Kristi løsepenge — Guds vei til frelse

«Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» — JOHANNES 3: 16.

1, 2. Beskriv den vanskelige situasjonen menneskeslekten har kommet i.

FORESTILL deg at du lider av en sykdom som du med sikkerhet kommer til å dø av hvis du ikke tar en operasjon. Hvordan ville du føle det hvis operasjonen kostet langt mer enn du hadde råd til å betale? Hva om selv de samlede midlene til familien din og vennene dine ikke strakk til? Å komme i en slik livstruende knipe ville være forferdelig!

² Dette illustrerer en situasjon som berører hele menneskeslekten. Våre første foreldre, Adam og Eva, ble skapt fullkomne. (5. Mosebok 32: 4) De hadde utsikter til å leve evig og til å oppfylle Guds hensikt: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere.» (1. Mosebok 1: 28) Men Adam og Eva gjorde opprør mot sin Skaper. (1. Mosebok 3: 1—6) Deres ulydighet førte synd ikke bare over dem selv, men også over deres ufødte etterkommere. Den trofaste mannen Job sa senere: «Hvem kan frambringe en ren av en uren? Ikke én.» — Job 14: 4.

 3. Hvordan har døden spredt seg til alle mennesker?

³ Synden kan derfor sammenlignes med en sykdom som har smittet hver og én av oss, for Bibelen sier at «alle har syndet». Følgene av denne tilstanden er livstruende. Ja, «den lønn synden betaler, er døden». (Romerne 3: 23; 6: 23) Dette er noe ingen av oss kommer utenom. Alle mennesker synder, og derfor dør alle mennesker. Som etterkommere av Adam ble vi født inn i denne vanskelige situasjonen. (Salme 51: 5) Paulus skrev: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Men vi er likevel ikke uten håp om frelse.

Å fjerne synden og døden

 4. Hvorfor kan ikke mennesker fjerne sykdom og død på egen hånd?

⁴ Hva må til for å fjerne synden og dens lønn, døden? Opplagt noe mer enn det et menneske kan skaffe til veie. Salmisten beklaget seg: «Betalingen for et menneskeliv er altfor høy. Det han kunne betale, ville aldri være nok til å holde ham borte fra graven, til å la ham leve for bestandig.» (Salme 49: 8, 9, Today’s English Version) Vi kan nok forlenge livet vårt med noen få år ved hjelp av et sunt kosthold og medisinsk behandling, men ingen av oss kan rette på vår nedarvede syndige tilstand. Ingen av oss kan reversere de ødeleggende virkningene av aldringsprosessen og gi kroppen vår den fullkommenheten som det var Guds opprinnelige hensikt at den skulle ha. Paulus overdrev så visst ikke da han skrev at den menneskelige skapning på grunn av Adams synd «ble lagt under nytteløsheten» — eller «ble fratatt muligheten til å nå sitt mål,» som The Jerusalem Bible gjengir det. (Romerne 8: 20) Men Skaperen har heldigvis ikke overlatt oss til oss selv. Han har truffet tiltak for å fjerne synden og døden én gang for alle. Hvordan?

 5. Hvordan gjenspeiler den Loven som ble gitt til israelittene, stor aktelse for rettferdighet?

⁵ Jehova «elsker rettferdighet og rett». (Salme 33: 5) Den lovsamlingen han gav israelittene, vitner om at han utøver rettferdighet på en likevektig og upartisk måte. En av lovene sier for eksempel at ’liv skal bli gitt for liv’. Hvis en israelitt begikk et mord, måtte han med andre ord bøte med sitt eget liv til gjengjeld for det livet han hadde tatt. (2. Mosebok 21: 23; 4. Mosebok 35: 21) På den måten ble den guddommelige rettferdighets vektskåler brakt i balanse. — Jevnfør 2. Mosebok 21: 30.

 6. a) I hvilken forstand kan Adam kalles en morder? b) Hva slags liv forspilte Adam, og hva slags offer ville kreves for å bringe rettferdighetens vektskåler i balanse?

⁶ Da Adam syndet, ble han en morder. I hvilken forstand? I den forstand at han lot sin syndige tilstand — og dermed døden — gå i arv til alle sine etterkommere. Det er Adams ulydighet som er skyld i at kroppen vår nettopp i dette øyeblikk er i ferd med å forfalle og sakte, men sikkert nærmer seg graven. (Salme 90: 10) Adams synd har også ført til noe enda mer alvorlig. Husk at det Adam forspilte for seg selv og sine etterkommere, ikke var et vanlig liv på 70—80 år. Han forspilte et fullkomment liv — et virkelig, evig liv. Så hvis ’liv skal bli gitt for liv’, hva slags liv ville det da være nødvendig å gi for å tilfredsstille rettferdigheten i dette tilfellet? Det måtte logisk nok være et fullkomment menneskeliv — et liv som i likhet med Adams liv var i stand til å frambringe fullkomment menneskeavkom. Hvis et fullkomment menneskeliv ble frambåret som offer, ville det ikke bare bringe rettferdighetens vektskåler i balanse, men også gjøre det mulig å fjerne synden og dens lønn, døden, for godt.

En løsepenge som dekker over synden

 7. Beskriv betydningen av ordet «løsepenge».

⁷ Det som måtte til for å løskjøpe oss fra synden, blir i Bibelen omtalt som «en løsepenge». (Salme 49: 7) På norsk kan begrepet «løsepenger» sikte til den summen en kidnapper krever i bytte for en person han har bortført. Den løsepengen Jehova har skaffet til veie, har naturligvis ikke noe med en kidnapping å gjøre. Men tanken om å betale en sum er den samme. Ja, verbalformen av det hebraiske ordet som er oversatt med «løsepenge», betyr bokstavelig «å dekke». For å sone for synd må løsepengen svare nøyaktig til det den skal dekke — Adams fullkomne menneskeliv.

 8. a) Beskriv prinsippet om gjenkjøp. b) Hvilken anvendelse får prinsippet om gjenkjøp på oss som syndere?

⁸ Dette er i harmoni med et prinsipp som kommer til uttrykk i Moseloven — prinsippet om gjenkjøp. Hvis en israelitt ble rammet av fattigdom og solgte seg som slave til en ikke-israelitt, kunne en slektning gjenkjøpe (eller løskjøpe) ham ved å betale en sum som ble ansett for å tilsvare slavens verdi. (3. Mosebok 25: 47—49) Bibelen sier at vi som ufullkomne mennesker er «slaver for synden». (Romerne 6: 6; 7: 14, 25) Hva må til for å gjenkjøpe oss? Som vi har sett, krever tapet av et fullkomment menneskeliv at det blir betalt et fullkomment menneskeliv — verken mer eller mindre.

 9. Hvordan har Jehova truffet tiltak for å dekke over synd?

⁹ Vi mennesker blir jo født ufullkomne. Ingen av oss tilsvarer Adam, så ingen av oss kan betale den løsepengen som rettferdigheten krever. Som vi nevnte innledningsvis, er det som om vi har en livstruende sykdom og ikke har råd til å betale for den operasjonen som kan gjøre oss friske. Ville vi ikke i en slik situasjon være takknemlige hvis noen kom oss til unnsetning og dekket kostnadene? Det er nettopp det Jehova har gjort. Han har truffet tiltak for å løskjøpe oss fra synden én gang for alle. Ja, han er villig til å gi oss det vi aldri ville ha hatt råd til å skaffe oss på egen hånd. Hvordan? Paulus skrev: «Den gave Gud gir, er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre.» (Romerne 6: 23) Johannes beskrev Jesus som «Guds Lam som tar bort verdens synd». (Johannes 1: 29) La oss se hvordan Jehova brukte sin elskede Sønn for å betale løsepengen.

«En tilsvarende løsepenge»

10. Hvordan gikk det til at profetiene om en «ætt» utpekte Josef og Maria?

¹⁰ Like etter opprøret i Eden kunngjorde Jehova at han hadde til hensikt å frambringe en «ætt» som skulle løskjøpe menneskeheten fra synden. (1. Mosebok 3: 15) Gjennom en rekke åpenbaringer gjorde Jehova kjent hvilken slektslinje som skulle frambringe denne ætten. Med tiden utpekte disse åpenbaringene Josef og Maria, et forlovet par som bodde i Palestina. I en drøm fikk Josef vite at Maria var gravid ved hellig ånd. Engelen sa: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» — Matteus 1: 20, 21.

11. a) Hvordan ordnet Jehova med at hans Sønn ble født som et fullkomment menneske? b) Hvorfor var Jesus i stand til å skaffe til veie «en tilsvarende løsepenge»?

¹¹ Dette var slett ikke noe vanlig svangerskap, for Jesus hadde hatt en førmenneskelig tilværelse i himmelen. (Ordspråkene 8: 22—31; Kolosserne 1: 15) Hans liv var ved Jehovas mirakuløse kraft blitt overført til Marias morsliv, noe som gjorde det mulig for denne Guds elskede Sønn å bli født som menneske. (Johannes 1: 1—3, 14; Filipperne 2: 6, 7) Jehova ledet det hele slik at Jesus ikke ble tilflekket av Adams synd. Jesus ble tvert imot født fullkommen. Derfor var han i besittelse av det Adam hadde forspilt — et fullkomment menneskeliv. Endelig et menneske som kunne dekke over synden! Og det var nettopp det Jesus gjorde den 14. nisan i år 33. På denne historiske dagen ble han drept av sine motstandere, og derved skaffet han til veie «en tilsvarende løsepenge». — 1. Timoteus 2: 6.

Verdien av et fullkomment menneskeliv

12. a) Beskriv den avgjørende forskjellen mellom Jesu død og Adams død. b) Hvordan er Jesus blitt en «Evig Far» for lydige mennesker?

¹² Det er en forskjell mellom Jesu død og Adams død — en forskjell som understreker verdien av løsepengen. Adams død var fortjent, for han var med overlegg ulydig mot sin Skaper. (1. Mosebok 2: 16, 17) Jesu død var derimot fullstendig ufortjent, for «han begikk ingen synd». (1. Peter 2: 22) Så da Jesus døde, hadde han noe av enormt stor verdi som synderen Adam ikke hadde ved sin død — retten til fullkomment menneskeliv. Derfor hadde Jesu død verdi som offer. Da han steg opp til himmelen som åndeperson, frambar han verdien av sitt offer for Jehova. (Hebreerne 9: 24) Ved å gjøre det kjøpte Jesus den syndige menneskehet og ble dens nye Far, en erstatning for Adam. (1. Korinter 15: 45) Jesus blir med god grunn kalt «Evig Far». (Jesaja 9: 6) Tenk på hva dette betyr! Adam, en syndig far, spredte død til alle sine etterkommere. Jesus, en fullkommen Far, bruker verdien av sitt offer for å skjenke lydige mennesker evig liv.

13. a) Illustrer hvordan Jesus slettet den gjelden Adam stiftet. b) Hvorfor dekker ikke Jesu offer over våre første foreldres synd?

¹³ Men hvordan kunne bare ett menneskes død dekke over manges synder? (Matteus 20: 28) I en artikkel for noen år siden illustrerte vi løsepengen på denne måten: «Forestill deg en stor fabrikk med mange hundre ansatte. En uhederlig direktør tapper bedriften for midler så den går konkurs, og fabrikken må stenge portene. Flere hundre står nå uten arbeid og kan ikke betale regningene sine. Deres ektefeller og barn, ja, også deres kreditorer må lide på grunn av den ene mannens uhederlighet. Så dukker det opp en rik velgjører som betaler bedriftens gjeld og gjenåpner fabrikken. Ved at den ene gjelden blir betalt, blir også problemene løst for de mange ansatte, deres familier og kreditorer. Men får den første direktøren del i den nye velstanden? Nei, han sitter i fengsel og har mistet arbeidet sitt for godt. Når Adams ene gjeld blir strøket, er det likeledes til gagn for millioner av hans etterkommere — men ikke for Adam.»

14, 15. Hvorfor kan vi si at Adam og Eva syndet med overlegg, og hvordan er vår situasjon forskjellig fra deres?

¹⁴ Dette er rett og rimelig. Husk at Adam og Eva syndet med overlegg. De valgte å være ulydige mot Gud. Vi, derimot, blir født i synd. Vi har ikke noe valg. Uansett hvor hardt vi anstrenger oss, kan vi ikke helt og holdent unngå å synde. (1. Johannes 1: 8) Til tider kan vi føle oss som Paulus, som skrev: «Når jeg ønsker å gjøre det som er rett, er det onde til stede hos meg. Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske!» — Romerne 7: 21—24.

¹⁵ På grunn av løsepengen har vi likevel håp. Jesus er den ætt som Gud har gitt løfte om, og ved hjelp av ham «skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg». (1. Mosebok 22: 18; Romerne 8: 20) Jesu offer baner veien for strålende muligheter for dem som viser tro på ham. La oss se på noen av disse.

Det gagn vi har av Kristi løsepenge

16. Hvilket gagn kan vi nå ha av Jesu løsepenge, trass i vår syndige tilstand?

¹⁶ Bibelskribenten Jakob påpeker at «vi snubler alle mange ganger». (Jakob 3: 2) Men på grunn av Kristi løsepenge kan vi få tilgivelse for våre feil. Johannes skriver: «Hvis noen . . . begår en synd, har vi en hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig. Og han er et sonoffer for våre synder.» (1. Johannes 2: 1, 2) Vi kan naturligvis ikke innta en likegyldig holdning til synd. (Judas 4; jevnfør 1. Korinter 9: 27.) Men hvis vi feiler, kan vi utøse vårt hjerte for Jehova, i tillit til at han er «rede til å tilgi». (Salme 86: 5; 130: 3, 4; Jesaja 1: 18; 55: 7; Apostlenes gjerninger 3: 19) Løsepengen hjelper oss derfor til å tjene Gud med en ren samvittighet, og den gjør det mulig for oss å nærme oss ham i bønn i Jesu Kristi navn. — Johannes 14: 13, 14; Hebreerne 9: 14.

17. Hvilke framtidige velsignelser er det mulig å få del i på grunn av løsepengen?

¹⁷ Kristi løsepenge baner veien for oppfyllelsen av Guds hensikt — at lydige mennesker skal leve evig i et paradis på jorden. (Salme 37: 29) Paulus skrev: «Uansett hvor mange Guds løfter er, så er de blitt ja ved hjelp av ham [Jesus].» (2. Korinter 1: 20) Sant nok har døden «hersket som konge». (Romerne 5: 17) Men løsepengen utgjør et grunnlag for at Gud kan utslette denne «siste fiende». (1. Korinter 15: 26; Åpenbaringen 21: 4) Jesu løsepenge kan i tillegg være til gagn for dem som er døde. «Den time kommer,» sa Jesus, «da alle de som er i minnegravene, skal høre hans [Jesu] røst og komme ut.» — Johannes 5: 28, 29; 1. Korinter 15: 20—22.

18. Hvilken tragisk virkning har synden hatt på menneskene, og hvordan skal dette bli opphevet i Guds nye verden?

¹⁸ Tenk så glederikt det vil være å få oppleve livet slik det var meningen at det skulle være — fritt for de bekymringene som tynger oss i dag! Synden har ikke bare brakt oss i et uharmonisk forhold til Gud, men også til vårt eget sinn og hjerte og til vår egen kropp. Når det gjelder Guds nye verden, lover imidlertid Bibelen at «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’». Fysiske og mentale sykdommer vil ikke lenger hjemsøke menneskene. Hvorfor ikke? Jesaja svarer: «Folket som bor i landet, vil ha fått sin misgjerning tilgitt.» — Jesaja 33: 24.

Løsepengen — et uttrykk for kjærlighet

19. Hvordan bør hver enkelt av oss reagere på Kristi løsepenge?

¹⁹ Det var kjærlighet som fikk Jehova til å utsende sin elskede Sønn. (Romerne 5: 8; 1. Johannes 4: 9) Det var også kjærlighet som fikk Jesus til å «smake døden for hvert menneske». (Hebreerne 2: 9; Johannes 15: 13) Med god grunn skrev Paulus: «Kristi kjærlighet tvinger oss . . . han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og ble oppreist.» (2. Korinter 5: 14, 15) Hvis vi verdsetter det Jesus har gjort for oss, reagerer vi positivt. Det er jo løsepengen som gjør det mulig for oss å bli utfridd av døden! Vi ønsker så visst ikke å antyde ved våre gjerninger at vi anser Jesu offer for å være av alminnelig verdi. — Hebreerne 10: 29.

20. Hva er noe av det vi må gjøre for å holde Jesu «ord»?

²⁰ Hvordan kan vi vise dyptfølt verdsettelse av løsepengen? Like før Jesus ble arrestert, sa han: «Hvis noen elsker meg, vil han holde mitt ord.» (Johannes 14: 23) Jesu «ord» innbefatter hans befaling om at vi nidkjært må være med på å utføre oppdraget: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem.» (Matteus 28: 19) For å være lydige mot Jesus må vi også vise våre åndelige brødre kjærlighet. — Johannes 13: 34, 35.

21. Hvorfor bør vi være til stede ved feiringen av minnehøytiden den 1. april?

²¹ En av de beste måtene vi kan vise vår verdsettelse av løsepengen på, er å være til stede ved høytiden til minne om Kristi død, som i år blir holdt den 1. april.a Dette hører også med til Jesu «ord», for da han innstiftet denne feiringen, befalte han sine etterfølgere: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Lukas 22: 19) Når vi er med på denne svært viktige begivenheten og nøye gir akt på alt det Kristus har befalt, viser vi at vi er fast overbevist om at Jesu løsepenge er Guds vei til frelse. Ja, «det er ikke frelse i noen annen». — Apostlenes gjerninger 4: 12.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvorfor kan ikke mennesker gjøre soning for sin syndige tilstand?

◻ På hvilken måte er Jesus «en tilsvarende løsepenge»?

◻ Hvordan brukte Jesus sin rett til fullkomment menneskeliv til gagn for oss?

◻ Hvilke velsignelser får menneskene del i på grunn av Kristi løsepenge?

[Bilde på side 15]

Bare et fullkomment menneske — som tilsvarte Adam — kunne bringe rettferdighetens vektskåler i balanse

[Bilde på side 16]

Ettersom Jesus hadde retten til fullkomment menneskeliv, hadde hans død verdi som offer