Eunike og Lo’is — eksemplariske lærere

Som Jehovas tjenere vet vi at det å gi barna våre en virkningsfull religiøs opplæring, er et alvorlig ansvar. Selv under de beste omstendigheter kan dette være en problemfylt og vanskelig oppgave. Dette er særlig tilfellet når en kristen forelder står overfor denne utfordringen i et hjem som er splittet religiøst sett. Men det er ingen ny situasjon. Bibelen forteller om en mor i det første århundre som var i en slik situasjon.

Familien til en kvinne som het Eunike, bodde i Lystra, en by i Lykaonia i den sørlige delen av det sentrale Lilleasia. Lystra var en liten provinsby som ikke var særlig betydningsfull. Den var en romersk koloni som ble kalt Julia Felix Gemina Lustra, grunnlagt av keiser Augustus for å forhindre at røvere oppholdt seg i området. Eunike var en jødekristen som bodde i et religiøst splittet hjem sammen med sin greske mann, sin sønn, Timoteus, og sin mor, Lo’is. — Apostlenes gjerninger 16: 1—3.

Det var sannsynligvis ikke mange jøder i Lystra, siden Bibelen ikke nevner at det var noen synagoge der, men det fantes et jødisk samfunn i Ikonium, som lå rundt 30 kilometer unna. (Apostlenes gjerninger 14: 19) Så det kan ikke ha vært lett for Eunike å utøve sin tro. Det at Timoteus ikke ble omskåret etter fødselen, har fått noen lærde til å anta at Eunikes mann hadde motsatt seg det.

Eunike var imidlertid ikke alene i sin tro. Det er tydelig at Timoteus fikk opplæring i «de hellige skrifter» både av sin mor og av sin mormor, Lo’is.a Apostelen Paulus gav Timoteus følgende formaning: «Bli du i de ting som du har lært og er blitt overbevist om så du tror på dem, da du vet hvilke personer du har lært dem av, og at du fra den spede barndom av har kjent de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen i forbindelse med Kristus Jesus.» — 2. Timoteus 3: 14, 15.

Opplært fra «den spede barndom av»

Da Paulus sa at Timoteus hadde fått opplæring i ’de hellige skrifter fra den spede barndom av’, mente han tydeligvis fra spedbarnsalderen av. Dette stemmer med betydningen av det greske ordet brẹfos, som vanligvis sikter til en nyfødt. (Jevnfør Lukas 2: 12, 16.) Eunike tok tydeligvis sin gudgitte forpliktelse alvorlig og begynte tidlig å gi Timoteus opplæring som ville hjelpe ham til å vokse opp til å bli en hengiven tjener for Gud. — 5. Mosebok 6: 6—9; Ordspråkene 1: 8.

Timoteus var «blitt overbevist om» sannheten i Skriftene. Ifølge et gresk leksikon betyr det ordet Paulus brukte her, «å være fast overbevist om; å være forvisset om» noe. Det krevde utvilsomt mye tid og iherdige anstrengelser å gi Timoteus en slik fast overbevisning og hjelpe ham til å resonnere over Guds Ord og vise tro på det. Så både Eunike og Lo’is anstrengte seg tydeligvis hardt for å undervise Timoteus i Skriftene. Og for en lønn disse gudfryktige kvinnene fikk! Paulus kunne skrive om Timoteus: «Jeg minnes . . . den tro uten hykleri som er i deg, og som først bodde i din mormor, Lo’is, og din mor, Eunike, men som jeg er viss på også er i deg.» — 2. Timoteus 1: 5.

For en viktig rolle Eunike og Lo’is spilte i Timoteus’ liv! Forfatteren David Read sier angående dette: «Hvis apostelen trodde at det eneste som betydde noe, var Timoteus’ egen opplevelse av omvendelse, ville han ha minnet ham om det med én gang. Men det første han sa om Timoteus’ tro, var at den allerede ’bodde i Lo’is og Eunike’.» Det Paulus sa om Lo’is’, Eunikes og Timoteus’ tro, viser at bibelsk undervisning som blir gitt tidlig av foreldre og også av besteforeldre, ofte er av avgjørende betydning for et barns åndelige framtidsutsikter. Bør ikke det få familiemedlemmer til å tenke alvorlig over hva de gjør for å ivareta dette ansvaret overfor Gud og sine barn?

Det er mulig at Paulus også hadde i tankene det miljøet som Lo’is og Eunike hadde skapt i sitt hjem. Kanskje hadde apostelen besøkt dem i deres hjem under sitt første opphold i Lystra omkring år 47/48. De to kvinnene hadde sannsynligvis gått over til kristendommen på det tidspunktet. (Apostlenes gjerninger 14: 8—20) Kanskje det var de varme og lykkelige forholdene som rådde i dette hjemmet, som påvirket Paulus’ valg av ord da han refererte til Lo’is som Timoteus’ «mormor». Ifølge bibelkommentatoren Ceslas Spicq er det greske ordet som han brukte (mạmme, i motsetning til det klassiske og respektfulle tẹthe), «et barns uttrykk for hengivenhet» for sin mormor, som i denne sammenheng overbringer en «nyanse av fortrolighet og hengivenhet».

Timoteus reiser hjemmefra

Man vet ikke med sikkerhet hva som var Eunikes sivilstand da Paulus besøkte Lystra for andre gang (rundt år 50). Mange bibelforskere mener at hun var enke. Uansett hadde Timoteus, med veiledning fra sin mor og mormor, vokst opp til å bli en kjekk ung mann som kanskje var rundt 20 år på den tiden. Han ble «vel omtalt av brødrene i Lystra og Ikonium». (Apostlenes gjerninger 16: 2) Et ønske om å forkynne det gode budskap om Riket var tydeligvis blitt innplantet i Timoteus’ hjerte, for han tok imot Paulus’ innbydelse til å reise sammen med ham og Silas på deres misjonsreise.

Tenk deg hvordan Eunike og Lo’is følte det da Timoteus skulle reise! De visste at da Paulus første gang besøkte byen deres, var han blitt steinet, og de trodde han var død. (Apostlenes gjerninger 14: 19) Så det kan ikke ha vært lett for dem å la den unge Timoteus reise. De tenkte sannsynligvis på hvor lenge han ville være borte, og om han ville komme trygt tilbake. Men til tross for slike bekymringer oppmuntret hans mor og mormor ham utvilsomt til å ta imot dette spesielle privilegiet som ville gjøre det mulig for ham å tjene Jehova i større grad.

En verdifull lærdom

Vi kan lære mye av å se nærmere på Eunikes og Lo’is’ eksempel. Tro motiverte dem til å gi Timoteus en sunn åndelig oppdragelse. Det modne, stabile eksempel som besteforeldre kan være for sine barnebarn og andre ved sin gudhengivenhet, kan virkelig være til gagn for hele den kristne menighet. (Titus 2: 3—5) Det eksempel Eunike var, kan også minne mødre med ikke-troende ektemenn om det ansvar de har, og den lønn det gir å gi sine barn åndelig opplæring. Å gjøre det kan noen ganger kreve stort mot, spesielt hvis faren ikke er velvillig innstilt til sin kones religiøse oppfatning. Det krever også takt, siden kristne hustruer må respektere sin manns lederskap.

Den tro og selvfornektelse og de anstrengelser som Lo’is og Eunike la for dagen, ble belønnet da de så Timoteus gjøre åndelige framskritt i den grad at han ble en fremragende misjonær og tilsynsmann. (Filipperne 2: 19—22) På samme måte vil det at du underviser dine barn i Bibelens sannhet, kreve tid, tålmodighet og besluttsomhet, men de gode resultater du oppnår, gjør at det er anstrengelsene vel verdt. Mange eksemplariske kristne ungdommer som er blitt undervist i ’de hellige skrifter fra den spede barndom av’ i et religiøst splittet hjem, er til stor glede for sin gudfryktige forelder. Og hvor sant er ikke det ordspråket som sier: ’Hun som fødte en som er vis, skal glede seg.’ — Ordspråkene 23: 23—25.

Apostelen Johannes sa om sine åndelige barn: «Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten.» (3. Johannes 4) De følelser som kommer til uttrykk i disse ordene, deles av mange som har vist seg å være som Eunike og Lo’is, to eksemplariske lærere.

[Fotnote]