Troen gjør oss tålmodige og får oss til å be
«Vis tålmodighet . . . ; gjør deres hjerter faste, for Herrens nærvær er kommet nær.» — JAKOB 5: 8.
1. Hvorfor bør vi tenke over det som står i Jakob 5: 7, 8?
JESU KRISTI lenge ventede «nærvær» er nå en realitet. (Matteus 24: 3—14) Alle som sier at de tror på Gud og Kristus, har mer enn noensinne grunn til å tenke over disse ordene av disippelen Jakob: «Vis . . . tålmodighet, brødre, inntil Herrens nærvær. Se, bonden fortsetter å vente på jordens dyrebare grøde og har tålmodighet med den inntil han får det tidlige regnet og det sene regnet. Vis tålmodighet, dere også; gjør deres hjerter faste, for Herrens nærvær er kommet nær.» — Jakob 5: 7, 8.
2. Hva var noen av de problemene som eksisterte blant dem Jakob skrev til?
2 De som Jakob skrev sitt inspirerte brev til, trengte å vise tålmodighet og å løse forskjellige problemer. Mange handlet stikk i strid med det som ventes av dem som sier at de tror på Gud. For eksempel måtte det gjøres noe med skadelige begjær som hadde utviklet seg i enkeltes hjerte. Det var nødvendig å gjenopprette roen blant disse første kristne. De måtte også få veiledning om hvor viktig det er å være tålmodig og be til Gud. Etter hvert som vi gjennomgår det Jakob sa til dem, bør vi tenke over hvordan vi kan anvende hans ord i vårt eget liv.
Skadelige begjær
3. Hva var det som forårsaket strid i menigheten, og hva kan vi lære av det?
3 Det var mangel på fred blant enkelte av dem som sa at de var kristne, noe som først og fremst skyldtes skadelige begjær. (Jakob 4: 1—3) Stridslyst skapte splid, og noen dømte ukjærlig sine brødre. Dette skjedde fordi begjær etter sanselig nytelse førte krig i lemmene deres. Kanskje vi også må be om hjelp til å motstå kjødelige begjær etter prestisje, makt og eiendeler, slik at vi ikke gjør noe som forstyrrer freden i menigheten. (Romerne 7: 21—25; 1. Peter 2: 11) Enkelte av de kristne i det første århundre hadde latt begjæret utvikle seg så langt at de hadde fått en hatefull, morderisk ånd. Ettersom Gud ikke ville tilfredsstille deres begjær, fortsatte de å strides i et forsøk på å nå sine mål. Hvis vi har lignende skadelige begjær, kan det være at vi ber, men ikke får noe, siden vår hellige Gud ikke besvarer slike bønner. — Klagesangene 3: 44; 3. Johannes 9, 10.
4. Hvorfor omtaler Jakob noen som «ekteskapsbrytersker», og hvilken virkning bør hans utsagn ha på oss?
4 Verdslighet, misunnelse og stolthet var til stede hos en del av de første kristne. (Jakob 4: 4—6) Jakob omtaler noen som «ekteskapsbrytersker» fordi de var venner med verden og dermed gjorde seg skyldig i åndelig ekteskapsbrudd. (Esekiel 16: 15—19, 25—45) Vi ønsker så visst ikke å bli verdslige i vår innstilling, vår tale og våre handlinger, for det ville gjøre oss til Guds fiender. Hans Ord viser oss at syndige menneskers dårlige tilbøyelighet, eller «ånd», blant annet består i «en tendens til misunnelse». (1. Mosebok 8: 21; 4. Mosebok 16: 1—3; Salme 106: 16, 17; Forkynneren 4: 4) Så hvis vi innser at vi er nødt til å bekjempe misunnelse, stolthet eller en annen dårlig tilbøyelighet, bør vi be om hjelp fra Guds hellige ånd. Denne kraften, sammen med Guds ufortjente godhet, er større enn «en tendens til misunnelse». Og mens Jehova står de stolte imot, gir han oss ufortjent godhet hvis vi bekjemper våre syndige tilbøyeligheter.
5. Hvilke krav må vi oppfylle for å få nyte godt av Guds ufortjente godhet?
5 Hvordan kan vi få del i Guds ufortjente godhet? (Jakob 4: 7—10) For å få nyte godt av ufortjent godhet fra Jehova må vi adlyde ham, godta hans foranstaltninger og alltid underkaste oss hans vilje. (Romerne 8: 28) Vi må også «stå Djevelen imot». Han ’flykter fra oss’ hvis vi besluttsomt fortsetter å støtte Jehovas universelle overherredømme. Vi får hjelp fra Jesus, som holder verdens onde krefter i sjakk så ikke noe kan volde oss varig skade. Og glem aldri dette: Ved bønn, lydighet og tro nærmer vi oss Gud, og det gjør at han holder seg nær til oss. — 2. Krønikebok 15: 2.
6. Hvorfor kaller Jakob enkelte kristne for «syndere»?
6 Hvorfor bruker Jakob ordet «syndere» om noen som sa at de trodde på Gud? Fordi de var skyldig i «krig» og morderisk hat — holdninger som er uakseptable for kristne. (Titus 3: 3) «Hendene» deres, som var fulle av onde gjerninger, måtte gjøres rene. De trengte også å rense «hjertene», setet for motivene. (Matteus 15: 18, 19) De var «ubesluttsomme», for de vaklet mellom vennskap med Gud og vennskap med verden. La oss merke oss deres dårlige eksempel og hele tiden være årvåkne og på vakt, så ikke slike ting ødelegger vår tro. — Romerne 7: 18—20.
7. Hvorfor sier Jakob til noen at de skal ’sørge og gråte’?
7 Jakob sier til sine lesere at de skal ’føle elendighet og sørge og gråte’. Hvis de viste «bedrøvelse på en måte som Gud vil», var det et tegn på anger. (2. Korinter 7: 10, 11) I dag er det enkelte av dem som sier at de har tro, som søker vennskap med verden. Hvis noen av oss har slått inn på en slik kurs, bør vi ikke da sørge over vår svake åndelige tilstand og straks treffe tiltak for å rette på forholdene? Det at vi foretar de nødvendige forandringer og oppnår Guds tilgivelse, gir oss inderlig glede fordi vi får en ren samvittighet og utsikter til evig liv. — Salme 51: 10—17; 1. Johannes 2: 15—17.
La oss ikke dømme hverandre
8, 9. Hvorfor bør vi ikke tale imot eller dømme hverandre?
8 Det er en synd å tale imot en trosfelle. (Jakob 4: 11, 12) Likevel er noen kritisk innstilt til andre kristne, kanskje som følge av sin egen selvrettferdige holdning eller fordi de ønsker å opphøye seg selv ved å nedvurdere andre. (Salme 50: 20; Ordspråkene 3: 29) Det greske ordet som er gjengitt med «tale imot», betegner fiendtlighet og antyder at det blir framsatt en overdreven eller falsk anklage. Dette er det samme som å felle en negativ dom over en bror. Hvordan er en slik framgangsmåte ensbetydende med å ’tale imot og dømme Guds lov’? Jo, de skriftlærde og fariseerne ’satte behendig Guds bud til side’ og dømte etter sine egne normer. (Markus 7: 1—13) Hvis vi fordømte en bror som Jehova ikke ville fordømme, hadde vi ikke da på lignende måte ’dømt Guds lov’ og begått den synd å antyde at hans lov er utilstrekkelig? Ved å utsette vår bror for urettferdig kritikk ville vi dessuten ha unnlatt å oppfylle kjærlighetens lov. — Romerne 13: 8—10.
9 La oss huske dette: «Det er én som er lovgiver og dommer» — Jehova. Hans «lov er fullkommen», ikke mangelfull. (Salme 19: 7; Jesaja 33: 22) Det er bare Gud som har rett til å fastsette hvilke normer og regler vi må følge for å bli frelst. (Lukas 12: 5) Derfor spør Jakob: «Hvem er du som dømmer din neste?» Vi har ikke den forrett å dømme og fordømme andre. (Matteus 7: 1—5; Romerne 14: 4, 10) Det at vi grunner over Guds overherredømme og upartiskhet og vår egen syndige tilstand, bør hjelpe oss til å forstå at vi ikke selvrettferdig kan dømme andre.
Unngå skrytende selvsikkerhet
10. Hvorfor bør vi ta Jehova i betraktning i vårt daglige liv?
10 Vi bør alltid ta Jehova og hans lov i betraktning. (Jakob 4: 13—17) Uten å ta hensyn til Gud sier de selvsikre: ’I dag eller i morgen skal vi reise til den og den byen, tilbringe et år der, gjøre forretninger og skaffe oss vinning.’ Hvis vi ’samler skatter til oss selv, men ikke er rike overfor Gud’, kan vi miste vårt liv i morgen og bli berøvet muligheten til å tjene Jehova. (Lukas 12: 16—21) Som Jakob sier, er vi som en morgentåke «som viser seg en kort stund og så forsvinner». (1. Krønikebok 29: 15) Det er bare ved å vise tro på Jehova at vi kan ha håp om å oppnå varig glede og evig liv.
11. Hva innebærer det å si: «Om Jehova vil»?
11 I stedet for å skryte og ignorere Gud bør vi ha denne innstillingen: «Om Jehova vil, skal vi leve og også gjøre det eller det.» Når vi sier: «Om Jehova vil», viser vi at vi prøver å handle i samsvar med hans vilje. Det kan være at vi er nødt til å gjøre forretninger for å kunne forsørge vår familie, for å kunne reise omkring i Rikets gjerning, og så videre. Men la oss ikke skryte. «Slik stolthet er ond», fordi den innebærer at en ignorerer sin avhengighet av Gud. — Salme 37: 5; Ordspråkene 21: 4; Jeremia 9: 23, 24.
12. Hva betyr det som står i Jakob 4: 17?
12 Tydeligvis som en konklusjon på uttalelsene om selvsikkerhet og skryt sier Jakob: «Hvis noen vet hvordan han skal gjøre det som er rett, og likevel ikke gjør det, da er det en synd for ham.» Enhver kristen bør ydmykt erkjenne at han er avhengig av Gud. Hvis han ikke gjør det, «er det en synd for ham». Det samme prinsippet kan selvfølgelig anvendes på enhver unnlatelse av å gjøre det troen på Gud krever av oss. — Lukas 12: 47, 48.
En advarsel til de rike
13. Hva sier Jakob om dem som misbruker sin rikdom?
13 Fordi noen av de første kristne var blitt materialistiske eller hadde begynt å beundre de velstående, kommer Jakob med sterke uttalelser om visse rikfolk. (Jakob 5: 1—6) Verdslige menn som brukte rikdommen sin på en gal måte, skulle ’gråte og hyle over de ulykker som ville komme over dem’ når Gud gjengjeldte dem etter deres gjerninger. På den tiden bestod mange menneskers rikdom hovedsakelig av slike ting som klær, korn og vin. (Joel 2: 19; Matteus 11: 8) Noe av dette kan råtne eller bli «møllspist», men Jakob understreker rikdommens verdiløshet, ikke dens forgjengelighet. Selv om gull og sølv ikke ruster, ville slike metaller bli like verdiløse som ting som har rustet, hvis vi bare samlet dem. Ordet «rust» sikter til det at den materielle rikdommen ikke er blitt brukt på en god måte. Derfor bør vi alle huske at de som setter sin lit til materielle eiendeler, har samlet «noe som er liksom ild», i «de siste dager», når Guds vrede rammer dem. Siden vi lever i «endens tid», har slike ord spesiell betydning for oss. — Daniel 12: 4; Romerne 2: 5.
14. Hvordan opptrer ofte de rike, og hvordan bør vi reagere på det?
14 De velstående bedrar ofte høstfolkene sine og holder lønnen deres tilbake, men denne lønnen ’roper’ om gjengjeldelse. (Jevnfør 1. Mosebok 4: 9, 10.) De som er rike på verdslig gods, «har levd i luksus». De har hengitt seg til overdreven sanselig nytelse og har gjort sine hjerter fete og uimottagelige, og det kommer de til å fortsette med like til den fastsatte «slaktedagen». De ’fordømmer og myrder den rettferdige’. Jakob spør: «Står han dere ikke imot?» Men en annen gjengivelse er: «den rettferdige; han står dere ikke imot.» Uansett bør vi ikke være for opptatt av de rike. Vi må sette åndelige interesser på førsteplassen i vårt liv. — Matteus 6: 25—33.
Troen hjelper oss til å vise tålmodighet
15, 16. Hvorfor er det så viktig å vise tålmodighet?
15 Etter at Jakob har omtalt undertrykkende rikfolk i denne verden, går han over til å oppmuntre undertrykte kristne til å vise tålmodighet. (Jakob 5: 7, 8) Hvis de troende tålmodig utholdt sine vanskeligheter, ville de bli lønnet for sin trofasthet under Kristi nærvær, da dommen skulle ramme deres undertrykkere. (Matteus 24: 37—41) De første kristne måtte være som bonden som tålmodig venter på det tidlige høstregnet, da han kan plante, og det sene vårregnet, som frambringer grøde. (Joel 2: 23) Vi må også vise tålmodighet og gjøre våre hjerter faste, særlig fordi «Herrens [Jesu Kristi] nærvær» er kommet.
16 Hvorfor bør vi være tålmodige? (Jakob 5: 9—12) Tålmodighet hjelper oss til ikke å sukke og stønne når våre trosfeller irriterer oss. Hvis vi ’sukker mot hverandre’ med en skadelig innstilling, kommer vi til å bli fordømt av Dommeren, Jesus Kristus. (Johannes 5: 22) Nå som hans «nærvær» har begynt og han «står foran dørene», bør vi bidra til fred ved å være tålmodige med våre brødre, som møter mange trosprøver. Vår egen tro blir styrket når vi husker at Gud lønnet Job fordi han tålmodig holdt ut under sine prøvelser. (Job 42: 10—17) Hvis vi viser tro og tålmodighet, får vi oppleve at «Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig». — Mika 7: 18, 19.
17. Hvorfor sier Jakob: «Slutt med å sverge»?
17 Hvis vi ikke er tålmodige, kan vi komme til å misbruke tungen i en presset situasjon. Kanskje vi avlegger forhastede eder. «Slutt med å sverge,» sier Jakob for å advare mot overfladiske eder. Det at en stadig bekrefter sine uttalelser med eder, virker dessuten hyklersk. Derfor bør vi rett og slett si sannheten og la vårt ja bety ja og vårt nei bety nei. (Matteus 5: 33—37) Jakob mener selvfølgelig ikke at det er galt å avlegge ed på at en skal si sannheten i en rettssak.
Troen og våre bønner
18. Under hvilke omstendigheter bør vi «være vedholdende i bønn» og «synge salmer»?
18 Hvis vi skal klare å ha kontroll over vår tale, vise tålmodighet og bevare en sterk tro på Gud, må bønn spille en sentral rolle i vårt liv. (Jakob 5: 13—20) Særlig når vi gjennomgår prøvelser, bør vi «være vedholdende i bønn». Hvis vi er i godt humør, kan vi «synge salmer», slik Jesus og hans apostler gjorde da han innstiftet høytiden til minne om sin død. (Markus 14: 26, NW, fotnoten) Til tider er vi kanskje fylt av så stor takknemlighet mot Gud at vi synger lovsanger også i vårt hjerte. (1. Korinter 14: 15; Efeserne 5: 19) Og for en glede det er å prise Jehova i sang på kristne møter!
19. Hva bør vi gjøre hvis vi blir åndelig syke, og hvorfor bør vi ta et slikt skritt?
19 Det kan være at vi ikke har lyst til å synge hvis vi er åndelig syke, kanskje som følge av urett oppførsel eller fordi vi ikke regelmessig har tatt til oss åndelig føde fra Jehovas bord. Hvis vi befinner oss i en slik tilstand, bør vi ydmykt kalle til oss de eldste, slik at de kan ’be over oss’. (Ordspråkene 15: 29) De vil også ’gni oss inn med olje i Jehovas navn’. Som lindrende olje på et sår bidrar deres trøstende ord og bibelske veiledning til å dempe vår nedtrykthet, tvil eller frykt. ’Troens bønn gjør oss friske’ hvis vi også selv legger tro for dagen. Hvis de eldste finner ut at vår åndelige sykdom ble forårsaket av alvorlig synd, vil de på en vennlig måte forklare hva vår overtredelse består i, og prøve å hjelpe oss. (Salme 141: 5) Og hvis vi angrer, kan vi ha tro på at Gud hører deres bønner og tilgir oss.
20. Hvorfor bør vi bekjenne våre synder og be for hverandre?
20 Det at vi ’åpent bekjenner våre synder for hverandre’, bør hindre oss i å begå ytterligere synder. Det bør framkalle gjensidig medfølelse, en egenskap som ansporer oss til å «be for hverandre». Vi kan ha tro på at dette er gagnlig, for en bønn som blir bedt av ’et rettferdig menneske’ — en som viser tro og blir betraktet som rettskaffen av Gud — utretter mye hos Jehova. (1. Peter 3: 12) Profeten Elia hadde de samme slags svakheter som vi har, men hans bønner var virkningsfulle. Han bad, og det regnet ikke på tre og et halvt år. Da han bad igjen, kom det virkelig regn. — 1. Kongebok 17: 1; 18: 1, 42—45; Lukas 4: 25.
21. Hva klarer vi kanskje å gjøre hvis en trosfelle «blir villedet og kommer bort fra sannheten»?
21 Hva om et medlem av menigheten «blir villedet og kommer bort fra sannheten», det vil si avviker fra rett lære og oppførsel? Ved bibelsk veiledning, bønn og annen hjelp klarer vi kanskje å få ham til å vende om fra sin misgjerning. Hvis vi lykkes, får han nyte godt av Kristi gjenløsningsoffer og blir reddet fra åndelig død og en dom til tilintetgjørelse. Ved å hjelpe overtrederen dekker vi over en mengde av hans synder. Når den irettesatte synderen vender om fra sin urette kurs, angrer og søker tilgivelse, kan vi glede oss over at vi har bidratt til å dekke over hans synder. — Salme 32: 1, 2; Judas 22, 23.
Noe for oss alle
22, 23. Hvilken virkning bør Jakobs ord ha på oss?
22 Det er tydelig at Jakobs brev inneholder noe av verdi for oss alle. Det viser oss hvordan vi skal møte prøvelser, advarer oss mot å favorisere noen og oppfordrer oss inntrengende til å gjøre rettskafne gjerninger. Jakob formaner oss til å holde tungen under kontroll, motstå verdslig påvirkning og jage etter fred. Hans ord bør også gjøre oss tålmodige og få oss til å be.
23 Sant nok ble Jakobs brev opprinnelig sendt til salvede kristne. Men vi bør alle la hans veiledning hjelpe oss til å holde fast ved vår tro. Jakobs ord kan styrke tro som ansporer oss til besluttsom handling i Guds tjeneste. Og dette guddommelig inspirerte brevet bygger opp en varig tro som gjør oss til tålmodige vitner for Jehova og får oss til å be til ham nå i dag, under «Herrens [Jesu Kristi] nærvær».
Hva svarer du?
◻ Hvorfor måtte noen blant de første kristne forandre innstilling og oppførsel?
◻ Hvilken advarsel gir Jakob de rike?
◻ Hvorfor bør vi vise tålmodighet?
◻ Hvorfor bør vi be regelmessig?
[Bilde på side 23]
Noen blant de første kristne måtte formanes til å være mer tålmodige med sine trosfeller
[Bilde på side 24]
De kristne må være tålmodige, vise kjærlighet og be regelmessig
[Bilderettigheter på side 19]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.