Bør du se ting i et videre perspektiv?

ETTER et kraftig jordskjelv i byen Kobe i det vestlige Japan var selvoppofrende frivillige arbeidere raskt på pletten for å hjelpe innbyggerne. Men da et hjelpeteam med leger bad om medisinske forsyninger, ble de hånlig avvist av en person hos byens helsemyndigheter. Denne tjenestemannen, som også var direktør ved et stort kommunalt sykehus, ønsket at de sårede skulle bringes til sykehusene i Kobe i stedet for at legene skulle gi dyre injeksjoner og intravenøse væsker ved nødhjelpssentrene. Til slutt fikk legene sin anmodning innvilget, men tjenestemannens opprinnelige steile holdning og tilsynelatende manglende medlidenhet førte til omfattende kritikk.

Kanskje du selv har opplevd en lignende steil holdning fra en myndighetsperson. Eller du har kanskje gjort deg skyld i det samme selv. Kan du med fordel utvikle et videre perspektiv?

Prøv å se hele bildet

Det er vanlig at mennesker ser på saker fra bare én synsvinkel, eller bare fra ett synspunkt, og på den måten får de begrenset klarsyn og forståelse av saker. Årsaken til det er ofte slike faktorer som utdannelse, livserfaring og bakgrunn. Man kan ta klokere avgjørelser når man anstrenger seg for å få et mer fullstendig bilde av saken. Hvis du for eksempel skulle over et travelt veikryss uten lysregulering, ville det da være klokt bare å se rett fram? Selvsagt ikke! På lignende måte kan det å ha et utvidet perspektiv og se hele bildet i en sak være til stor hjelp når det gjelder å ta avgjørelser og å handle på en ansvarsfull måte. Det kan til og med redde liv.

Sannsynligvis kan vi alle gjøre forbedringer her. Spør deg selv: På hvilke områder kan jeg med fordel bli mer vidsynt, se ting i et videre perspektiv?

Ditt syn på andre mennesker

Hva ser du når du betrakter andre mennesker? Har du en tendens til å se svart-hvitt på det andre sier eller gjør, som om det ikke fantes andre farger eller nyanser? Blir kommentarer fra andre enten komplimenter eller fornærmelser? Er det slik at andre enten har helt rett eller tar fullstendig feil? En som ser det på den måten, kan sammenlignes med en fotograf som overser den store variasjonen av strålende farger og nyanser som finnes i et høstlandskap, som om det bare fantes svart-hvitt bilder. Eller er du tilbøyelig til å fokusere på de negative sidene ved en annens personlighet, lik en turist som lar gleden over et vakkert landskap bli ødelagt bare fordi noen som har besøkt stedet før, har kastet fra seg noe søppel? — Jevnfør Forkynneren 7: 16.

Vi kan lære mye ved å tenke over hvordan Jehova ser på feil som vi mennesker begår. Selv om han er klar over menneskenes mange svakheter og ufullkommenheter, velger han å ikke fokusere på eller dvele ved dem. Den takknemlige salmisten bemerket: «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, . . . Jehova, hvem kunne da bli stående?» (Salme 130: 3) Jehova er villig til å fjerne overtredelser langt bort fra angrende syndere, ja i sitt storsinn slette dem ut, slik at det ikke blir noen plett på vårt forhold til ham. (Salme 51: 1; 103: 12) Jehova sa om kong David, som tidligere hadde begått alvorlige synder med Batseba, at han var en mann «som vandret etter [ham] av hele sitt hjerte ved bare å gjøre det som var rett i [hans] øyne». (1. Kongebok 14: 8) Hvordan kunne Gud omtale David på denne måten? Det var fordi han fokuserte på de gode egenskapene til den angrende David. Han tok i betraktning alle faktorer som hadde betydning, og valgte å fortsette å vise barmhjertighet overfor sin tjener.

Kristus Jesus gjenspeilte på en fullkommen måte Jehovas vide perspektiv på andres utilstrekkelighet. (Johannes 5: 19) Når Jesus opplevde apostlenes utilstrekkelighet, var han barmhjertig og forståelsesfull. Han var klar over at ufullkomne mennesker har et ’svakt kjød’, selv når ’ånden er ivrig’. (Matteus 26: 41) Siden Jesus var klar over dette, kunne han takle disiplenes feil og svakheter på en tålmodig og forståelsesfull måte. Han la ikke vekt på deres feil, men fokuserte heller på deres gode egenskaper.

Ved en anledning sa Jesus til apostlene, etter å ha korrigert dem fordi de hadde diskutert hvem av dem som syntes å være størst: «Men det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» (Lukas 22: 24—30) Ja, til tross for apostlenes mange feil husket Jesus dem for deres trofasthet og deres kjærlighet til ham. (Ordspråkene 17: 17) Jesus hadde tillit til hva de kunne og kom til å gjøre, så han inngikk en pakt om et rike med dem. Ja, ’Jesus elsket sine disipler inntil enden’. — Johannes 13: 1.

Hvis andres personlige særegenheter og feil lett irriterer deg, så forsøk å være som Jehova og Jesus. Forsøk å se tingene i et videre perspektiv og å ta alle faktorene i betraktning. Ved å se ting i det rette perspektiv vil det være enklere for deg å sette pris på og være glad i brødrene dine.

Når det gjelder å gi i materiell forstand

Det privilegium det er å gi, er en glede de kristne har. Men bør vi nøye oss med å gi på bare én måte, for eksempel ved å delta i felttjenesten? (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Trenger vi å få et videre perspektiv her og også tenke på andres fysiske behov og deres ve og vel? Naturligvis forstår alle kristne at det er av største betydning å gi i åndelig forstand. (Johannes 6: 26, 27; Apostlenes gjerninger 1: 8) Men hvor viktig det enn er å gi i åndelig forstand, så må vi ikke forsømme å gi i materiell forstand. — Jakob 2: 15, 16.

Når vi mediterer over presserende behov som våre åndelige brødre har i vår egen menighet og verden over, kan vi bedre se hva vi kan gjøre for å hjelpe dem. Når de som er i stand til det, deler sjenerøst med andre, finner det sted en utjevning. På denne måten blir behovene til alle brødrene ivaretatt. En kristen eldste sa det på denne måten: «Hvis det oppstår behov i én del av verden, vil brødre i en annen del av verden hjelpe dem. Hvis ikke de har mulighet til å hjelpe, så vil brødre andre steder gjøre det. På den måten ivaretas våre brødres behov over hele verden. Det verdensomfattende brorskapet er virkelig enestående.» — 2. Korinter 8: 13—15; 1. Peter 2: 17.

En kristen søster ønsket svært gjerne å overvære et av de internasjonale stevnene i Øst-Europa, men hennes situasjon tillot ikke det. Men hun fikk vite at brødrene i Øst-Europa hadde stort behov for bibler, så hun sendte et bidrag som kunne brukes til det, gjennom noen som skulle på stevnet. Ved å dele med brødrene i et annet land erfarte hun lykken ved å gi. — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Hvis du blir mer vidsynt, kan du kanskje gi et enda større bidrag til det verdensomfattende bibelske undervisningsarbeidet, som stadig vokser i omfang. Det vil være til glede for deg og andre. — 5. Mosebok 15: 7; Ordspråkene 11: 24; Filipperne 4: 14—19.

Når du gir veiledning

Når vi må gi våre åndelige brødre veiledning eller irettesettelse, vil det at vi resonnerer på en gjennomtenkt og vel overveid måte, hjelpe oss til å vinne deres respekt og til å gi dem virkningsfull hjelp. Det er altfor lett å fokusere på noen få fakta og så trekke en forhastet og ensidig konklusjon. Hvis vi gjør det, gir vi inntrykk av at vi er trangsynte eller til og med har et lukket sinn, akkurat som de religiøse lederne på Jesu tid som likte å tynge andre med endeløse regler. (Matteus 23: 2—4) Hvis vi på den annen side unngår ytterligheter og gir råd som er grunnfestet på bibelske prinsipper, og dermed gjenspeiler Jehovas rettferdige tenkemåte og er likevektige og barmhjertige, vil det være mye lettere for andre å ta imot og følge våre råd.

For noen år siden var det noen unge brødre fra forskjellige menigheter som møttes for å drive med sport. Dessverre utviklet det seg en konkurranseånd blant dem, som igjen førte til en hard ordbruk. Hvordan taklet de lokale eldste dette problemet? De forstod at unge har behov for avkobling og anbefalte dem derfor ikke å stoppe det hele. (Efeserne 5: 17; 1. Timoteus 4: 8) I stedet gav de alvorlige, men rimelige advarsler om hva konkurranseånd kunne føre til. De kom også med praktiske forslag, som å ha ansvarsfulle voksne til stede. Ungdommene satte pris på likevekten og visdommen bak veiledningen og reagerte positivt. Dessuten økte deres respekt og hengivenhet for de eldste.

Anstreng deg for å se ting i et videre perspektiv

Selv om du ikke bevisst eller med hensikt har fordommer, vil det allikevel kreve besluttsomhet å bli mer vidsynt. Når du studerer Guds Ord, bør du meditere, slik at du får tak i og verdsetter Jehovas måte å tenke på. (Salme 139: 17) Prøv å forstå de underliggende prinsippene og begrunnelsen for uttalelser som står i Bibelen, og bestreb deg på å vurdere tingene slik Jehova gjør. Det vil være i harmoni med Davids bønn: «Gjør meg kjent med dine veier, Jehova; lær meg dine stier. Få meg til å vandre i din sannhet og lær meg.» — Salme 25: 4, 5.

Når du antar et videre perspektiv, vil du bli velsignet. Én følge av å ha et vidt perspektiv er at du får ord på deg for å være likevektig og forståelsesfull. Du vil bli i stand til å reagere på en mer rimelig og forståelsesfull måte når du hjelper til i forskjellige situasjoner. Dette vil igjen bidra til enestående enhet og harmoni i det kristne brorskapet.

[Bilde på side 12]

En gavmild giver hjelper andre, bringer seg selv glede og behager vår himmelske Far