfrier, og hvorfor er vi sikker på at hans dommer vil være rettferdige?
15 Hvis Guds tjenere skal bli utfridd, må Satan og hele hans verdensomfattende tingenes ordning bli fjernet. Til dette kreves det et opphav til utfrielse som er langt mektigere enn mennesker. Dette opphavet er Jehova Gud, den suverene Overherre, det ærefryktinngytende universets allmektige Skaper. Han er den suverene Utfrier. «Jeg — jeg er Jehova, og foruten meg er det ingen frelser.» — Jesaja 43: 11; Ordspråkene 18: 10.
16 Jehova har det høyeste mål av kraft, visdom, rettferdighet og kjærlighet. (Salme 147: 5; Ordspråkene 2: 6; Jesaja 61: 8; 1. Johannes 4: 8) Når han fullbyrder sine dommer, kan vi derfor være sikker på at de vil være rettferdige. Abraham spurte: «Kommer ikke hele jordens Dommer til å gjøre det som er rett?» (1. Mosebok 18: 24—33) Paulus utbrøt: «Er det urettferdighet hos Gud? Måtte det aldri bli slik!» (Romerne 9: 14) Johannes skrev: «Ja, Jehova Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine rettslige avgjørelser.» — Åpenbaringen 16: 7.
17. Hvordan har Jehovas tjenere i fortiden gitt uttrykk for tillit til hans løfter?
17 Når Jehova lover utfrielse, vil han også sørge for at utfrielsen kommer. Josva sa: «Ikke ett løfte slo feil av hele det gode løfte Jehova hadde gitt.» (Josva 21: 45) Salomo sa: «Ikke ett ord har slått feil av hele hans gode løfte.» (1. Kongebok 8: 56) Apostelen Paulus bemerket at Abraham ikke vaklet «i mangel på tro, men . . . var fullt overbevist om at det [Gud] hadde lovt, var han også i stand til å gjøre». Det ble likeledes sagt om Sara at «hun anså [Gud] som hadde gitt løftet, for trofast». — Romerne 4: 20, 21; Hebreerne 11: 11.
18. Hvorfor kan Jehovas tjenere i vår tid stole på at de vil bli utfridd?
18 I motsetning til mennesker er Jehova fullstendig pålitelig og ordholden. «Hærstyrkenes Jehova har sverget og sagt: ’Sannelig, akkurat som jeg har tenkt, slik skal det skje; og det som jeg har besluttet, det skal bli virkelighet.’» (Jesaja 14: 24) Når Bibelen sier at Jehova vet «å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse, men å holde urettferdige i forvaring til avskjærelse på dommens dag», så kan vi ha full tillit til at dette vil skje. (2. Peter 2: 9) Jehovas tjenere holder motet oppe selv om de blir truet på livet av mektige fiender, for de kjenner den holdning han gav uttrykk for gjennom et løfte til en av sine profeter: «De kommer med sikkerhet til å kjempe mot deg, men de vil ikke få overtaket over deg, for ’jeg er med deg,’ lyder Jehovas utsagn, ’for å utfri deg’.» — Jeremia 1: 19; Salme 33: 18, 19; Titus 1: 2.
Utfrielser i fortiden
19. Hvordan utfridde Jehova Lot, og hvilken parallell til dette finner vi i vår tid?
19 Det kan være til stor oppmuntring for oss å kaste et tilbakeblikk på noen av Jehovas frelsesgjerninger i fortiden. Lot var for eksempel «svært plaget» av ondskapen i Sodoma og Gomorra. Men Jehova merket seg «klageropet» over disse byene. Da tiden var inne, sendte han ut budbærere for å oppfordre Lot og hans familie til å komme seg ut av dette området uten å nøle. Hva skjedde videre? Jehova «utfridde den rettferdige Lot» og «fordømte byene Sodoma og Gomorra ved å legge dem i aske». (2. Peter 2: 6—8; 1. Mosebok 18: 20, 21) Også i vår tid legger Jehova merke til klageropet over denne verdens store ondskap. Når hans budbærere i vår tid har fullført sitt viktige forkynnelsesarbeid i den utstrekning han ønsker, vil han gripe inn mot denne verden og utfri sine tjenere, slik han utfridde Lot. — Matteus 24: 14.
20. Fortell hvordan Jehova utfridde fortidens Israel av Egypt.
20 Millioner av mennesker som tilhørte Guds folk, var slaver i det gamle Egypt. Om dem sa Jehova: «Jeg har hørt deres rop . . . jeg kjenner godt til de smerter de lider. Og jeg skal nå stige ned for å utfri dem.» (2. Mosebok 3: 7, 8) Men da Farao hadde latt Guds folk dra ut, ombestemte han seg og forfulgte dem med sin mektige hær. Israelittene var tilsynelatende fanget i en felle ved Rødehavet. Men Moses sa: «Vær ikke redde. Stå fast og se Jehovas frelse, som han skal tilveiebringe for dere i dag.» (2. Mosebok 14: 8—14) Jehova delte Rødehavet, og israelittene unnslapp. Faraos hærstyrker satte etter dem, men Jehova gjorde bruk av sin makt så «havet dekket dem; de sank som bly i majestetiske vann». Etterpå jublet Moses i en lovsang til Jehova: «Hvem er som du, som viser deg mektig i hellighet? Den som skal fryktes med lovsanger, den som gjør undere.» — 2. Mosebok 15: 4—12, 19.
21. Hvordan ble Jehovas folk reddet fra Ammon, Moab og Se’ir?
21 Ved en annen anledning var det fiendenasjonene Ammon, Moab og Se’ir (Edom) som truet med å utslette Jehovas folk. Jehova sa: «Vær ikke redde eller skrekkslagne på grunn av denne store [fiendtlige] folkemengden; for striden er ikke deres, men Guds. . . . Dere vil ikke behøve å kjempe . . . stå stille og se at Jehova frelser dere.» Jehova utfridde sitt folk ved å skape forvirring i fiendens rekker med den følge at de drepte hverandre. — 2. Krønikebok 20: 15—23.
22. Ved hvilket mirakel sørget Jehova for at Israel ble reddet fra Assyria?
22 Da den assyriske verdensmakt kom for å angripe Jerusalem, hånte kong Sankerib Jehova. Han henviste til andre land han hadde inntatt, og lot si til folket på muren: «Hvem er det blant alle disse landenes guder som har utfridd sitt land av min hånd, så Jehova skulle utfri Jerusalem av min hånd?» Til Guds tjenere sa han: «La ikke Hiskia få dere til å sette deres lit til Jehova, når han sier: ’Jehova kommer med sikkerhet til å utfri oss.’» Hiskia bad da en inntrengende bønn om å bli utfridd, «så alle jordens riker kan kjenne at du, Jehova, alene er Gud». Jehova slo ned 185 000 assyriske soldater, og Guds tjenere ble utfridd. Kong Sankerib ble senere snikmyrdet av sine sønner mens han tilbad sin falske gud. — Jesaja, kapitlene 36 og 37.
23. Hvilke spørsmål om utfrielse i vår tid trenger vi svar på?
23 Vi kan så avgjort fatte mot når vi ser hvordan Jehova har utfridd sitt folk på slike fantastiske måter i fortiden. Hvordan er det i vår tid? Hvilken farlig situasjon vil hans trofaste tjenere snart komme i og trenge hans mirakuløse utfrielse fra? Hvorfor har han ventet helt til nå med å utfri dem? Hvilken oppfyllelse får Jesu ord: «Når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres utfrielse nærmer seg»? (Lukas 21: 28) Og hvordan vil utfrielsen skje for dem av Guds tjenere som alt har dødd? Disse spørsmålene vil bli belyst i den neste artikkelen.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvorfor er det et stort behov for utfrielse?
◻ Hvorfor bør vi ikke vente å bli utfridd ved menneskers hjelp?
◻ For hvem er utfrielsen nær?
◻ Hvorfor kan vi ha tillit til at Jehova vil utfri oss?
◻ Hvilke utfrielser i fortiden kan hjelpe oss til å fatte mot?
[Bilde på side 10]
Abraham var en av dem som hadde full tillit til Jehova